<p>Lykke. Den gamle toglinjen strekker seg over elleve kilometer forbi fem landbyer, som hver har fått sin egen paviljong. Denne trappen er den siste og henter sin form fra en firkløver.</p>

Lykke. Den gamle toglinjen strekker seg over elleve kilometer forbi fem landbyer, som hver har fått sin egen paviljong. Denne trappen er den siste og henter sin form fra en firkløver.

Norsk arkitektkontor har gjort gammel fransk jernbanelinje til tursti

Tekst

Vil du få varsel hver gang Stine Engen publiserer noe?

Du bestemmer selv hvor ofte, og kan skru av varselet når som helst.

Avbryt

Store deler er bygget i stål, som et nikk til de gamle togskinnene.

Langs en gammel jernbanelinje i franske Alsace vil Reiulf Ramstad Arkitekter gjøre det lettere å komme seg rundt og se utsikten. Litt for turistenes skyld, men mest for de lokale.

Fakta: Chemin des Carrières

Hvor: Rosheim, Frankrike

Hva: Omdannelse av gammel toglinje

Lengde: 11 km

Klient: Communauté de Communes des Portes de Rosheim

Kostnad: 40,7 millioner kroner

Ferdigstilt: 2019

– I en global tid skjer det en enorm fraflytting fra landområder inn til byene. Men likevel er det ikke tatt ordentlig tak i hvordan folk ikke bare blir et sted, men kanskje flytter dit, sier Reiulf Ramstad (57), arkitekt og grunnlegger av Reiulf Ramstad Arkitekter.

Kontoret har omdannet den gamle toglinjen mellom Rosheim og Saint–Nabor nordøst i Frankrike til en vandre- og sykkelsti med paviljonger og installasjoner. Området er kjent for sine gode viner, og med en sentral plassering på kontinentet er det en region som blir stadig mer interessant, kanskje også for tilflyttere, tror Ramstad.

Den nye stien har derfor en dobbel funksjon: Den skal knytte de små landsbyene i området sammen, og den skal lokke til seg tilreisende.

Nye veier. Toglinjen, som har vært stengt i mange år, ble opprinnelig bygget for å frakte stein fra et steinbrudd ned gjennom små landsbyer i området. I senere tid har bilen overtatt transporten mellom landsbyene og samtidig gjort det vanskelig å bevege seg i området til fots.

<p>Lokale turister. Stien åpnet 6. oktober 2019, til stor begeistring fra de lokale, forteller arkitektene. Prosjektet er mest til lokalbefolkningen, men turister er også velkomne til å inspisere veien og landskapet i Alsace.</p>

Lokale turister. Stien åpnet 6. oktober 2019, til stor begeistring fra de lokale, forteller arkitektene. Prosjektet er mest til lokalbefolkningen, men turister er også velkomne til å inspisere veien og landskapet i Alsace.

En hvil? Benkene og møblene langs veien er laget av stål og tre fra lokale produsenter.

Sirkulær økonomi. Stålet er et nikk til de gamle togskinnene som mange steder har fått ligge. En del av det gamle metallet har arkitektene likevel solgt til en stålfabrikk for å få mer penger til prosjektet.

– Noen av dem som bor i landsbyene, har ikke vært 200 meter ut i terrenget fra der de bor, fordi det ikke har vært tilgjengelig, sier Ramstad.

Fakta: Reiulf Ramstad Arkitekter

Norsk arkitektkontor som bygger i urbane og rurale områder i Norge og i økende grad i utlandet.

reiulframstadarchitects.com

Den nye stien binder fem landsbyer sammen over elleve kilometer, og man kan sykle eller gå. Hver landsby langs veien er markert med en egen paviljong som skal fremheve dens særegenhet. Én fører en liten elv inn i landsbyen igjen, mens en annen er bygget på en gammel togstasjon. Benkene og møblene langs stien er bygget i tre og stål fra lokale produsenter, ellers er store deler av stien bygget i stål – et nikk til de gamle togskinnene.

Stiens siste paviljong er en steil trapp som leder opp til et platå med panoramautsikt over åsene og vingårdene. Der oppe vil oppmerksomme kikkere også legge merke til at selve trappen er formet som en firkløver, for lykkens skyld.

<p>Ut av mørket. Porten markerer utgangen fra en mørk skog, hvor man plutselig kommer ut i et åpent landskap.</p>

Ut av mørket. Porten markerer utgangen fra en mørk skog, hvor man plutselig kommer ut i et åpent landskap.

Gammelt stål

Selv om flere av de gamle togskinnene er beholdt for å gi stedet en historisk tilknytning, ble en del av stålet også solgt til en jernfabrikk.

– I en sirkulær økonomi er det viktig at man gjenbruker, og så kunne vi også bruke det gamle stålet til å finansiere byggekostnadene, sier Ramstad.

– Det som er viktig nå, er at vi går inn og ser på hva som er mulighetene til et sted. Hvordan kan vi gjøre det som har ligget der lenge, samtidig og kult? I en sånn tankegang får arkitektene en helt annen rolle som kunnskapsperson, ikke bare som noen som skal tegne dører og vinduer, men som skal ta vare på det som finnes.

*(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Informasjonskapsler og personvern

Dagens Næringsliv er ansvarlig for dataene du oppgir og dataene vi samler om dine besøk på DN.no. Vi bruker informasjonskapsler og dine data til å analysere og forbedre tjenestene, og til å tilpasse annonser og deler av innholdet du ser og bruker. Dersom du er innlogget, kan du endre dine innstillinger for personvern.

Les mer Ok, jeg skjønner