Fjellfiolen

Tekst
PÅ TOPPEN. Rabothytta i Nordland er den høyest beliggende turisthytta i Nord-Norge

PÅ TOPPEN. Rabothytta i Nordland er den høyest beliggende turisthytta i Nord-Norge

Rabothytta, Turistforeningens hytte nummer 500, troner på Nord-Norges tak.

Fakta: RABOTHYTTA

Beliggenhet Ved Okstindan, Hemnes kommune i Nordland.
Arkitekt Jarmund/Vigsnæs Arkitekter.
Pris 10 millioner kroner.
Eier Hemnes Turistforening Nordland.
Areal 200 m²  ◆ Ferdigstilt 2014

KLAR TIL BRUK. 16. august åpnes Rabothytta. Denne regnes som en av Norges råeste turisthytter

– Det var jo egentlig en vill idé å sette i gang et så ambisiøst prosjekt for en forening med 300 medlemmer, sier styreleder Svein Arne Brygfjeld i Hemnes Turistforening Nordland.

Syv år, ti millioner kroner og hundrevis av dugnadstimer etter planleggingen startet kan Hemnes Turistforening i Nordland klippe snoren på Rabothytta, en turisthytte utenom det vanlige, tegnet av Jarmund/Vigsnæs Arkitekter, 16. august. 

Turistforeningen hadde en tomt med byggetillatelse 1200 meter over havet, tett inntil fjellmassivet Okstindan og Okstindbreen. Været der er ekstremt, det samme er utsikten. Her er det et spektakulært panorama mot Helgelandskysten, og snur du deg ser du de høye tindene og Nord-Norges høyeste topp, Oksskolten – 1916 meter over havet.

– Dette forpliktet. Vi ville lage noe ekstraordinært. Noe spektakulært. Vi synes folket fortjente å få noe skikkelig tilbake og som kan lokke alle til fjells, sier Brygfjeld.

 

TAR NATUREN INN

Jarmund/Vigsnæs Arkitekter i Oslo sikret seieren i kampen om å utforme den lokale turistforeningens fjellfort.

– Vi har tatt utgangspunkt i landskapet og utsikten. Det var viktig for oss å ta naturen inn i hytta, sier Ane Sønderaal Tolfsen i Jarmund/Vigsnæs Arkitekter.

Sammen med Alessandra Kosberg har hun jobbet med prosjektet de siste tre årene.

Fakta: JARMUND/VIGSNÆS ARKITEKTER

Norsk arkitektfirma etablert i 1996 av Håkon Vigsnæs og Einar Jarmund.
Kontorer i Oslo og har 18 ansatte.
Jobber med prosjekter innen hele det arkitektoniske feltet, hovedsakelig med oppdrag i Norge, men også i andre europeiske land og USA.

Mot sørøst og nordvest er det to generøse vindusflater med formidabel utsikt. Vinduene er levert av en lokal produsent fra Hemnesberget, og har sikkerhetsglass og aluminiumskledning for å tåle orkanvind og det ekstreme klimaet ved breen.

– Vi har prøvd å bruke kortreiste høykvalitetsmaterialer der vi kan. Det er samme kledning, av tettvokst gran, både på veggene ute og inne i fellesarealene. Da får man oppleve naturen inne, sier arkitekt Ane Sønderaal Tolfsen.

Tømmeret var en gave fra lokale skogeiere, og materialene er skjært på en sag i nærheten. Ytterveggene er ubehandlede, og skal være vedlikeholdsfri i 50 år. På soverommene er det lysere toner og materialer.

NATUREN I FANGET. – Vi har tatt utgangspunkt i landskapet og utsikten. Det var viktig for oss å ta naturen inn i hytta, sier Ane Sønderaal Tolfsen i Jarmund/Vigsnæs Arkitekter

NATUREN I FANGET. – Vi har tatt utgangspunkt i landskapet og utsikten. Det var viktig for oss å ta naturen inn i hytta, sier Ane Sønderaal Tolfsen i Jarmund/Vigsnæs Arkitekter

FJELLFRELST FRANSKMANN

Hytta har fått navnet etter den franske breforskeren, fjellklatreren og norgesvennen Charles Rabot (1846-1944). På 1880-tallet var han ofte å se i fjellet i Hemnes og Rana, og har tidligere fått en brearm oppkalt etter seg.

I løpet av 2014 passerer Den Norske Turistforening 500 hytter, 11 hytter ferdigstilles omtrent parallelt. Hvilken skulle da få bli nummer 500? Rabothytta ble stemt frem på foreningens landsmøte. Og hvordan feirer man dette? 500 Flax-lodd til Rabothytta, samt 500 Kvikk Lunsj og havregrøtpakker til de første som bruker hytta, selvfølgelig.

– Det er ikke annet enn veldig imponerende at en så liten forening har fått til dette. Rabothytta er et fremtidsrettet, arkitektonisk merke som vil tiltrekke seg besøkende fra både inn- og utland, sier generalsekretær Nils Øverås i Den Norske Turistforening.

1. NÆRT OG NATURLIG. Det er tatt i bruk kortreiste høykvalitetsmaterialer. Kledningen er av lokal, tettvokst gran. <br>2. PANORAMA. Hytta ligger tett inntil fjellmassivet Okstindan og Okstindbreen. I tillegg har man utsikt mot Helgelandskysten.<br>3. VINDVINDU. Mot sørøst og nordvest er det to store vindusflater. Vinduene er spesialbestilt for å tåle orkanvind og det ekstreme klimaet ved breen

1. NÆRT OG NATURLIG. Det er tatt i bruk kortreiste høykvalitetsmaterialer. Kledningen er av lokal, tettvokst gran. <br>2. PANORAMA. Hytta ligger tett inntil fjellmassivet Okstindan og Okstindbreen. I tillegg har man utsikt mot Helgelandskysten.<br>3. VINDVINDU. Mot sørøst og nordvest er det to store vindusflater. Vinduene er spesialbestilt for å tåle orkanvind og det ekstreme klimaet ved breen

BULDREVEGG OG BIKKJEROM

Rabothytta er ubetjent, og åpen hele året. På hyttas 200 kvadratmeter er plassen utnyttet til det maksimale. Det er tilsammen 30 sengeplasser fordelt på seks soverom, hvor ett er tilrettelagt for gjester med firbente turvenner. Utenom dette er det sovehems, to stuer og kjøkken med oppvarming fra ved og strøm fra solcellepanelene.

– Hytta tilpasset alt fra en liten familie til en stor gruppe. Siden det ofte blåser orkan i kastene er alle fasiliteter innendørs, og blir man værfast er det også en egen buldrevegg man kan slå seg løs i inne, sier Brygfjeld i Hemnes Turistforening.

For foreningen har det vært en lang tur for å nå toppen og målet. Alt fra kronerulling, sponsorjakt og en byggeplass uten infrastruktur til ekstreme værforhold for arbeidere og dugnadsfolk har skapt utfordringer.

– Nå har hyttedrømmen gått i oppfyllelse, og tusenvis kan få nyte godt av Rabothytta i flere generasjoner fremover, sier Brygfjeld.

Les mer fra D2 her.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å gi deg en best mulig brukeropplevelse på DN.no. Disse brukes til analyseformål, produktforbedringer samt tilpasning av annonser og innhold. Les mer om informasjonskapsler og hvordan vi behandler personopplysninger på våre personvernsider.

Les mer Lukk