Kartverkets nye geodetisk jordobservatorium på Svalbard er tegnet av arkitektfirmaet LPO.

– Det var flere ting som var avgjørende for utformingen, sier arkitekt Ingvild Sæbu Vatn (37) på telefon fra Longyearbyen.

Blant annet måtte de store antennene stå med en gitt avstand fra hverandre, i en bestemt vinkel, og snødrivet i området ble analysert inngående og begrunnet byggets form. Et sårbart fugleområde måtte også tas med i betraktningen.

– Arealplanen hadde strenge krav til å ikke forstyrre fuglelivet. Derav kom disse gangbanene mellom byggene. Det er samtidig praktisk for dem som arbeider der å slippe å gå utendørs, men det var først og fremst for å ikke forstyrre fuglene, sier Vatn.

Den skjulte trussel

79° nord, på Brandalpynten utenfor Ny-Ålesund, ligger det futuristiske bygget, som tatt ut av en «Star Wars»-film. Hele bygningen er i massivtre og ligger som et kors i terrenget. Konstruksjonen står på stålpæler, som går ned i permafrosten i bakken.

De lange gangene i bygningskroppen svever over snøen, og i hver ende av de lange armene står de to antennene. Vind, snø og det klimatiske trykket har diktert formen. For at snøen ikke skal fonne seg foran inngangspartiet og fokke seg under bygningskroppen, var det avgjørende at forskningsstasjonen ble utformet akkurat slik.

– Dette er en arktisk ørken med lite nedbør, hvorav det som kommer, fraktes sidelengs. Vi har jobbet med formen, slik at når det blåser, blir snøen blir spylt vekk fra inngangen, sier Vatn.

Bygget er isolert med en vann- og vindtett duk og kledd med ubehandlet panel i gran. Siden konstruksjonen er i tre, ønsket arkitektene også en trekledning, som et utvendig relieff mot elementene. I motsetning til i vanlige bygg, er vegg som tak og tak som vegg i observatoriet.

– Det er litt tykkere isolasjon i taket, siden varmen stiger opp innvendig. Ellers er tak og vegg helt likt utformet.

Kloden angripes

Et geodetisk observatorium er et forskningsanlegg som kartlegger bevegelsene på jordoverflaten. Det studeres hvor fort jorden roterer og dens nøyaktige plassering i verdensrommet. Disse målingene kan bidra til en mer nøyaktig klimaovervåkning i nordområdene, som smeltende havis og endringer i havnivået og havstrømmene.

Da statssekretær Lars Jacob Hiim i Kommunal- og moderniseringsdepartementet åpnet senteret 6. juni år, sa han at «observatoriet vil gi avgjørende kunnskap om verdens miljøutfordringer og bidra til ny navigasjonsteknologi».

Det er det nordligste observatoriet i sitt slag, og inngår i et globalt forskningsnettverk av tilsvarende stasjoner.

Et nytt håp

Ingvild Sæbu Vatn er én av fem kvinnelige arkitekter i LPO arkitekters Longyearbyen-filial – det eneste privatdrevne arkitektkontoret på Svalbard. Kontoret ble startet opp i 2010. «Skal Longyearbyen være by, må den ha arkitektkontor», sa LPO-sjef Lars Haukeland den gang.

– Vi tegnet ikke veldig mange 2D-tegninger før vi kom frem til endelig resultat. De overordnede premissene var ganske avgjørende, forteller Vatn.

I og med at transport av materialer med båt til Svalbard er kostbart, måtte alt planlegges nøye. En tredimensjonal modell ble sendt til produsenten, alle elementene ble laget direkte og nummerert. Deretter var det bare for Veidekke Arctic å pusle sammen. Arkitektene fikk ukentlige oppdateringer fra byggeplassen.

– Jeg tror det kun var en liten ting som måtte justeres med sag på stedet, ellers passet alt.

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.