Dagens Næringsliv

Åpne i appen

Åpne
Høyhus. Med sine elleve etasjer blir den høyeste av blokkene Norges, eller i hvert fall Oslos, høyeste bygg i massivtre. Den andre blokken er to etasjer lavere.

Høyhus. Med sine elleve etasjer blir den høyeste av blokkene Norges, eller i hvert fall Oslos, høyeste bygg i massivtre. Den andre blokken er to etasjer lavere.

Kringsjå får Norges høyeste bygg i massivtre

Tekst

Vil du få varsel hver gang Tia Karlsen publiserer noe?

Du bestemmer selv hvor ofte, og kan skru av varselet når som helst.

Avbryt

Oslos studenter når stadig nye høyder.

Norske studentsamskipnader har lenge ledet an innen miljøvennlig boligbygging. Nå kommer også Studentskipnaden i Oslo på banen med Nye Kringsjå studentboliger.

Fakta: Nye Kringsjå Studentboliger

Beliggenhet: Kringsjå i Oslo

Areal: 12.278 m²

Ferdigstilt: april 2018

Arkitet: AT plan og arkitektur. Grunnlagt i 2004, med kontorer i Tromsø og Oslo. Har blant annet tegnet Dramsvegen studentby i Tromsø

De to studentblokkene på ni og elleve etasjer er et forbildeprosjekt i FutureBuilt-programmet, noe som betyr at klimagassutslippene er redusert med minst 50 prosent gjennom hele livsløpet. Varmtvannet behjelpes av nyborede jordvarmebrønner, solcellepanelet på taket skal dekke halvparten av strømforbruket.

Blokkene utgjør, med sine 349 boenheter, første trinn i en utbygging som skal gi 1500 nye studentboliger på Kringsjå.

– Reguleringsplanen la egentlig opp til at disse første byggene skulle kles med tegl, forteller Tormod Raen, arkitekt ved AT Plan og arkitektur.

– Vi tenkte at siden de skulle konstrueres i tre, var det bedre å uttrykke dette med å bruke tre i fasadene også. Det var viktig å slå an tonen riktig og signalisere at dette skal være en miljøbevisst utbygging.

Sprang. De universelt utformede leilighetene er noe større enn de ordinære studentleilighetene. Det har arkitektene benyttet til å lage sprang i fasaden.

Sprang. De universelt utformede leilighetene er noe større enn de ordinære studentleilighetene. Det har arkitektene benyttet til å lage sprang i fasaden.

Forvridd

Hovedutfordringen lå, ikke helt uventet, i å skape god bokvalitet på et lavt budsjett. En tidligere utviklet ettromsleilighet på 20 kvadrat med kjøkken, bod og bad dannet grunnlaget, eller en slags byggekloss, for blokkene.

Arkitektkontoret laget sin egen vri, bokstavelig talt. Det ble lagt inn forsiktige vridninger i korridorene – for å legge opp til samspill i stedet for å lage hotellkorridorer, forklarer Raen. Korridorene er bredest i endene, og her er det også lagt inn lysinnslipp.

Regulerer. Eksponerte, ubehandlede treflater skal bidra til et godt inneklima, blant annet ved å regulere fukt. Foto: Tove Lauluten/FutureBuilt

Regulerer. Eksponerte, ubehandlede treflater skal bidra til et godt inneklima, blant annet ved å regulere fukt. Foto: Tove Lauluten/FutureBuilt

Stein på stein. Slik kan også en byggekloss se ut: Studentblokkene på Kringsjå er bygget opp av nesten identiske leiligheter på 20 kvadratmeter. Foto: Tove Lauluten/FutureBuilt

Stein på stein. Slik kan også en byggekloss se ut: Studentblokkene på Kringsjå er bygget opp av nesten identiske leiligheter på 20 kvadratmeter. Foto: Tove Lauluten/FutureBuilt

– Det var et krav om at 20 prosent av leilighetene måtte være tilgjengelige boenheter med blant annet snuplass til rullestol, så de er litt større enn de andre leilighetene. Det brukte vi som et arkitektonisk grep, sier Raen.

De tilgjengelige boenhetene, som er en halv meter bredere enn standardleiligheten, ble brukt til å oppnå de nevnte knekkene innvendig og til å skape sprang i fasaden.

Tre inne, tre ute

Hvorvidt den høyeste av de to studentblokkene med sine elleve etasjer utgjør det høyeste massivtrebygget i Norge, er kanskje noe de lærde vil strides om. Høyblokken Treet i Bergen er høyere, men har totalt tre etasjeskillere i betong jevnt fordelt mellom de 14 etasjene. På Kringsjå er de to nederste etasjene utført i betong, men deretter følger ni etasjer selvoppholdende massivtre.

Verdig aldring. Kledningen i ubehandlet malmfuru vil grånes over tid. For å unngå forråtnelse og utskifting etter et par år, rådførte arkitektkontoret seg med Treteknisk institutt. Sammen landet de på en liggende kledning – på den måten renner ikke vann ned i den åpne snittflaten.

Verdig aldring. Kledningen i ubehandlet malmfuru vil grånes over tid. For å unngå forråtnelse og utskifting etter et par år, rådførte arkitektkontoret seg med Treteknisk institutt. Sammen landet de på en liggende kledning – på den måten renner ikke vann ned i den åpne snittflaten.

Trepreget er ikke blitt lagt skjul på innendørs heller. Den ene siden av veggelementene måtte riktignok dekkes av gips på grunn av brann- og lydkrav, men den andre siden er beholdt i eksponert tre. Inne i leilighetene har man derfor beholdt en langvegg i tre, det samme gjelder ute i korridorene.

Ikke gå glipp av noe!

Få ukebrev med D2s beste saker rett i innboksen.

Meld deg på her

Gulvene er riktignok kledd i linoleum, men flyttes blikket opp, er det eksponert massivtre i taket.

– Du får opplevelsen av å være i et trebygg, oppsummerer Raen.

* (Vilkår)