Beyoncé på tolv låter

Tekst

La oss glemme kroppen, håret, klærne, ektemannen og babyen til Beyoncé et øyeblikk. Her er tolv sanger som forklarer hvorfor den norgesaktuelle artisten er en av 2000-årenes viktigste popstjerner.

Beyoncé Giselle Knowles (31) er tilbake fra mammapermisjon, og nyhetene står i kø: Hun krever rødt dopapir og fotoforbud når verdensturneen hennes ankommer Telenor Arena tirsdag 28. mai. Hun lar seg intervjue om hvordan hun slanket av seg babyfettet, mens sladrepressen bruker en avlyst konsert i Belgia for å piske opp ryktene om at hun er gravid igjen. Hun skal spille dronningen i animasjonsfilmen «Epic» og har laget HBO-dokumentar om seg selv. Hun har kjøpt huset til Cher, og er i vår blitt klistret opp over hele Norge som fotomodell for Hennes & Mauritz, mens hun og ektemannen, rapperen Shawn «Jay-Z» Carter , er blitt musikkverdenens første milliardærpar. Begge er på magasinet Times liste over verdens mest innflytelsesrike personer.


I all viraken er det lett å glemme at hun også er en av nåtidens viktigste popstjerner.

 

«Soulpopkliss». I 1999 fikk norske avislesere for første gang høre om 18 år gamle Beyoncé, som en av fire medlemmer i Destiny’s Child. Aftenposten kalte gruppen «storselgende vokallettvektere kamuflert som hippe og talentfulle popjenter», og ga karakter tre til albumet «The Writing’s on the Wall». Dagbladet mente det var «et flinkt, men kaldt og upersonlig soft-soul-produkt», mens VG skrev at «det er mulig at dette soulpop-klisset går hjem i USA. Her i Europa har jenten neppe noe å hente». Begge ga terningkast to.

To år senere ga de ut «Survivor», og nå hadde konsensusen snudd. VG, Dagbladet og Aftenposten ga terningkast fem, kalte det «ekte girlpower», sammenlignet albumet med Michael Jacksons «Thriller» og døpte Beyoncé «den moderne popmusikkens nye førstedame».

Det er lett å argumentere for at det ikke var Destiny’s Child som hadde forandret seg, men holdningene overfor jentenes miks av klassisk soul, moderne r&b og futuristisk pop. Deretter klarte Beyoncé det ingen av jentene i En Vogue, TLC eller Spice Girls maktet: å etablere en solokarriere som har overgått gruppen i kvalitet og levetid.

Her er hennes historie på 12 låter.

1. Destiny’s Child ft. Wyclef Jean: «No, No, No Part 2» (1997)

&lt;/p&gt;&lt;p &gt;Beyoncé var ni år gammel da hun ble med i jentegruppen Girl’s Tyme, som skrev sin første platekontrakt som Destiny’s Child i 1995, i etterdønningene av suksesser som en Vogue, TLC og SWV. Gjennombruddet kom da kvartetten i 1997 gikk i studio med Wyclef Jean fra Fugees. Han stresset dem i studio, noe som førte til at Beyoncé sang raskt over et heftig rytmespor, mest som en vits. Wyclef falt for stilen, og den stakkato sangstilen ble gruppas varemerke.&lt;/p&gt;&lt;p &gt; &lt;b&gt;2. Destiny’s Child: «Bills, Bills, Bills» (1999)&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;&lt;p &gt; &lt;iframe width="468" height="351" src="http://www.youtube.com/embed/NiF6-0UTqtc" frameborder="0"/&gt;&lt;/p&gt;&lt;p &gt;Der debutalbumet skilte seg lite ut i skogen av lignende r&amp;amp;b-grupper, fant jentene gull i samarbeid med produsenten Kevin «She’kspere» Briggs. «Bills, Bills, Bills» la grunnlaget for gruppens miks av partyfeminisme og rettferdig harme overfor udugelige kjærester. første listetopper i USA.&lt;/p&gt;&lt;p &gt; &lt;b&gt;3. Destiny’s Child: «Say My Name» (1999)&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;&lt;p &gt; &lt;iframe width="468" height="263" src="http://www.youtube.com/embed/sQgd6MccwZc?list=UUjvlwa6AOFGJ6e3Mjr2cg3w" frameborder="0"/&gt;&lt;/p&gt;&lt;p &gt;En av gruppens største hitlåter viser også den nådeløse forretningsfilosofien til Beyoncé og managerfaren Matthew Knowles. Da LeToya Luckett og Latavia Roberson følte han prioriterte datteren og Kelly Rowland, samtidig som de ønsket å gjøre bandet frekkere og mindre kristent, ble de erstattet så fort at Michelle Williams og farrah franklin var på plass da musikkvideoen skulle spilles inn.&lt;/p&gt;&lt;p &gt; &lt;b&gt;4. Destiny’s Child: «Independent Women Part I» (2000)&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;&lt;p &gt; &lt;iframe width="468" height="263" src="http://www.youtube.com/embed/0lPQZni7I18" frameborder="0"/&gt;&lt;/p&gt;&lt;p &gt;Låten som for alvor tok Destiny’s Child inn i pop-eliten, spekket med produktplasseringer for storfilmen «Charlie’s Angels», og med Beyoncé, Kelly og Michelle som musikkens svar på de sexy og hardtslående hovedpersonene i filmen. Samtidig takket spice Girls for seg. Poptronen var ledig, og alle jentene som ble spice-fans i 90-årene hadde vokst opp, slik at de nå kjente seg igjen i budskapet om «uavhengige kvinner».&lt;/p&gt;&lt;p &gt; &lt;b&gt;5. Destiny’s Child: «Survivor» (2001)&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;&lt;p &gt; &lt;iframe width="468" height="263" src="http://www.youtube.com/embed/Wmc8bQoL-J0" frameborder="0"/&gt;&lt;/p&gt;&lt;p &gt;Trioen fremsto som et popmusikkens svar på «Robinsonekspedisjonen» etter sparkingen av Luckett, Roberson og Franklin, men her fikk eksmedlemmene svar på tiltale. De hadde ønsket seg en frekkere og mer sexy gruppe, og de tre gjenværende viste at det ikke var noe problem å kombinere et sexy og lettkledd image med å hylle Jesus og tradisjonelle familieverdier. «I’m not gonna compromise my Christianity, I’m better than that», freste Beyoncé.&lt;/p&gt;&lt;p &gt; &lt;b&gt;6. Jay-Z ft. Beyoncé: «03 Bonnie &amp;amp; Clyde» (2002)&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;&lt;p &gt; &lt;iframe width="468" height="263" src="http://www.youtube.com/embed/-BAAv2lNnnI" frameborder="0"/&gt;&lt;/p&gt;&lt;p &gt;Med «Survivor» hadde 19 år gamle Beyoncé Knowles nådd toppen, men hun var en deprimert superstjerne. Året etter traff hun sin kommende ektemann, Jay-Z, og i møte med gangstarapperen fra new york omfavnet hun i økende grad sin afrikanskamerikanske bakgrunn. Beyoncé fjernet seg fra den striglede catwalkmoten til fordel for en mer gatesmart stil med bukser og baseballcaps, og begynte å søke bakover i soul- og funkhistorien for musikalsk inspirasjon.&lt;/p&gt;&lt;p &gt; &lt;b&gt;7. Beyoncé ft. Jay-Z: «Crazy in Love» (2003)&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;&lt;p &gt; &lt;iframe width="468" height="263" src="http://www.youtube.com/embed/ViwtNLUqkMY" frameborder="0"/&gt;&lt;/p&gt;&lt;p &gt;Signaturlåten. Futuristisk pop er erstattet av inspirasjon fra hiphop og den særegne dansemusikken gogo, samt et blåserriff lånt fra the Chi-Lites’ «Are You My Woman (Tell Me So)» fra 1970. Den deprimerte tenåringen er forsvunnet, erstattet av en voksen og selvsikker dame. Beyoncé gir Jay-Z en dose anstendighet og familievennlighet, mens rapperen gir henne skarpe kanter og en følelse av fare.&lt;/p&gt;&lt;p &gt; &lt;b&gt;8. Beyoncé ft. Luther Vandross: «The Closer I Get to You» (2003)&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;&lt;p &gt; &lt;iframe width="468" height="351" src="http://www.youtube.com/embed/V4PMSjUbg88" frameborder="0"/&gt;&lt;/p&gt;&lt;p &gt;Ikke utgitt som singel, men versjonen av Roberta Flack og Donny Hathaways duett er personlig for Beyoncé. Hun vokste opp med foreldrenes 70-tallssoul, og oppdaget selv artister som Michael Jackson, Prince, Mariah Carey og Luther Vandross i 80-årene. Her gir kongen av «smooth soul» stafettpinnen videre til Beyoncé, og kort etter rammes han av slag – og dør 18 måneder senere.&lt;/p&gt;&lt;p &gt; &lt;b&gt;9. Beyoncé: «Irreplaceable» (2006)&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;&lt;p &gt; &lt;iframe width="468" height="263" src="http://www.youtube.com/embed/2EwViQxSJJQ" frameborder="0"/&gt;&lt;/p&gt;&lt;p &gt;Beyoncé har vunnet r&amp;amp;b-, pop- og hiphopfolket, og sikter seg nå inn mot det store publikumet som foretrekker adult orientated rock (aor) og country. Samme år hadde Rihanna gjort det skarpt med powerballaden «Unfaithful», som var skrevet av Stargate, to nordmenn med solid teft for både melodier og samarbeidspartnere. Nå snappet Beyoncé deres «Irreplaceable» fra r&amp;amp;b-sangeren Chrisette Michele, og sendte den til toppen av hitlistene.&lt;/p&gt;&lt;p &gt; &lt;b&gt;10. Beyoncé: «Ring the Alarm» (2006)&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;&lt;p &gt; &lt;iframe width="468" height="351" src="http://www.youtube.com/embed/eY_mrU8MPfI" frameborder="0"/&gt;&lt;/p&gt;&lt;p &gt;Med unntak av sparkede Destiny’s child-medlemmer er det få skandaler i Beyoncés liv, men i 2006 gikk det rykter om at Jay-Z var i overkant interessert i sitt nye stjerneskudd, rihanna, som han var sjef for i plateselskapet Def Jam. alle rykter ble kontant avvist, men samtidig fikk vi Beyoncés hittil mest aggressive låt, der hun over en minimalistisk beat og støyende sirener skriker «I’ll be damned if I see another chick on your arm».&lt;/p&gt;&lt;p &gt; &lt;b&gt;11. Beyoncé: «Single Ladies (Put a Ring on It)» (2008)&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;&lt;p &gt; &lt;iframe width="468" height="263" src="http://www.youtube.com/embed/4m1EFMoRFvY" frameborder="0"/&gt;&lt;/p&gt;&lt;p &gt;Beyoncé og Jay-Z giftet seg 4. april 2008, så hvordan bedre feire ektepakten enn å minne alle andre kjærester om å fri til sin jente? «Single Ladies» var hentet fra albumet som populariserte Beyoncés alter ego Sasha fierce, en karakter hun hadde skapt i tenårene for å overvinne sin mangel på selvtillit. Den private Beyoncé er den kristne, høflige, sjenerte og hardtarbeidende jenta, hun som synger ballader som «Halo» og «If I Was a Boy», mens Sasha Fierce er hennes Madonna.&lt;/p&gt;&lt;p &gt; &lt;b&gt;12. Beyoncé: «Run The World (Girls)» (2011)&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;&lt;p &gt; &lt;iframe width="468" height="263" src="http://www.youtube.com/embed/VBmMU_iwe6U" frameborder="0"/&gt;&lt;/p&gt;&lt;p &gt;Etter Michaels Jacksons død, ble Beyoncé skremt – og i 2010 tok hun sin første pause fra showbiz siden hun var 15 år. når hun nå vender tilbake etter 30-årsdag og babyfødsel er det Sasha fierce som sitter i førersetet. «Run the World» er laget med Diplo, en av de viktigste arkitektene bak den techno-inspirerte popmusikken som dominerer på dagens hitlister, og de dristige sceneantrekkene og det heftige sceneshowet hun tar med seg til fornebu tyder på en artist som gjerne vil beskytte sin plass på poptronen fra utfordrere som Rihanna, Ke$ha og Lady Gaga, og som er tilbake der Destiny’s Child var da de slo gjennom: hard og futuristisk partyfeminisme.&lt;/p&gt;&lt;/field&gt;&lt;field name="w8deskable"&gt;true&lt;/field&gt;&lt;field name="w8payment"&gt;&lt;value&gt;default&lt;/value&gt;&lt;/field&gt;&lt;field name="dncommentsenabled"&gt;false&lt;/field&gt;&lt;field name="isopinionarticle"&gt;false&lt;/field&gt;&lt;field name="showarticlefooterbyline"&gt;false&lt;/field&gt;&lt;/content&gt;&lt;/escenic&gt;</p></div>(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å gi deg en best mulig brukeropplevelse på DN.no. Disse brukes til analyseformål, produktforbedringer samt tilpasning av annonser og innhold. Les mer om informasjonskapsler og hvordan vi behandler personopplysninger på våre personvernsider.

Les mer Lukk