Eiendomsbaronens milliardfall

Tekst

Vil du få varsel hver gang Simen V. Gonsholt publiserer noe?

Du bestemmer selv hvor ofte, og kan skru av varselet når som helst.

Avbryt

Ny bok går i dybden på WeWork-gründeren Adam Neumanns spektakulære nedtur.

Møtte glasstaket. WeWork-gründer Adam Neumann fotografert i 2015, i et av sine mange møteromsavlukker. Den uttalte ambisjonen med hans kontorfellesskapsbedrift, som også nådde Norge, var å «heve verdens bevissthet».

Møtte glasstaket. WeWork-gründer Adam Neumann fotografert i 2015, i et av sine mange møteromsavlukker. Den uttalte ambisjonen med hans kontorfellesskapsbedrift, som også nådde Norge, var å «heve verdens bevissthet».

Det kan virke fjernt nå, og det virket for så vidt litt fjernt den gangen, også – men det er ikke så lenge siden alle snakket om co-working spaces, korttidsleiebaserte kontorfellesskap for frilansere, som fremtidens arbeidsliv.

Eller alle og alle, dette blir litt anekdotisk, men i løpet av 2018 intervjuet jeg i hvert fall en utelivsgründer i Henningsvær som mente at det eneste som manglet for hans del, var å få inn et co-working space; leste i lokalavisen min om et bankbygg i nabolaget som hadde blitt omgjort til co-working space («Fremtiden har inntatt det gamle bankbygget», var overskriften til Nordre Aker Budstikke); og var på seminar med jobben utenfor redaksjonskontoret, nærmere bestemt i et co-working space på den andre siden av byen.

Fakta: «Billion Dollar Loser»

Skrevet av Reeves Wiedeman

Utgitt av Little, Brown and Company

reeveswiedeman.net

I Adams fotspor

Alt dette kan skyldes Adam Neumann (41), en israelsk-amerikansk leve- og forretningsmann som bygget opp utleieselskapet WeWork til en «enhjørning» – en start-up som ikke er børsnotert, men verdsatt til over én milliard dollar – med 800 kontorlokaler fordelt på over 30 land, inkludert Norge.

Men like før WeWork i desember i fjor etablerte et kontorfellesskap på Tjuvholmen i Oslo, ble Neumann anklaget for skjødesløs festkultur og økonomisk vanstyre. Den planlagte børsnoteringen ble utsatt, markedsverdien halvert og 2400 ansatte sagt opp. Neumann ble også tvunget til å gå av og var plutselig selv frilanser – riktignok med en (enn så lenge ikke utbetalt) fallskjerm verdt 1,7 milliarder dollar.

Tequila og Kabbala

«Kjernevirksomheten til WeWork var enkel: De leaset eiendom, kuttet den opp og leide ut hvert stykke med påslag for hipp design, fleksibilitet og jevnlige happy hours», skriver den amerikanske journalisten Reeves Wiedeman i sin nylig utgitte bok «Billion Dollar Loser», med undertittelen «The Epic Rise and Spectacular Fall of Adam Neumann and Wework».

Fra sitt sjefskontor på Manhattan, som også hadde vært kontoret til aksjemeglerjappen Gordon Gekko i filmen «Wall Street», fremsto Neumann som en visjonær og uortodoks proptech-gründer som avsluttet møter med tequilashots og forklarte at han «var her for å forandre verden … Intet mindre enn det interesserer meg.» Han fikk drahjelp av sin forbindelse til en annen gryende eiendomsbaron, Donald Trumps svigersønn Jared Kushner; av sitt ekteskap med kusinen til wellness-entreprenøren Gwyneth Paltrow, og av ekteparets assosiasjon med Kabbala-senteret i New York, som ga WeWork en aura av spiritualitet. Senere opprettet han også en allianse med den saudiarabiske kronprinsen Mohammed bin Salman, som Neumann mente bare trengte en mentor for å overkomme sitt autoritære regimes imageproblem: «Meg.»

Plan B

«Neumann hadde bygget den perfekte forretningen for 2000-tallet: ved å fylle arealer av forlatt næringseiendom med nyslåtte frilansere og overbevise store selskaper om å ta del i hans fellesskapsånd», oppsummerer Wiedeman. Men ved enden av tiåret sto Neumann alene igjen. Muligens så han det komme, han hadde i alle fall en plan B. «Hvem vet? Kanskje jeg kan bli president i USA en dag», skal han sa sagt i et møte med sitt PR-team. En medarbeider påpekte at han var født i Israel og med det forhindret fra å stille som kandidat. «President i verden, da», sa Adam Neumann.

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Informasjonskapsler og personvern

Dagens Næringsliv er ansvarlig for dataene du oppgir og dataene vi samler om dine besøk på DN.no. Vi bruker informasjonskapsler og dine data til å analysere og forbedre tjenestene, og til å tilpasse annonser og deler av innholdet du ser og bruker. Dersom du er innlogget, kan du endre dine innstillinger for personvern.

Les mer Ok, jeg skjønner