Samer ble stilt ut med zuluer og snakkende hvalross

Tekst

Vil du få varsel hver gang Benedicte Ramm publiserer noe?

Du bestemmer selv hvor ofte, og kan skru av varselet når som helst.

Avbryt

Lenge før Melodi Grand Prix reiste samer ut i verden og viste frem kulturen sin.

Troppet opp. Vinteren 1910 hentet Carl Hagenbeck omtrent 20 finske samer fra Enare og Kittilä til sin nye dyrehage i Stellingen utenfor Hamburg. Reinsdyrene ble sendt i forveien.

– Jeg fant en same fra mitt hjemsted, Mo i Rana, som ble misjonær i Kina. En som dro på hvalfangst i Sørishavet, sier forfatter Hugo Lauritz Jenssen (56).

– På 1600- og 1700-tallet var det de som reiste nedover i Europa med reinsdyr til obskure fyrstehoff. Og så var det alle de som dro ut for å la seg stille ut. Jeg ville følge så mange som mulig, til disse eiendommelige stedene og nokså eiendommelige gjøremålene.

Fakta: «En samisk verdenshistorie»

Av Hugo Lauritz Jenssen

Bok om samene som reiste ut i verden.

cappelendamm.no

Jenssen har skrevet «En samisk verdenshistorie», om samene fra Nordkalotten som reiste ut i verden.

– De gjorde det ikke for å gjøre seg usynlige. Tvert imot. De holdt fanen høyt og hadde en klar bevissthet om at de reiste som samer.

Eksotisk

I 1877 ble samer stilt ut i London sammen med blant annet en tropp zuluer og en snakkende hvalross. På verdensutstillingen i Chicago i 1893 ble samene vist frem i The Lappland Village, sammen med en magedanserinne, kannibaler, «175 vaskeekte Kairo-innbyggere», samt esler, kameler, apekatter og slanger. Samene var like eksotiske som urfolk fra andre kanter av kloden, forteller Jenssen. Utstillingene ble en fluktmulighet for samer, i en tid preget av kollektiv undertrykkelse og ufrihet, mener han. Noen av dem ble rike på penger, gjenstander og opplevelser.

<p>Langt tilbake. Samisk kultur og historie har vært en del av friluftsmuséet Skansen i Sverige siden etableringen i 1891. Her fra "Lapska avdelningen".</p>

Langt tilbake. Samisk kultur og historie har vært en del av friluftsmuséet Skansen i Sverige siden etableringen i 1891. Her fra "Lapska avdelningen".

Reklamekultur

Forfatteren har ikke funnet eksempler på at samer ble utstilt mot sin vilje.

– Mens samene på Nordkalotten ble hardt undertrykket i sine hjemland og kulturen deres ble forsøkt utslettet, var det samtidig en vanvittig interesse for dem andre steder i verden.

– Ble de latterliggjort?

– Når samene på utstilling i London i 1822 ble møtt av borgerskap og adelige som kom for å se dem, var det nok noen som kniste og lo. Men det var neppe en rasistisk motivert knising. Det handlet nok heller om at for en som var vokst opp med Afternoon Tea, var det rart å se samer i reinsdyrskinn. De visste knapt at de eksisterte.

Boken tar også for seg bruken av samefolket og samisk kultur i reklame. Alt fra biler til sigaretter, flyreiser og tyggegummi er blitt solgt med fargerike illustrasjoner av samer.

– Bruken av dette naturfolket bar med seg en forestilling om en renhet. Det er interessant å se hvordan kapitalismen brukte urfolk for å fremme sine interesser på bunnlinjen.

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å gi deg en best mulig brukeropplevelse på DN.no. Disse brukes til analyseformål, produktforbedringer samt tilpasning av annonser og innhold. Les mer om informasjonskapsler og hvordan vi behandler personopplysninger på våre personvernsider.

Les mer Lukk