Gode ideer kommer på de snåleste tidspunkt. For den britiske forfatteren Adam Zmith (37), ble ideen til boken «Deep Sniff – A History of Poppers and Queer Futures» unnfanget på nyttårsaften i 2017, da han skrinla sosialt samkvem for å nyte en ménage à moi.
Det var første gang han prøvde «sex-dopet» amylnitrit, på folkemunne kjent som «poppers». Han husker fortsatt lyden av eksploderende fyrverkeri.
Inntil da hadde han trodd at poppers var et trivielt og hodepinefremkallende rusmiddel, som hadde en storhetstid på 1970- og 1980-tallet. Så skjønte han hvilken kulturell rolle poppers har spilt i den seksuelle frigjøringskampen for homofile.
– Jeg forsto plutselig hvor nyttig poppers var for nytelse, sier Zmith på telefon fra London.
– Før nå, har ingen tatt poppers på alvor.
Avslappet
Amylnitrit ble syntetisert i 1844 av franskmannen Antoine Jérôme Balard, og 20 år senere tatt i bruk i behandlingen av hjertekrampe.
På slutten av 1960-tallet ble medisinen imidlertid svært populær i behandlingen av en annen muskel: Inhalerer man dampen av amylnitrit, vil blodkarene utvide seg, man får en kortvarig følelse av eufori og avslappet muskulatur i anus.
I Norge regnes alkylnitritter, der amylnitrit inngår, som et reseptpliktig legemiddel. I Storbritannia er det lov å selge poppers så lenge oppskriften er basert på isopropylnitritt, og produktet markedsføres som en luftfrisker.
Siden avhengighet, dødelighet og skadeomfang av poppers er relativt lav sammenlignet med andre rusmidler, mener Zmith den ofte strenge reguleringen ikke er forankret i forskning, men moralpanikk.
– Men sånn er all ruspolitikk, punktum. Om myndighetene hadde regulert rusmidler etter hvor skadelige de var for kropp og samfunn, ville alkohol vært forbudt for lenge siden, sier han.
– At poppers selges under dekket av å være en luftfrisker, er like håpløst som om man skulle selge klor med falsk etikett.
Hedonisme
I kjølvannet av Stonewall-opprøret i 1969 og den begynnende aksepten for homofiles rettigheter, ble salget av poppers en milliardindustri, spesielt i amerikanske storbyer. Der ble produktet markedsført til en veldig konkret demografi.
På reklameplakatene så man seksualiserte og erotiske fremstillinger av menn i lærklær, og produktnavn som «Rush» og «Bolt».
Siden rusmiddelet var knyttet til hedonisme, fikk poppers også feilaktig skylden for spredningen av hiv og aids.
I boken skriver Adam Zmith hvordan dette, i kombinasjon med de homoerotiske karakteristikkene i markedsføringen av poppers, gjorde at det mistet sin mulighet til å bli regulert som en form for stueren Viagra.
– Historien om poppers er viktig å fortelle, sier Zmith, som mener at det å forsøke forstå poppers-bruk, er å forstå dem som ønsker å ha ikke-heteronormativ sex.
– I kampen for seksuelle rettigheter for homofile, har denne lille flasken spilt en stor rolle.
* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.