De lærer seg bøker utenat

Tekst

Vil du få varsel hver gang Øyunn Rishøi Hedemann publiserer noe?

Du bestemmer selv hvor ofte, og kan skru av varselet når som helst.

Avbryt

Og fremfører dem gratis for én og én publikummer.

Det levende ord. Frøydis Århus (til venstre) lytter mens Marit Ødegaard resiterer «Elskeren» av Marguerite Duras under trærne i bakgården.

Bøker er strengt forbudt. Blir en bok oppdaget av myndighetene, blir den brent. Det er scenarioet i Ray Bradburys dystopiske roman «Fahrenheit 451» fra 1953. Men en undergrunnsbevegelse oppstår: Folk lærer seg bøker utenat for å bevare dem for fremtiden.

­– Vi begynner der boken slutter, sier koreograf og scenekunstner Mette Edvardsen (49).

Fakta: «Time has fallen asleep in the afternoon sunshine»

Kunstprosjekt av Mette Edvardsen

Torsdag–søndag frem til 27. oktober ved Oslobiennalen i Myntgata 2. Gratis.

Boklansering 20. september klokken 19.

timehasfallenasleepinthe....sunshine.be

Hun har skapt et helt bibliotek av slike levende bøker – og kalt det «Time has fallen asleep in the afternoon sunshine» etter en setning i boken.

Biblioteket er nå å finne ved Oslobiennalen i Myntgata 2 i Oslo: Hver uke fra torsdag til søndag kan hvem som helst «låne» og «lese» ulike bøker, altså levende mennesker som har lært seg deler av en bok utenat. «Boken» tar med seg «leseren» og setter seg et sted i bygningen eller under trærne i den store bakgården og resiterer innholdet. En én-til-én-opplevelse av de sjeldne.

– Det er unektelig et utopisk prosjekt, vi gjør det vi sier vi gjør: Vi lærer oss bøker utenat, ord for ord, sier Edvardsen.

Hun mener minnet er grunnleggende i vår tid.

– Og med det mener jeg at vi ikke ser kvaliteten i hva minnet er, og hva det kan bety, utover en mer instrumentell tankegang – at det er nyttig. Alt skal være nyttig, til og med minnet. Til og med kunsten. Det er et reduktivt tankegods.

Forlag etter hukommelsen

Utøverne har ulik bakgrunn, flere er dansere, scenekunstnere, skuespillere – men også forfattere, akademikere, kunstnere. Alle velger sin egen bok.

– Selvfølgelig lærer vi ikke bøker utenat fordi jeg tror det er nyttig, eller fordi – som i «Fahrenheit» – vi vil oppbevare bøkene for fremtiden. Jeg var interessert i memorering som praksis og prosess, fordi det stilte spørsmål rundt originalitet, nyskapning, tid, effektivitet, tilgjengelighet, sier Edvardsen.

For, som det står i programmet, hva er egentlig en bok? Er det permen, papiret, språkformen, setningene eller ordene? I forlengelsen av utenatarbeidet har Edvardsen startet et forlag med samme navn, som utgir bøker som har vært lært utenat, resitert mange ganger over tid, for så – en god stund senere – å bli skrevet ned igjen, etter hukommelsen.

– Hvis vi tenker fiksjonen «Fahrenheit» litt videre, the dark ages er forbi, bøker kan igjen trykkes – hvordan vil disse bøkene, som er blitt lært utenat for å bevares for fremtiden, skrives ned igjen?

Det var først bare et eksperiment. Men prosessen åpnet «en hel verden av detaljer og valg, fra spørsmål om form ned til bruk av tegnsetting», og nå er ni slike bøker til salgs i Myntgata. 20. september lanseres dessuten en 536-siders bok «om å lese, skrive, huske og glemme i et bibliotek av levende bøker», som det står på omslaget.

<p>Huske, glemme. Mette Edvardsen mener vi ikke lenger ser kvaliteten i minnet. – Alt skal være nyttig, til og med minnet. Til og med kunsten. Det er et reduktivt tankegods.</p>

Huske, glemme. Mette Edvardsen mener vi ikke lenger ser kvaliteten i minnet. – Alt skal være nyttig, til og med minnet. Til og med kunsten. Det er et reduktivt tankegods.

Oslo-base

Da prosjektet ble presentert første gang under en scenekunstfestival i Belgia i 2010, besto det av syv bøker. Nå teller biblioteket over 80 bøker, på en rekke ulike språk; når det er ute på turné, synes Edvardsen det er viktig å kunne tilby bøker på det lokale språket.

Som del av Oslobiennalen har prosjektet fått en base i Oslo de neste fem årene – et tilholdssted som kan brukes både til å møte publikum, øve og utvikle prosjektet, som ifølge Edvardsen aldri ser ut til å ta slutt.

– Jeg tror ikke vi tilfører litteraturen noe, men vi ønsker å skape en (leser)opplevelse. Dette er først og fremst et kunstprosjekt. At vi som «lesere» og «bøker» kan komme nærmere, ikke bare nærmere hverandre, men nærmere oss selv. Det er vel det kunst er for. Åpne disse rommene, øyeblikkene, hvor vi får tilgang til noe, noe annet.

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å gi deg en best mulig brukeropplevelse på DN.no. Disse brukes til analyseformål, produktforbedringer samt tilpasning av annonser og innhold. Les mer om informasjonskapsler og hvordan vi behandler personopplysninger på våre personvernsider.

Les mer Lukk