Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

Graham Lacado
Graham Lacado les mer

Måltid med sus av høytid

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

Om du synes det er ok å spise i selskap med historiske menn, er du havnet på rett sted. Nå kan du ta et glass vin og dele brød i den nylig åpnede St. Pauls restaurant, i krypten under Londons ærverdige St. Pauls katedral.

Hvelvingene i taket vitner om hvor vi befinner oss, i det som engang var en dunkel steinkjeller. Her i krypten holder også admiral Lord Nelson til – og hertugen av Wellington, mannen som startet trenden med regnstøvler (wellingtons). Han ble begravet her i 1852, året etter at maleren Joseph Turner fikk plass i kjelleren.

Restauranten er åpen til lunsj, og serverer tradisjonell britisk fôr til sultne kirkegjengere. På menyen er røkelaks fra Chalk Farm, frukt og grønt fra en lokal grønnsakshandler, britiske kaniner og honning fra biene i Regents Park.

Det kanskje aller viktigste for restauranten, er den erkebritiske tradisjonen med afternoon tea. En trivelig affære som involverer scones, tykk krem og syltetøy, men som langt ifra bare er mat for gamle tanter. Faktisk kan du i denne staselige kirken bytte ut teen med et glass britisk sprudlevin.

Arkitektene Wells Mackereth har valgt naturlige materialer som eik og naturfliser, og fra det store vinduet inn til kjøkkenet kan gjestene følge med på de som svetter over grytene.

Selve katedralen bærer preg av visjoner og en tøff arkitekts stahet. Det har vært kirke på samme sted siden 604 e.Kr., men samtlige kirkebygg har brent opp eller blitt ødelagt i kriger. Etter den store bybrannen i 1666 fikk den unge, energiske arkitekten Christopher Wren i oppdrag å gjenbygge byens kirker. Prestedømmet avslo hver eneste av Wrens ideer til katedralen, helt til han ga dem tegningen av en klassisk kirke med spisstårn og høyt spir.

Det prestene ikke skjønte, var at luringen i den skriftlige avtalenfikk lov av kongen til å gjøre «noen forandringer». De skulle ikke være essensielle, bare ornamentiske. Det meste av byggingen foregikk skult bak stillaser, og da katedralen sto ferdig etter 33 år, hadde arkitekten forandret hele kirken, og bygget en katedral med den nest største domen i verden. Presteskapet var selvsagt rasende, men da var det for sent – og i dag er St. Paul’s hyllet som et av verdens arkitektoniske mesterverk.

Katedralen er den eneste i Storbritannia som er resultatet av én manns visjon, fordi det normalt tok mye lengre tid å reise et slikt bygg. Arkitekten, Christopher Wren, ligger også i krypten under St. Paul’s, og på graven hans står det: «Leser, om du søker hans minnesmerke, se rundt deg».
 
 

Videoer fra D2