Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

STEN OG VIN:
Sigurd Fandango les mer

Mot alle viner

Godt hjulpet av afrikansk vind og italiensk lava, er Passito di Pantelleria blitt dessertvinen du nyter best alene.

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

– Selv om det hender at det kommer nye vinprodusenter til øya, lager de bare ordinær vin. Jeg har et annet mål, jeg vil lage en vin som gjenspeiler sjelen til Pantelleria, sier Giacomo Rallo.

Det er 20 år siden sicilianeren kjøpte eiendommen på den italienske øya Pantelleria, middelhavsøya midtveis mellom Sicilia og Tunisia. Rallo, hvis familie har 150 års vinerf#229 fra Marsala på Sicilias vestkyst, forteller at kjøpet var en del av jakten på nye utfordringer for familieselskapet Donnafugata.

– Det var en drøm som gikk i oppfyllelse. Vi kjøpte vinmarker fra 22 småbønder her ute for å få et matnyttig antall hektar vinmark.

I dag eier han og kona Gabriella 68 hektar på øya, og er dermed den desidert største produsenten av den sagnomsuste vinen Passito di Pantelleria. Rallos versjon heter Ben Ryé, sønn av vinden på arabisk.

– Folk fortsetter å forlate vinmarkene sine her på Pantelleria, og jeg fortsetter å kjøpe, sier Giacomo Rallo.

– Ingenting er tristere enn å se gamle forlatte vinmarker overfylt med ugress.

 

Gyldne dråper. Passito di Pantelleria har siden antikken blitt regnet som en av verdens beste dessertviner. Bare en druetype finnes her: zibibbo, som den heter lokalt. Internasjonalt er den kjent som moscato di alessandria.

Passito betyr egentlig visnet, og er en eldgammel italiensk tradisjon hvor man konserverer vinen ved å konsentrere sukkerinnholdet i druene under tørking. De modne druene blir høstet for hånd i august, for så å bli lagt på stråmatter. Der tørkes de under stekende sol i alt fra noen dager til fire uker, helt til de ser ut som rosiner. Prosessen er tidkrevende, men gir konsentrerte, søte og rike dessertviner med en krystallklar smak. Viner som passer ypperlig til desserter, eller, som Gabriella Rallo forteller, som meditasjonsvin.

– Passito di Pantelleria har så mye dybde, fylde, konsentrasjon og historie at vi liker å kalle den meditasjonsvin – en vin som klarner tankene. Men da må den nytes alene, uten en forstyrrende dessert.

 

Sort jord. Falker sirkler på himmelen. Luften er fuktig og tett, temperaturen ti grader lavere.

– Kjenner dere hvor mye kaldere det er her? Den kjølige luften her oppe gir eleganse og syre til vinene, sier vinbonden Salvatore Ferrandes.

Ferrandes er trolig blant de mest tradisjonelle produsentene av Passito di Pantelleria. Mesteparten av jobben med sine totalt to hektar vinmark gjør han selv, med hjelp fra sønnen Adrian og en ansatt.

Jorden er sort, og er basert på størknet lava. Det gjør jordsmonnet næringsrikt, samtidig som det gir god, naturlig drenering, i tillegg til mengder av basalt og sort obsidian – en naturlig forekomst av glass.

– Jordsmonnet og solen lager vinen vår. Jorden oppdrar den og solen utvikler den, vi bare hjelper den å vokse, forteller Ferrandes.

Vinen de produserer er nærmest mørkebrun på farge, tyktflytende, nærmest uforståelig konsentrert og søt på smak, og Ferrandes er et forbilde og en favorittprodusent, både blant kollegaer på Pantelleria og på Sicilia. Ivrig viser Ferrandes frem hvordan vinplantene beskyttes mot «scirocco», den konstante afrikanske vinden øya er begunstiget med.

– Før plantet vi korn mellom radene med vinranker. Kornet ble brukt til mel, samtidig som det beskyttet mot vinden. Nå kjøper vi heller mel i butikken, og plantene beskyttes nå i form av groper i jorden, som vi graver opp flere ganger i året.

Gravde gjorde også Madonna da hun besøkte den vulkanske innsjøen Specchio di Venere – Venus’ speil – ved foten av Montagna Grande under lykkelige omstendigheter i 2000. En paparazzi foreviget den gravide popdronningen innsmurt i mineralsk leire fra topp til tå. Stjerner som Madonna, Sting, Audrey Tautou, Hugh Grant og Gérard Depardieu til tross, Giorgio Armani er likevel øyas mest berømte og trofaste gjest. Han holder til i sitt eget dammusikompleks (tradisjonelt stenhus) over havnelandsbyen Cala Gadir, berømt for sine varme kilder som ligger langs svabergene.

Bak solslitte gardiner i et noe mer beskjedent dammusi enn skredderen fra Nord-Italias, tar Salvatore Ferrandes frem tørkede druer fra fjorårets innhøsting.

– Smak, smak, dere har vel ikke slike i Norge?

Selv om druene er blitt lett seige, med tykt innskrumpet skall og en lett brunaktig farge, er smaken vindunderlig søt, med en frisk syre som avslører kvaliteten i råvarene vinen består av.

 

Verdenskjent. Etter tusener av år med vinproduksjon på Pantelleria, bød 1900-tallet på nedgangstider. Flere produsenter la ned produksjonen og vinmarkene ble lagt brakk. Marsala-produsenten Marco De Bartoli tok nedgangen som en utfordring, og i 1984, inspirert av sin franske oldemor, lagde han sin første passitovin: Bukkuram – arabisk for vinens far.

På et øyeblikk ble vinen og øyas arabiske sjel verdensberømt.

Bukkuram er landsbyen hvor De Bartolis vinmarker ligger, sør på øya med godværsutsikt til Afrika.

– Da min far begynte å lage vin på Pantelleria, fikk endelig folk opp øynene for kvaliteten vinene herfra kunne tilby, forteller Marco De Bartolis sønn, Sebastiano.

Han har overtatt produksjonen av familiens viner, sammen med broren Renato.

Marco De Bartolis passitoviner viste en helt ny form for kompleksitet enn det publikum var vant til. Vinene er søte og syrlige på samme tid, kombinert med en sammensatt og uendelig lengde, en vin som gir meditasjon en ny dimensjon.

– I 1990 ønsket vi å bevise at det gikk an å lage noe annet enn søt vin her ute. Basert på druene som vokser nord på øya, hvor det er kjøligere, lagde vi den første tørre hvitvin med navnet Pietra Nera, oppkalt etter det sorte jordsmonnet her ute. Det har forblitt med den ene, men det er en helt unik vin, sier De Bartoli.

 

Tålmodighetsarbeid. Sten på sten så langt øyet kan se, kun avbrutt av sandaktig jord og små, grønne druebusker. Alle vinmarkene blir støttet opp av murer som store trappetrinn oppover skråningene.

– Å lage passitovin er ikke gjort i en håndvending, det krever kunnskap og et godt forhold til værgudene. Og du må være god til å bygge mur, sier Giacomo Rallo og forteller at for å lage en liter vin trenger man fire og en halv kilo druer.

– Vinene er et resultat av hardt arbeid, en vinmarksarbeider bruker 120 dager per hektar her ute, på fastlandet bruker de 30 timer. Det er en av hovedårsakene til at folk fortsetter å forlate øya, det blir for tøft for mange å overleve her ute.

Likevel, Donnafugata og Giacomo Rallos viner er å finne over hele verden, velkjent for høy kvalitet.

– Vinen herfra har en fremtid, sier Giacomo Rallo bestemt.

 









Meld deg på vårt ukentlige nyhetsbrev

Hold deg oppdatert på D2:

Videoer fra D2