Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

Gunnar Blöndal
Gunnar Blöndal les mer

Kolonihageidyll

Kolonihagen kombinerer økologisk og en nesten shabby chic stil på Oslos vestkant. Men ikke la deg skremme av det.

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

Salt og Pepper hadde lenge hørt lovord om det hyggelige lunsjstedet i en bakgård på Frogner. Kolonihagen skal være en favoritt hos både Celina Midelfart, Sissel Kyrkjebø og den gemene hop på vestkanten. Ikke så rart, hvis utseendet skal telle. Inngangen er gjennom en port i Frognerveien, over en brosteinlagt bakgård med små bord, hvor blomster og kurver fra en blomsterbutikk står ute.

– Det er veldig koselig. Og ikke veldig typisk norsk. Mer som en bakgård i England. Eller København!

Salt og Pepper ville prøve ut kveldsmenyen. Innehaverne er tross alt de samme som står bak den økologiske gourmetrestauranten Maaemo i Bjørvika.

Kolonihagen leverer til flere helsekostbutikker i Oslo, og sender ukentlig esker med økologisk frukt og grønt til mange private abonnenter.

 

Økologisk servitør. Inne er Kolonihagen innredet med et varmt preg. Mursteinsvegger, smårutede verandadører ut mot bakgården, store fotografier på veggene og en blanding av hvite og brune gamle stoler og bord. Det er nesten shabby chic, men ikke helt.

Menyen er liten. Dagens fisk og kjøtt koster 239 kroner og kan settes sammen med dagens suppe og dessert til en treretters meny til 439 kr. Legger man til ost, blir prisen 579 kr. I tillegg finnes et par småretter og desserter. Prisnivået er ganske høyt, men økologiske varer koster ekstra. Og hos Kolonihagen er det ingen tvil om at det aller meste er økologisk.

– Økologisk brød. Og økologisk smør fra Røros, sa servitøren. Slik fortsatte det hele kvelden. Hver eneste ingrediens, fra melken til vinen og kyllingen ble samvittighetsfullt presentert som økologisk. Salt fikk til slutt lyst til å spørre om også servitøren var økologisk.

– Point taken. Men det er fint å høre om de små produsentene de bruker. Smør fra Røros er mer stas enn Tines meierismør, sa Pepper og tok en slurk av den økologiske cavaen Sergi Colet.

Dagens suppe var gazpacho. Den kalde, spanske grønnsakssuppen hadde et lite hint av chili og mynte, og kom med en klatt rømme og en sprø rødbetstrimmel. Det var friskt og godt, men ingen stor smaksopplevelse. Det var derimot dagens fisk. Et stykke torsk kom sammen med en myk potetpuré, sautert spisskål, sprø biter av asparges og nepe. Brunet smør ga en fantastisk rund smak til det hele.

– Det er utrolig at litt smør kan løfte en rett så mye. Magisk, sa Salt.

– Må vel være økologisk, sa Pepper, som spiste dagens kjøtt, et saftig kyllinglår fra Stange. Maispuré var godt, søtt tilbehør, sammen med grønnsaker med provenceurter. Potetbåtene var litt tørre; Pepper mistenkte at de hadde ventet en god stund på gjester.

 

À la Røros. Ved et bord satt en familie på fem og fiklet på fem Iphoner, ved et annet satt et voksent venninnepar.

Salt og Pepper ville også prøve de økologiske norske ostene. De kom fra Hemsegården, alle sammen oppkalt etter fjelltopper rundt Hemsedal, fortalte servitøren. Hun var hele tiden kunnskapsrik, oppmerksom og vennlig. Ostene hadde masse smak, og Salt og Pepper satte pris på at de kom med både fikener og hasselnøtter i honning. Dagens dessert var friske bær med bringebærsorbet og biter med melkesjokolade. Salt valgte en crème brûlée laget på fløte fra Røros, som var minst like god som om den hadde vært laget på fløte fra Frankrike. Salt og Pepper ville ha en espresso til desserten, men det var ikke mulig. Baristaen var gått for dagen. Litt rart, syntes Salt og Pepper. Men de fikk god kaffe med varm melk som servitøren velvillig steamet for dem.

Regningen kom på 2000 kroner for en treretter, en fireretter, åtte glass vin og kaffe. På veien ut ga servitøren med Salt og Pepper et par hjemmebakte brød. Kolonihagen har varme og sjarm i tillegg til den sansen for detaljer som storebror Maaemo er blitt kjent for.

Videoer fra D2