– På den tiden var Henie Onstad enestående. Å ha opplevd den perioden er fantastisk, det skjedde noe hele tiden, sier Merete Bergersen (74).
I 1969 var hun med på å starte ensemblet Høvik Ballett, Norges første frie dansekompani. Med base på det da nyåpnede Henie Onstad-museet på Høvik, laget sekstetten koreografier og improvisasjoner som beveget seg i harmoni med Giacometti-skulpturer, Jan Groth-tepper og Olav Strømme-malerier.
Dansen var ofte tonesatt av Jan Garbarek Trios jazz, Hal Clarks nyskapende elektronikk eller Jan Erik Volds beatpoesi.
– På den tiden var det ikke utplassert Securitas-vakter, vi fikk danse overalt, sier hun.
– Vi danset i alt fra heisen til Sonja Henies premiesamling.
Fakta: Høvik Ballett
Norges første frie dansekompani
Etablert i 1969 av Merete Bergersen, Kjersti Engebrigtsen, Kari Fjeld Glesne, Marianne Luihn, Anne Grete Lingsom og Wenche Lund.
Miriam Donath Skjørten var kompaniets første kunstneriske leder. I 1976 overtok Bergersen, frem til kompaniet ble lagt ned i 1990.
21. september vises en retrospektiv utstilling i forbindelse med 50-års jubileet på Henie Onstad Kunstsenter.
Nye takter
Nå er historien samlet mellom to permer i boken «Høvik Ballett». Fortellingen starter med første kull på Ballettinstituttet i Oslo, der Bergersen var elev.
– Det ble oppfattet som spesielt at jeg utdannet meg til danser. Dans ble ikke verdsatt i særlig grad på den tiden, sier hun.
Her lærte elevene ikke bare dans, men også om filosofien og psykologien bak dansekunsten, basert på tankesettet etablert av den amerikanske koreografen Martha Graham. Senere lot ensemblet seg inspirere av fremtredende koreografer som Merce Cunningham, Alwin Nikolais og Anna Halprin.
– Det fantes ikke samtidsdans i Norge da. Derfor måtte vi starte vårt eget kompani.
En «serie tilfeldigheter» førte kompaniet til lokalene på Høvikodden, der de ble tatt imot med åpne armer av en direktør som så for seg «det totale museum».
– Vi troppet opp på Ole Henrik Moes kontor og sa: «Vi ønsker å være her.» Det hersket en åpen holdning til alle mulige kunstarter.
Tøyer begrepene. Som den første frie dansegruppen i Norge, både etablerte og utvidet Høvik Ballett feltet for samtidsdans. Avbildet er Anne Brit Kjelsrud i forestillingen «Alt er Bevegelse», som var koreografert av Miriam Skjørten.
Fakta: «Høvik Ballett»
Av Merete Bergersen, Anne Brit Kjelsrud, Lars Mørch Finborud m.fl.
Orfeus Forlag
232 sider
Kulturpolitikk
Etter 20 år og 1700 forestillinger, la kompaniet ballettskoene på hyllen i 1990. Den rådende kulturpolitikken med å kun innvilge ettårig statsstøtte satte en effektiv stopper for danserne.
– Min generasjon arbeidet frem både penger og interesse for dans. Jeg tror dagens generasjon er klar over all innsatsen vi gjorde for at dans etter hvert skulle få støtte fra kulturdepartementet og kulturrådet, sier Bergersen.
Snart står Jan Erik Vold igjen på scenen på Henie Onstad. Høvik Ballett feirer 50 år med urfremføringen av et nytt dansestykke og en retrospektiv utstilling. Og selv med utplasserte Securitas-vektere, vil forestillingen kanskje fremkalle magien fra da samtidsdans fortsatt var i sin spede, men helt frie begynnelse.
* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.