Dagens Næringsliv

Åpne i appen

Åpne

En orgie i dans

Tekst

Vil du få varsel hver gang Øyunn Rishøi Hedemann publiserer noe?

Du bestemmer selv hvor ofte, og kan skru av varselet når som helst.

Avbryt
Fra fem til 15. Mette Ingvartsen lagde det toneangivende stykket «to come» i 2005, bare ett år etter at hun var ferdig med utdannelsen. I «to come (extended)» vender hun tilbake til ideen – nå med 15 dansere.

Fra fem til 15. Mette Ingvartsen lagde det toneangivende stykket «to come» i 2005, bare ett år etter at hun var ferdig med utdannelsen. I «to come (extended)» vender hun tilbake til ideen – nå med 15 dansere.

Danske Mette Ingvartsen kommer avkledd og alene til Norge – og med 15 blåkledde dansere i orgieaktig formasjoner på scenen.

Den danske koreografen og danseren Mette Ingvartsen (37) har siden begynnelsen av 2000-tallet vært en liten stjerne i europeisk samtidsdans. Når hun nå kommer til Norge, er det med to forestillinger – soloforestillingen «21 pornographies» og gruppeforestillingen «to come (extended)» – som gir en helt annen fremstilling av seksualitet enn den vi kjenner fra skjermpornografien.

– I «to come (extended)» skaper vi en langvarig orgieskulptur der alle kroppene er kledd i blå, heldekkende drakter uten noen hull – hvilket umuliggjør penetrering – og likevel presenteres alle mulige former for seksuelt samspill, sier Ingvartsen.

Politisk

Stykket spilles på Dansens Hus i Oslo 26.–28. januar, og er en ny versjon av «to come» fra 2005; den blåkledde gruppeformasjonen der én kropp er vanskelig å skille fra den andre, er en kjent referanse i scenekunsten.

Ingvartsen har nå vendt tilbake til stykket og bearbeidet koreografien «for å prøve å forstå hvor vi står når det gjelder seksualitet i dag».

– Å øke antall dansere fra fem til 15 ga nye muligheter for hvordan koreografien kunne formes. Samtidig gjorde det problemstillingene stykket tar opp, mer samfunnsrettede og politiske enn jeg oppfattet dem i 2005.

Rått. Mette Ingvartsen undersøker den pornografiske fremstillingens historie i kunsten og kulturen, og dykker ned i det hun kaller «seksualitetens mørke side». – Jeg synes den dystre stemningen i forestillingen samsvarer med tiden vi lever i, sier hun, om soloforestillingen «21 pornographies».

Rått. Mette Ingvartsen undersøker den pornografiske fremstillingens historie i kunsten og kulturen, og dykker ned i det hun kaller «seksualitetens mørke side». – Jeg synes den dystre stemningen i forestillingen samsvarer med tiden vi lever i, sier hun, om soloforestillingen «21 pornographies».

Porno

Begge forestillingene er en del av forestillingsserien «The Red Pieces», og også i soloen «21 pornographies», som settes opp på Bit Teatergarasjen i Bergen 9.–10. februar og på Black Box i Oslo 14.–15. februar, utforsker Ingvartsen forholdet mellom seksualitet og offentlig sfære.

– Stykket undersøker hva som skjer når vi ser på ting vi synes er ubehagelige, ting som er voldelige, rå og grusomme – og hva skjer med oss om vi prøver å se på dem likevel, åpent?

Ifølge Ingvartsen er skjermen blitt den dominerende kilden til fremstillinger av seksualitet, og for henne er det viktig å bringe denne tematikken «inn i et kollektivt rom», scenerommet, slik at problemstillingene hun tar opp i sine forestillinger, «blir trukket ut av det isolerte rommet der pornografi og seksualitet oppleves i ensomhet eller i par».

* (Vilkår)