<p>Påkoblet. Koreografen arbeidet med prosjektet i ett år før utøverne Mathias Stoltenberg (f.v.), Ingrid Haakstad og Orfee Schuijt kom til.</p>

Påkoblet. Koreografen arbeidet med prosjektet i ett år før utøverne Mathias Stoltenberg (f.v.), Ingrid Haakstad og Orfee Schuijt kom til.

I denne forestillingen får hver publikummer sitt eget lydspor

Tekst

Vil du få varsel hver gang Øyunn Rishøi Hedemann publiserer noe?

Du bestemmer selv hvor ofte, og kan skru av varselet når som helst.

Avbryt

– Jeg jobber nok best når jeg får til å leke og la humor få slippe til, sier koreograf Eivind Seljeseth.

Mange av oss lever livene våre tett på hverandre romlig og fysisk, forteller danser og koreograf Eivind Seljeseth (34), samtidig som virkelighetsoppfattelsen vår, hvordan vi ser sammenhenger i verden rundt oss, kan være svært sprikende.

I hans nye danseforestilling «Alt nå», som vises på Dansens Hus i hovedstaden 22.–25. november og i andre norske byer til våren, får hver publikummer sine egne hodetelefoner og sitt eget lydspor – en privat indre stemme, en slags guide til det de ser – og ikke nødvendigvis det samme som sidemannen hører.

– Man kobler seg til og slipper å tenke selv, får refleksjoner, assosiasjoner, hemmelige tanker og distraksjoner servert som en del av verket, sier Seljeseth.

– Man slipper til og med å kjede seg; forestillingen gjør det for deg.

Fakta: «Alt nå»

Forestilling av Eivind Seljeseth på Dansens Hus i Oslo 22.–25. november.

eivindseljeseth.com

Prosjektet springer ut fra en interesse for deling av rom, forteller han, «både på et konkret, metaforisk, arkitektonisk og eksistensielt plan».

– En interesse for hvordan jeg alltid er både alene og sammen med noen, nær og langt unna på samme tid. På samme kafé og på en annen planet, på en måte.

Humor og forventning

Også i forestillingen «Hus forbi » lekte Seljeseth med deling av rom: En vegg delte scenerommet i to; når halvparten av publikum opplevde noe, gikk den andre halvparten glipp av det samme. Danserne beveget seg mellom de to delene av scenen.

Hans kunstneriske mål er å poetifisere rom, steder og situasjoner: Han har hentet inn trær på scenen, satt opp forestillinger i speiltelt oppslått utenfor landets nybygde kulturhus. I 2017 ble han med Norsk Landskapsteater nominert til Kritikerprisen for «Lulleli for Fruholmen fyr», hvor de lot en gulfarge ta over en øy i Barentshavet.

<p>Hvert sitt lydspor. – Forestillingen går aktivt inn for å produsere og manipulere publikums lesninger av verket og legge sine egne projiseringer i publikums øyne, sier koreograf Eivind Seljeseth.</p>

Hvert sitt lydspor. – Forestillingen går aktivt inn for å produsere og manipulere publikums lesninger av verket og legge sine egne projiseringer i publikums øyne, sier koreograf Eivind Seljeseth.

– Jeg forsøker å jobbe ulikt fra prosjekt til prosjekt og har vært opptatt av å ikke jobbe mot et spesifikt, lett identifiserbart estetisk uttrykk som går igjen. Men jeg kommer jo ikke unna meg selv, så det er sikkert masse tråder i alle mulige farger som går igjennom arbeidene mine.

En rød tråd er bygging av forventninger og humoristiske elementer.

– Jeg jobber nok best når jeg får til å leke og la humor få slippe til. «Alt nå» er blitt en ganske humoristisk forestilling, tror jeg. Ikke like morsom som standup, kanskje, men jeg kan ta meg selv i å humre der jeg sitter på prøvene.

Luke buser

Seljeseth er vant til å utvikle de konseptuelle rammene i et prosjekt før han utfordrer dem med kroppen, som han sier, men «Alt nå» skiller seg ut ved at han har jobbet intensivt med å tenke, skrive tekster til lydsporene og fikle med teknikk i et helt års tid før utøverne Ingrid Haakstad, Orfee Schuijt og Mathias Stoltenberg kom med.

Det er første gang han arbeider med et prosjekt som inneholder såpass mye tekst.

– Det er på en måte frigjørende for meg å legge inn elementer jeg egentlig ikke kan så mye om i prosjekter. Jeg er kanskje flinkere til å lære meg noe nytt enn å gå i dybden av noe jeg kan fra før, og gjør ofte det gjennom koreografiske prosjekter.

I prøveperioden, som har vart i åtte uker, har gjengen samarbeidet om å realisere og utfordre det han har tenkt ut og fiklet med.

– Det har vært, og er fortsatt, ganske mange tekniske utfordringer med selve formatet, men jeg tror vi har luket ut de største busene i systemet nå!

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å gi deg en best mulig brukeropplevelse på DN.no. Disse brukes til analyseformål, produktforbedringer samt tilpasning av annonser og innhold. Les mer om informasjonskapsler og hvordan vi behandler personopplysninger på våre personvernsider.

Les mer Lukk