Dagens Næringsliv

Åpne i appen

Åpne
En ikke-bedrift. – Hadde du sagt til meg for noen år siden at dette skulle være jobben min og jeg skulle bli «plast-Sindre», hadde jeg ledd, sier Sindre Fosse Rosness i Norwegian Trash.

En ikke-bedrift. – Hadde du sagt til meg for noen år siden at dette skulle være jobben min og jeg skulle bli «plast-Sindre», hadde jeg ledd, sier Sindre Fosse Rosness i Norwegian Trash.

Norwegian Trash gir nytt liv til havplast

Tekst

Vil du få varsel hver gang Stine Engen publiserer noe?

Du bestemmer selv hvor ofte, og kan skru av varselet når som helst.

Avbryt

Produktene skal få deg til å tenke deg om én og to ganger.

– Vi var en gjeng på surfetur til Hoddevika på Stadlandet, og da så vi all plasten som var samlet på stranden. Vi tenkte at den plasten må jo kunne bli til noe, den kan jo ikke bare brennes? sier Sindre Fosse Rosness (31).

Tre år senere er han daglig leder i Norwegian Trash, et lite designstudio som gir plast fra havet nytt liv ved å støpe det om til noe annet. De jobber sammen med miljøkollektivet Nordic Ocean Watch, som har samlet inn plast i Hoddevika siden 2014. Foreløpig har de samlet inn rundt 2,4 tonn, som de har plassert i en løe på stranden.

Fakta: Norwegian Trash

Designstudio som gir havplast nytt liv.

norwegiantrash.no

Nylig lagde de en frisbee av gamle snusbokser, samlet inn gjennom et pantesystem satt i gang av snusprodusenten Swedish Match.

– Poenget med panten er at snusboksene skal ha en verdi, for ting som har en verdi havner ikke så lett ute på gaten eller i havet, sier Rosness.

– Det ble en frisbee, men det kunne blitt mye annet.

Plast på avveie

Men enda bedre enn et pantesystem, mener han det er å finne en måte å jobbe med plast som er «på avveie», altså alt det som flyter rundt ut på havet.

– Det er en lengre vei å gå, for alt må vaskes og renses veldig grundig. Noe har ligget i havet i ti, tyve, tretti år, og det må mye testing til.

Havplast har fått mer oppmerksomhet de siste årene, og selv om Rosness mener at det er inspirerende at man kan lage for eksempel en stol av garn fra fiskeindustrien, gjør ikke dette noe med alt som bare ligger der ute. Plast er et fantastisk materiale, mener han, så lenge det holdes i et kretsløp.

– Altså, vi har mer enn nok plast, problemet er å få skalert opp produksjonen. Vi kan godt lage 10-20-50 av en ting, men å lage flere tusen krever noe helt annet.

Ikke-standardisert

Alt skjer fra «havplastlaboratoriet», som er en gammel shippingcontainer, bygget av Snøhetta, ved havnefronten i Oslo. Der kvernes og støpes den gamle plasten om.

Nå holder Norwegian Trash på med å lage et system for plater i samme mål som kryssfinér, så plastplatene kan brukes til å lage for eksempel kjøkkenskap, benker og skillevegger.

Snusfrisbeene har samme militærgrønne og lite forlokkende farge som snusboksene selv, mens i de fleste andre produktene er masse forskjellige farger smeltet sammen.

– Den fargen plasten har når den kommer inn, har den også når den kommer ut, sier Rosness.

– Vi vil at det skal være helt tydelig at dette er plast.

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.