Det er noen fine nye sko der ute, Nike SB Dunk Low Grateful Dead i tre selvlysende fargevarianter: Day-Glo-gul, grønn og oransje. Nikes skatesko-serie er for lengst blitt både et kunst-, samler- og investeringsobjekt. Man må følge et sinnrikt system for å få kloen i dem, og et videresolgt par går glatt for 20.000 kroner bare dager etterpå.
Dansende bjørner
Det amerikanske rockbandet og livsstilsfenomenet Grateful Dead, med sine frikete og dedikerte deadheads, endeløse improviserende konserter og frihetselskende ånd, er også et velkjent bånd mellom hippietanken og forretningslivet.
Fakta: Nike SB Low Grateful Dead
Skatesko i begrenset opplag, kommer i tre farger.
Dekorert med symboler og assosiasjoner til det psykedeliske rockbandet Grateful Dead.
Skoens utforming lener seg på ikonografien rundt «Bear», en sentral hangaround som dokumenterte bandets aktiviteter på scenen, og som også utviklet deres epokegjørende og avanserte PA-system kalt Wall of Sound (kunstsamler og investor Erling Neby har for øvrig deler av dette utstilt i sitt showroom). De marsjerende bjørnene avbildet på skoene kom fra «Bear». Han utformet også den kjente logoen med hodeskalle og lyn som også skjuler seg på skoen, sammen med en taggete swoosh, og et bustete felt som skal gi assosiasjoner til mannens utseende.
LSD-innovatør
En helt annen indikasjon på betydningen til «Bear» finner vi kanskje i den skjulte lommen øverst på tungen. Augustus Owsley Stanley III – som var hans fulle navn – vil nemlig også huskes som en av de fremste utviklerne av rusmiddelet LSD. Mellom 1965 og 1967 distribuerte han om lag fem millioner doser av stoffet – som i flere år var lovlig. Han var kjent for å ha de beste varene, og var dealer på Monterrey-festivalen for Jimi Hendrix og Pete Townshend. Owsley Stanley var også den som introduserte The Beatles for syre, og påvirket med det utviklingen av hele popkulturen. Han startet 70-tallet i fengsel på grunn av dealingen.
Original
«Bear» var en fargerik skikkelse som kom fra penger, bestefaren hans var senator. Hans egenskaper blir skarpt beskrevet i Steely Dans låt «Kid Charlemagne», og han dukker også opp i Tom Wolfes nyjournalistiske bok «The Electric Kool-Aid Acid Test» om forfatter Ken Kesey og hans Merry Pranksters som skulle omvende verden.
Han levde frem til 2011 et liv som få andre, og livnærte seg blant annet som smykkedesigner for Keith Richards. «Bear» levde også etter en streng diett som besto utelukkende av kjøtt, og på 80-tallet flyttet han til landsbygden i Australia av frykt for resultatene av global oppvarming. Asken hans sto i en urne på scenen da Grateful Dead markerte sitt 50-årsjubileum over en tredagerskonsert i Chicago i 2015. Man kunne uansett trenge gode sko for å rave seg gjennom en slik helg.
* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.