– Ingen trenger å få vite at D2s parfymejournalist ikke har luktesans

Tekst

Vil du få varsel hver gang Bjørn Brochmann publiserer noe?

Du bestemmer selv hvor ofte, og kan skru av varselet når som helst.

Avbryt
Illustrasjon
Foto: Bjørn Brochmann

Foto: Bjørn Brochmann

Slik gikk det da D2s husnese dro til Trondheim for å teste luktesansen.

Jeg sitter med bind for øynene i en pasientstol på undersøkelsesrommet på øre-nese-hals-poliklinikken ved St. Olavs Hospital i Trondheim. Hjertet hamrer i brystet.

Jeg har meldt meg som frivillig forsøkskanin til luktetreningsprosjektet som ledes av Mette Bratt. Sjefen ved klinikk for øre-nese-hals, kjevekirugi og øyesykdommer, har tatt ett års forskningspermisjon fra jobben for å finne ut om luktesansen kan trenes.

Vi lukter på tusj, eller Sniffin’ Sticks™, som i motsetning til vanlige filtpenner ikke er fylt med blekk, men med lukt. Bratts assistent, Monica Andersen, står bak ryggen min og har akkurat ført tre luktepenner under nesen min. Jeg lukter ingenting.

Fakta: Definisjoner på luktesans

Normosmi: Normal luktesans over 30,5 poeng på Sniffin’ Sticks-testen.

Hyposmi: Redusert luktesans under 30,5 poeng.

Funksjonell anosmi: 16,5 poeng eller mindre. Luktesansen er så dårlig at man ikke har glede av den i dagliglivet.

Anosmi: Total mangel på luktesans. Noen kan være født uten luktesans.

Spesifikk anosmi: Manglende evne til å oppfatte helt bestemte lukter.

Hyperosmi: Når alt lukter for intenst. Kan forårsake migrene.

Parosmi: Forvridd persepsjon av lukt – at kaffen ikke lukter kaffe, men kloakk.

Fantosmi: Olfaktorisk hallusinasjon. Å alltid kjenne en lukt som ikke er der – oftest lukter alt bæsj. Kan være et forvarsel om migrene.

Ortonasal lukting: Sniffing og snusing. Normal lukting med innpust gjennom nesen.

Retronasal lukting: Når man spiser eller drikker og lukten går opp bakveien forbi drøvelen. Utgjør 70 prosent av smaksopplevelsen.

Absolutt ikke noe som helst.

Dette er første del av en luktetest og gir svar på hvor stor konsentrasjon jeg trenger av en lukt for å kjenne den. Jeg trøster meg med at de har taushetsplikt og at ingen trenger å få vite at D2s parfymejournalist ikke har luktesans.

Tre nye penner holdes i tur under nesen min. Jeg aner et svakt streif av butanol, en søtemmen lukt som minner om et hjemmebrygg som ikke har det helt bra. Det er mulig det bare er ønsketenkning, men jeg lar det stå til og plumper ut med et tall. Nå kommer det for en dag, tenker jeg.

Forsømt sans

– Luktesansen er «The Cinderella of the senses», sier Bratt og siterer professor Valerie J. Lund, tidligere sjefredaktør i tidsskriftet Rhinology.

– Den har vært forsømt i medisinen, både klinisk i pasientbehandling og i forskning.

Oppmerksomheten rundt lukt er nå økende, men hun blir fortsatt pinlig berørt over hvordan diagnostiseringen ble utført tidligere.

– Det var kjempeprimitivt. Vi hadde to flasker, den ene med kamfer og den andre med kaffe. «Lukter du dette?» spurte vi pasientene. «Nei? Da har du nok dårlig luktesans.»

Dette skulle endre seg. I 2012 innførte de Sniffin’ Sticks, et kvantitativt diagnostiseringsverktøy utarbeidet i Tyskland på 1990-tallet. Luktetreningsstudiet ved St. Olavs har pågått siden 2013 da Mette Bratt startet et forskningsprosjekt for rehabilitering av pasienter med hodeskader.

– En klassisk hodeskade som kan påvirke luktesansen, er et fall på glattisen. At du sklir og slår bakhodet, slik at hjernen deiser frem og tilbake, sier Bratt.

– Da er det lett å forestille seg at noen av nervefibrene som går fra nesen til hjernen blir revet over. Rundt 15 prosent får alvorlig redusert luktesans etter slike skader.

I en teststudie med få pasienter fant Bratt at regelmessig luktetrening kombinert med kortisontabletter forbedret luktesansen hos halvparten. Bratt forteller at resultatene var så oppsiktsvekkende at hun fant det nødvendig å opprette en testgruppe med «normalt» luktende personer for å kunne etterprøve funnene.

Alle som vil kan delta i testgruppen, forutsatt at de klarer den første screeningen. Den tredelte testen tar 45 minutter og kravet er at du klarer over 30,5 av 48 oppnåelige poeng. Grensen på 30,5 er hva 90 prosent av alle i 30–40-årsalderen presterer i snitt.

– Lukt kan deles i perifer og sentral lukt, forklarer Bratt.

Terskeltesten er avhengig av at den perifere delen av luktenerven fungerer. Den forteller hva nesen kvantitativt fanger opp av lukter

– De to neste går på det vi kaller sentral prosessering. Det vi husker, kan verbalisere og assosiere, sier Bratt.

Diskriminasjonstesten viser evnen til å skille lukter fra hverandre, og identifikasjonstesten viser hvor god man er til å gjenkjenne lukter.

Diskriminering

Neste test på programmet er å lukte på tre penner og identifisere hvilken som har en annen lukt. Jeg kjenner at hendene mine blir klamme. Den første trioen har én penn som lukter butanol. Jeg puster lettet ut. Lett! I den neste trioen lukter to anis og én nellik.

Men det blir verre og verre å holde tellingen på rekkefølgen på pennene som kommer i tette puljer. Det blir ikke bedre av at det er ikke er tillatt å lukte på en penn flere ganger. Etter 16 puljer begynner jeg å føle meg småsenil.

Folk merker ikke propangassen på hytta, som du jo dør av hvis du får for mye av det. Lukt er direkte relatert til stress og fare

Mette Bratt, forsker og sjef ved klinikk for øre-nese-hals, kjevekirurgi og øyesykdommer

I en amerikansk studie fra 2014 ble det funnet at eldre med dårlig luktesans har ti til 25 prosent høyere sjanse for å dø i løpet av en femårsperiode.

– Folk merker ikke propangassen på hytta, som du jo dør av hvis du får for mye av det. Lukt er direkte relatert til stress og fare, sier Bratt.

Men bildet er sammensatt. Dårlig luktesans er sterkt forbundet med nevrologiske lidelser. Blant dem som lider av Parkinsons sykdom, har 80 prosent redusert luktesans.

– Vi vet at redusert luktesans kan være første symptom på Alzheimer før demensen kommer om seks–syv år.

I en tysk studie fra 2016 sammenlignet man en gruppe eldre i alderen 50 til 84 år. Halvparten løste sudoku mens de andre luktetrente morgen og kveld i fem måneder. De som luktetrente fikk ikke bare bedre luktesans, men skåret også bedre på psykososiale og verbale tester enn de som løste sudoku.

En rekke studier viser at alvorlig depresjon fører til dårligere luktesans. Behandler man depresjonen, bedres luktesansen – trolig fordi sentrene for emosjoner, lukt og hukommelse har en geografisk nærhet i hjernen.

Identifikasjon

Siste test ut er identifikasjonstesten. Det er en flervalgstest, og jeg øyner muligheten til å klatre noen poeng. «Sigarett, kaffe, vin, røyk» låter som en perfekt avslutning på seansen. «Røyk, lim, lær og gress» er også morsom.

Jeg blir likevel forvirret når vi kommer til fruktkombinasjonene. «Ananas» lukter mest av alt som et viskelær med ananaslukt. Jeg er på gyngende grunn igjen.

– En tredjedel av dem som kommer hit og mener de har god luktesans, kommer ikke igjennom testen, sier Bratt.

– I fjor var det tre ut og én inn, og det var jo nesten litt deprimerende, sier Bratt, som mener vi er elendige til å evaluere egen luktesans – blant lukteforskere en velkjent sak.

– Vi har et skjema hvor du krysser av hvor godt du mener at du lukter på en skala fra null til ti. Vi hadde en som mente at han hadde veldig dårlig luktesans. Han scoret nesten 40! sier Bratt og rister på hodet.

Sosiale implikasjoner

Kvinner som er gode til å identifisere lukter har større sosiale nettverk, konkluderer en rapport publisert i det renommerte tidsskriftet Nature. Jo dårligere luktesans, dess færre venner.

Den britiske pasientforeningen Fifth Sense melder at så mye som 59 prosent av dem som er plaget av tapt luktesans, oppgir at de har problemer med sosialt samvær.

– De som har mistet den nylig, kan være ganske desperate: «Jeg har mistet en livskvalitet, jeg var med i en vingruppe.» Gleden ved måltidet er hyggen med mennesker. De føler at de har mistet noe når de like gjerne kunne spist grøt, sier Bratt.

Hun forteller om en pasient som var kokk.

– Han hadde blitt utsatt for blind vold på byen. Han var familieforsørger og måtte omskolere seg. Hvordan kan du ha det som yrke hvis du ikke lukter det du lager? Det er ganske dyptgripende, sier Bratt.

Luktesans Illusrtasjon: Bjørn Brochmann - Foto: Bjørn Brochmann

Luktesans Illusrtasjon: Bjørn Brochmann - Foto: Bjørn Brochmann

Dette handler ikke bare om mat og gode viner, mener hun.

– Men også lukten av vår, lukten av snø, fukt i april, er en slags luksus. Hva er det liksom som er viktig her i livet?

Luktetreningen

Luktetreningen er overraskende enkel. Man sniffer på fire lukteflasker i 40 sekunder til fire minutter, morgen og kveld. Anbefalte dufter er eukalyptus, sitron, rose og nellik, men Bratt mener at luktene ikke er viktige.

– Det er det at du lukter som er det viktige. En gruppe byttet til nye lukter etter fire måneder og fikk enda bedre resultater, sier hun.

Nøyaktig hva som gjør at treningen fungerer, er uklart.

– Det blir en konsentrert kjemisk bombardering. Teoretisk sett kan det hende at man får større fokus på lukt rundt seg. Og det være en viss konsentrasjon, understreker hun.

Bratt forteller at det ble gjort en test med bare en kvart dråpe eterisk olje i vann, hvilket ikke førte til noen bedring. Hun sier videre at de tror at lukteløken – som omkobler luktesignalene fra nesen før de sendes videre til hjernen – øker i volum med så mye som elleve til 13 prosent etter luktetrening.

Ikke gå glipp av noe!

Få ukebrev med D2s beste saker rett i innboksen.

Meld deg på her

– Vi vet at luktenerven kan vokse. Det er jo ikke alle ting som kan vokse tilbake hvis de blir ødelagt, men luktenerven kan det … men det tar tid.

Håp i hengende snørr

Bratt tror ikke luktetreningen kan stoppe Alzheimer:

– Vi blir jo alle mer demente før eller siden. Men dersom funnene våre viser seg å stemme, betyr det at vi med enkle midler kan utsette en demens uten tabletter eller bivirkninger? Hvis du kan hjelpe en pasient som har mistet luktesansen med å sniffe på noen flasker, så må det forskes mer på det, avslutter Bratt.

Etter planen skal studiet være ferdig høsten 2019. Håpet er at luktetrening blir klassifisert som så medisinsk viktig at man i fremtiden vil få lukteflasker foreskrevet på grønn resept.

Og resultatet mitt? 37,5 poeng.

– Det er ikke eksepsjonelt bra, men langt innenfor gausskurven for din aldersgruppe, sier Bratt.

– Om du er født sånn eller er blitt sånn fordi du lukter mye på parfyme kan jeg ikke si, men det er det vi håper å finne svaret på.

Selv tipper jeg på det siste, at lukt som all annen smak, kan trenes som en muskel – om man vil.(Vilkår)

Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å gi deg en best mulig brukeropplevelse på DN.no. Disse brukes til analyseformål, produktforbedringer samt tilpasning av annonser og innhold. Les mer om informasjonskapsler og hvordan vi behandler personopplysninger på våre personvernsider.

Les mer Lukk