«Coda»
Sundance-juryen ga denne oppveksthistorien prisen for beste spillefilm under årets festival. I dramakomedien møter vi 17 år gamle Ruby (Emilia Jones), det eneste hørende medlemmet i en døv familie.
De løsslupne foreldrene og den egenrådige broren er veldig glade i henne, men forstår ikke så mye av Rubys drøm om å bli sanger. De forventer i stedet at hun skal hjelpe til på familiens fiskebåt i Gloucester, Massachusetts, for det er ikke lov å drive kommersiell virksomhet uten en hørende om bord.
Ruby blir nådeløst mobbet for både deltidsjobben og den døve familien av medelever, men tar sjansen på å melde seg inn i skolekoret likevel. Her møter hun en lærer som kommer til å forandre livet hennes for alltid.
Regissør Siân Heder har skapt en både sjarmerende og rørende lykkepille av en film, som er den engelskspråklige adapsjonen av franske «La Famille Bélier» fra 2014.
Kommer på Apple +. Mediegiganten kjøpte rettighetene for 25 millioner dollar, ny Sundance-rekord.
På tre. «On the Count of Three» handler om to kamerater som har inngått en selvmordspakt. Vi følger dem på deres siste dag på jorden.
«On the Count of Three»
Går det an å lage en feelgood-film om selvmord? Tydeligvis! Dette er en mørk vri på den tradisjonelle «buddy comedy»-sjangeren, men laget med mye hjerte og humor.
Vi følger bestevennene Val (Jerrod Carmichael) og Kevin (Christopher Abbott) på det de har bestemt seg for skal være deres siste dag på jorden. Før kameratene setter punktum, har de imidlertid en del ting å ordne opp i. En av dem prioriterer å spore opp en gammel plageånd, mens den andre får noen skjebnesvangre nyheter som passer høyst dårlig.
Dette er en film som blir sittende i, lenge etter rulleteksten er over. Ikke bare fordi man blir glad i de to nihilistiske taperne, men også fordi det er en filosofering rundt hva som betyr noe her i verden – og om det noen ganger kanskje er like greit å gi opp.
Anmelderne elsket denne bekmørke komedien, som er regidebuten til hovedrolleinnehaver og standupkomiker Jerrod Carmichael.
Er i skrivende stund ennå ikke solgt til en internasjonal distributør.
Styrt. «The Same Breath» er et urovekkende innblikk i hvordan det autoritære kinesiske regimet har brukt korona-viruset som propagandaverktøy.
«In the Same Breath»
Med pandemien som bakteppe, byr denne filmen på et hårreisende innblikk i Kinas autoritære regime. Her fremvises hvordan kinesiske sivile, desperate etter hjelp, døde i Wuhans gater, mens supermaktens propagandamaskineri igjen og igjen insisterte på at viruset var ufarlig.
Dokumentaren trekker også ubehagelige paralleller mellom kinesiske myndigheters håndtering av den begynnende krisen, og den slette innsatsen til Trump-administrasjonen.
Nanfu Wang, som tidligere har laget «One Child Nation», om den kinesiske ettbarnspolitikken, er regissøren av dette filmatiske knyttneveslaget. Hun peker på at diktaturer er minst like dødelige som virus, og stiller også et svært betimelig spørsmål: Hvordan hadde verden sett ut, om vi hadde hatt ledere som fortalte sannheten fra starten av? Kunne vi vært spart for all elendigheten?
Kommer på HBO.
* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.