Dagens Næringsliv

Åpne i appen

Åpne
I blindsonen. Kaveh Theranis «The Manchador» vises på kortfilmfestivalen i Grimstad 16. juni.

I blindsonen. Kaveh Theranis «The Manchador» vises på kortfilmfestivalen i Grimstad 16. juni.

Regissør Kaveh Tehrani leker med ideen om et nytenkende Iran

Tekst

Vil du få varsel hver gang Karima Furuseth publiserer noe?

Du bestemmer selv hvor ofte, og kan skru av varselet når som helst.

Avbryt

I norsk-iranerens nye film dropper kvinnene sløret, mens mennene dekker seg til.

I «The Manchador», den seneste kortfilmen til den norsk-iranske regissøren Kaveh Tehrani (41), får hovedpersonen Saeed en enkel, men genial idé, som han selv mener kan revolusjonere Iran.

Som et alternativ til det påbudte hodeplagget «chador» foreslår Saeed at menn heller dekker til øynene sine med et øyebind – en «manchador» – og lar kvinnene velge om de vil bruke hodeplagg.

– Jeg ville snu problemstillingen på hodet. I Iran er kvinner nødt til å dekke seg til for å skjerme menn. Filmen forsøker å plassere det ansvaret der hvor det egentlig hører hjemme, sier Kaveh Tehrani.

Megaloman

Tehrani har vært interessert i film siden han begynte å vanke på Tønsberg filmklubb som 15-åring. Tidlig på 2000-tallet regisserte han musikkvideoer, i 2011 vant han Amandapris for kortfilmen «1994» om iranske Dariush og hans familie som forsøker å finne seg til rette på Lillehammer.

Dariush bestemmer seg for å bygge en kopi av den antikke persiske hovedstaden Persepolis i kjelleren, et megalomant prosjekt som må skrinlegges når det kolliderer med livets realiteter. For Tehrani er «1994» og «The Manchador» forskjellige filmer som forteller en lik historie.

Fakta: Kaveh Tehrani

Norsk-iransk filmregissør
kavehtehrani.com

Født i Teheran i 1978, oppvokst i Oslo og Tønsberg.

«The Manchador» vises på kortfilmfestivalen i Grimstad 16. juni.

– Hovedkarakterene i begge filmene har noen likhetstrekk med min egen pappa, sier Tehrani og ler.

– Pappa var en ekstremt energisk og selvdreven entreprenørtype. Sånne karakterer egner seg veldig godt på film, fordi de driver handlingen fremover.

I «The Manchador», som vises under kortfilmfestivalen i Grimstad, spres Saeeds idé over hele den muslimske verden ved hjelp av sosiale medier. Øyebindet blir omfavnet av hipstere, tv-personligheter og den lokale mullaen, som arrangerer bønn hvor både kvinner og øyebindkledde menn deltar i samme rom.

Kontrasten mellom det moderne samfunnet og det religiøst konservative levesettet blir synlig når iranske myndigheter struper Saeeds revolusjon og blokkerer internettilgangen til it-firmaet han driver.

– Både «1994» og «The Manchador» handler om å forene to ting som ikke går sammen. Ideene til karakterene er litt for premature. Jeg synes det er noe veldig rørende ved en person som forsøker å forandre verden, selv om verden ikke ønsker å bli forandret.

Drømmenes verden

Etter hvert forplikter Saeed seg til alltid å bære øyebindet. Fordi han ikke lenger kan se, erfarer han plutselig verden på en ny måte.

– Saeed finner en slags tilfredshet. De andre sansene vekkes til live, han får en spirituell oppvåkning. Grunnen til at også mullaen blir begeistret for prosjektet til Saeed, er at det er noe åndelig over det å dekke til øynene, sier Tehrani.

For selv om filmen handler om å utfordre religiøse doktriner, peker Tehrani også nese til det moderne samfunnets lammende skjermslaveri og mangel på spirituell input.

– «Manchadoren» gir en ro. En pause. Og en vei inn i underbevissthetens og drømmenes verden.

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.