I kinoklare «Astrup. Flammen over Jølster» presenterer Pål Øie (58) et biografisk drama om Norges mest kjente kunstmaler etter Edvard Munch.
– Det er masse skrekk i Astrups univers, sier regissøren som selv er mest kjent for «Villmark»-filmene.
– Misforstå meg rett, men i alt det vakre må det også finnes et mørke. Jeg tenker på ting som likskuefesten, det hedenske og de voldsomme figurene han tegnet. Han hadde en voldsom fantasi, så for meg har det vært en ære å få lage film om Astrup.
«God» timing
Jølstringene fikk en ny skrekkopplevelse da ras ødela veistrekninger og boligområder i sommer. Øie, som spilte inn på Astruptunet på Sandalstrand, håper at filmen kan få lindrende effekt.
– Jølster trenger å bli løftet ut av den tragedien og sorgen. Fortsatt er et menneske savnet der oppe, og de har store stygge arr i naturen som vil ta lang tid å lege. Det er en sterk påminnelse om at klimaet er i ferd med å ta rotta på oss, sier han.
Ifølge Øie antydet Astrup utviklingen i flere av bildene sine.
Fakta: «Astrup. Flammen over Jølster»
Norsk biografisk drama fra 2019
Manus: Karl Johan Paulsen, Pål Øie
Regi: Pål Øie
I rollene: Thure Lindhardt, Dennis Storhøi, Henriette Marø, m.fl.
Kinopremiere: 4. oktober
– Han var svært opptatt av de små jordskredene som gikk når våren sprengte seg ut av fjellet, og malte disse brune stripene. Nå er det blitt for mye vann, noe jeg tror ville bekymret ham veldig. Han levde nemlig i pakt med både mennesket og naturen.
Global og lokal
«Flammen» følger Nikolai Astrup til Oslo, Paris, Tyskland, Algerie – og tilbake til Fjordane, hvor han døde 47 år gammel i 1928.
– Hvem «var» Nikolai Astrup?
– Vi liker å si at han var et renessansemenneske – å si at han var et geni, blir for kjedelig. Han vokste opp med ti søsken, hardt rammet av astma, med en streng far som forlangte at han skulle bli prest. Heldigvis hadde han en mor som hjalp ham til Harriet Backers malerskole, hvor Backer så talentet hans. Senere så Christian Krohg det samme i Paris.
– Hvorfor trengte du en danske til å spille ham?
– Vi var gjennom en lang castingprosess. Da jeg møtte Thure Lindhardt i København, ble jeg veldig overbevist. Valget falt på en av Skandinavias beste skuespillere, kvitterer Øie, vel vitende om at Astrup-familien utvandret fra Danmark.
– Det skader ikke at han hadde danske gener, eller at han skrev og slo om til riksmål alt ettersom hvem han snakket med. For å si det sånn, vi kunne ikke castet en svenske.
* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.