Oscar-vinner Rachel Weisz produserer og spiller hovedrollen i Sebastián Lelios kinoklare kjærlighetsdrama «Ulydighet».

«Beware, an old flame is still burning there», sang det australske bandet The Church i sine velmaktsdager.

Advarselen gjelder også i chileneren Sebastián Lelios «Ulydighet». En ungdomsforelskelse blusser opp idet fotografen Ronit vender hjem fra USA for å gravlegge sin far.

Problemet er at settingen er et ortodoks-jødisk miljø i Nord-London, hvor hennes gamle venninne Esti har giftet seg med rabbi-aspiranten Dovid.

– Det er en isolert verden som få utenforstående får adgang til, observerer sekulær-jødiske Weisz.

– Det blir omtrent som å vokse opp i Amish-samfunnet i Philadelphia.

Hjertemedisin

Før norgespremieren 29. juni har produsent og hovedrolleinnehaver Weisz skapt overskrifter med sekvensen som kulminerer med heftig hotellelskov med motspiller Rachel McAdams.

– Den skiller seg klart fra sexscener jeg har medvirket i før, fordi den er så meningsfull for historien, vedgår Weisz, som fikk Oscar for «» i 2006.

– Disse to har ventet 20 år på å gjøre dette, det «forbudte». Først når det skjer, skjønner Esti hvem hun er – en lesbisk kvinne. Det er liksom ikke «bare to personer som knuller». Det er usedvanlig emosjonelt – og på en måte historiens hjerte, spør du meg.

Venter barn

Selv kunngjorde Weisz nylig at Bond-ektefellen Daniel Craig og hun venter sitt første barn sammen. Skjønt, utover å si at hun gleder seg, vil hun ikke dvele ved hvordan det føles å være gravid igjen i en alder av 48.

Ei heller synes hun «Ulydighet» kan kalles en Metoo-film, enda den er blitt omtalt som det.

– Det er en fortelling om to kvinner – en bifil og en lesbe – og hvordan de finner forskjellig grad av frihet, understreker hun.

– Ronit er ufri fordi hun ikke er i mål identitetsmessig, mens Esti må legge bånd på seksualiteten sin. Det spesielle er skildringen av personer som ordinært ville befunnet seg i kulissene – det er ikke mainstream storytelling. Jeg ser ingen parallell til Metoo.

Rørt realist

– Hvordan har du opplevd bevegelsen som sådan?

– Jeg er rørt av hvordan navnet oppsto. Én kvinne varslet om at hun var blitt trakassert, hvorpå den ene etter den andre reiste seg: «samme her», «samme her», «samme her». Dessverre låter det noe hult nå, mener Weisz.

– Og selv om det var ved å forene krefter disse kvinnene greide å utfordre systemet, skal vi ikke glemme at bransjen vår utgjør en ørliten del av globaløkonomien. Sannsynligvis finnes det dem som har det langt verre enn oss skuespillere.

* (Vilkår)