I gjennombruddet «Tangerine» (2015), filmet med smarttelefon, fulgte Sean Baker (46) en gruppe transseksuelle prostituerte i Los Angeles. I vinterens «The Florida Project» skildrer han et knippe lutfattige unger i forlystelsesparkhovedstaden Orlando.
– De «skjult hjemløse» har fått mye journalistisk oppmerksomhet i området, påpeker Baker under Toronto-festivalen.
Fakta: «The Florida Project»
Amerikansk dramafilm fra 2017
Regi: Sean Baker
I rollene: Valeria Cotto, Brooklynn Prince, Willem Dafoe
Norsk premiere: 9. februar
– Grunnen er at barnefamilier lever på lavbudsjettsmoteller, som er siste stasjon før gatelivet – et steinkast unna stedet som liksom skal være klodens mest magiske for barn. Hvis vi kan få frem at det skjer der, skjønner forhåpentlig publikum at det kan skje overalt, legger han til.
Sjarmbøllefrø
Skjønt, i likhet med i «Tangerine» dyrker Baker humoren i miseren. Strategen i juniorlaget er sjarmbøllefrøet Moonee, spilt av debutanten Brooklynn Prince (7). Storyen står seg på elsk-hat-sammenstøtene hennes med veteranmotelleieren Bobby (Oscar-nominerte Willem Dafoe).
– Vi liker å sammenligne oss med «Rakkerungene», forteller Baker, som selv vokste opp i New Jersey og utdannet seg til regissør i New York.
– «Rakkerungene» utspilte seg i de harde 30-årene, men fokuserte aldri på fattigdommen som utgjorde bakteppet. Du fikk derimot rik anledning til å kontemplere over det mens du tilbrakte tid sammen med og lo av og med figurene. Det er noe lignende vi legger opp til.
«Rakkerungene» 2018. Sean Bakers «The Florida Project» skildrer lutfattige barnefamilier i forlystelsesparkhovedstaden Orlando.
Prisverdig innsats. Hollywood-veteranen Willem Dafoe er Oscar-nominert for rollen som motelleieren Bobby.
Fysisk kjærlighet
– Hvorfor valgte du 35-millimeter-formatet denne gangen?
– For det første elsker jeg fysisk film og har brukt det før. For det andre var jeg i ferd med å bli «Iphone-fyren», repliserer Baker lattermildt.
Han fortsetter mer alvorlig:
– Ja, jeg har slått et slag for gjør det selv-filmskapningen. Den har demokratisert bransjen og åpnet for hvilke formater som helst. Samtidig føler jeg et faglig ansvar, sier han.
– Hvis vi mister 35-millimeter – eller film som sådan – tror jeg mye av kinokunsten vil bli skyllet ut med badevannet. Altså ville jeg slå et slag for den også.
* (Vilkår)