<p>Prestisjeprosjekt. Dokumentaristen Todd Douglas Miller har sydd sammen kinoversjonen av «Apollo 11»-ekspedisjonen.</p>

Prestisjeprosjekt. Dokumentaristen Todd Douglas Miller har sydd sammen kinoversjonen av «Apollo 11»-ekspedisjonen.

Filmregissør snublet over «nytt» arkivmateriale fra månelandingen

Tekst

Vil du få varsel hver gang Emil L. Mohr publiserer noe?

Du bestemmer selv hvor ofte, og kan skru av varselet når som helst.

Avbryt

– Vi hadde griseflaks.

20. juli 1969: Landingsfartøyet «Eagle» parkerer på månen. 600 millioner følger med på direktesendt tv mens Neil Armstrong tar de berømte skrittene sine. Verden blir aldri helt den samme.

Perfekt knagget til 50-årsjubileet presenterer Todd Douglas Miller dokumentaren «Apollo 11». Mer imponerende er at han skildrer hendelsene gjennom «uoppdagede» 70-millimeteropptak.

Fakta: «Apollo 11»

Amerikansk dokumentarfilm fra 2019, regissert av Todd Douglas Miller.

Norgespremiere 20. august.

– Vi hadde griseflaks, forteller han under Sundance-festivalens London-kapittel.

– Prosjektet begynte som et forsøk på å kartlegge alt som fantes av arkivmateriale. I researchnettet vi slengte ut, dro vi inn en samling storformatfilm som ingen visste hva inneholdt. Vi fikk et par testruller sendt til New York, og ble fullstendig satt ut idet vi så hva som gjemte seg på dem.

Siste akt

Ekspedisjonen tok en drøy uke tur-retur. Miller og teamet hans har sydd sammen 90-minuttersversjonen. De lar historien fortelle seg selv, uten moderne kommentarer eller «snakkende hoder».

– Planen var å lage en kunstfilm, og jeg har alltid likt den stilen. Kall det gjerne vérité eller cinema direct, selv om vi strengt tatt ikke kvalifiserer i kraft av lyddesignen, fortsetter Miller, som hittil er mest kjent for Emmy-vinneren «Dinosaur 13».

«Blå klinkekule». Verden ble aldri helt den samme etter at Neil Armstrong & Co. erobret månen for 50 år siden.

12

– Uansett ville jeg at du skulle kastes inn i en situasjon og dras med på en reise som du er «heldig hvis du kommer tilbake fra». Vi fleipet underveis med at vi laget en slags «Dunkirk» fra verdensrommet. Den fungerer som tredje akt av en spillefilm, uten oppbygning, siden alle tross alt vet hva som skjer. Alle er jo på fornavn med «Apollo 11».

I perspektiv

– Hva betydde månelandingen?

– Sosiopolitisk hadde den stor effekt. Regjeringer verden rundt – hundretusener av mennesker og titusener av selskaper – bidro. Dessuten satte den ting i perspektiv filosofisk, fordi du fikk se den vesle blå klinkekulen vår omgitt av mørke. Alle astronautene snakket om det, rapporterer Miller.

– Og – fra et rent praktisk standpunkt: Solen kommer til å spise oss opp til slutt, så før eller senere må vi forlate denne planeten. «Apollo 11» viste at det er mulig.

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å gi deg en best mulig brukeropplevelse på DN.no. Disse brukes til analyseformål, produktforbedringer samt tilpasning av annonser og innhold. Les mer om informasjonskapsler og hvordan vi behandler personopplysninger på våre personvernsider.

Les mer Lukk