– Mote er skremmende for meg. Da jeg flyttet rundt som barn, var jeg alltid den nye jenta på skolen og jeg ble alltid plukket på og mobbet. Å se jente­aktig ut var ikke noe alternativ for meg. Jeg ønsket bare å gli inn, sier Olivia Munn – som i sommer er kino­aktuell med en hovedrolle i grøsserkrimmen «Deliver Us from Evil».

Før hun ble utpekt til it-jente var «The Newsroom»-skuespiller Olivia Munn (33) usynlig. Hverdagen handlet ikke om hvilken kreasjon hun skulle bære under Met-gallaen i New York, verdens mest eksklusive motebegivenhet. Overgangen fra militærfamilie­oppveksten i Japan til high school-liv i hjemstaten Oklahoma var brutal. Når hun snakker om den på Four Seasons Hotel i Beverly Hills, er det som om halvt kinesiske Munns allerede vevre skikkelse krymper litt på stolen.

SKANDALØS START

God stilsans og liketil væremåte har gjort Munn til moteyndling de siste årene. Hun kalles for «it-jente», definisjonen på samtidens mest trendsettende bloggere, modeller og skuespillere.

Felles for it-jenter gjennom tidene er at de har vært populære både blant andre kvinner og samtidig fascinert menn. De har en type «it»-faktor som ble skildret av den britiske forfatteren Elinor Glyn og popularisert med romanen «It» fra 1927 – som ble filmatisert samme år. Glyns kjærlighetsromaner ble sett på som skandaløse i sin tid fordi de skildret utenomekteskapelige forhold. Hos Glyn var en it-jente en ung kvinne som var attraktiv uten å spille på seksualiteten. Forfatterkollegaen Rudyard Kipling skrev om «it» allerede i en novelle fra 1904, og definerte det som noe udefinerbart, noe som bare eksisterer.

Filmen «It» gjorde stjerne av Brooklyn-jenta Clara Bow (1905–1965). Skuespilleren Bow regnes som den første og opprinnelige it-jenta. Siden fikk populærkulturen mange ulike typer it-jenter, som Gloria Swanson, Greta Garbo, Audrey Hepburn, Edie Sedgewick, Ali McGraw og Jane Birkin.

Men hva skjer når det ikke er skuespillerprestasjonene i seg selv, men it-faktoren som bejubles? Hovedfilmkritiker Stephanie Zacharek i New York-avisen The Village Voice mener at det er problematisk å være it-jente og filmstjerne samtidig.

– Det er uheldig, men en kvinne som er for mye it-jente blir mistenkeliggjort når det kommer til hvor talentfull hun er som formidler. Jeg tenker på en som Blake Lively, som virkelig elsker klær og bærer dem nydelig. Hun er også en flink skuespiller, virkelig lovende, men så mange mennesker – særlig filmkritikerne – tenker at en kvinne enten må være en god kleshenger eller en god skuespiller. Hun kan ikke være begge, sier Zacharek og tilføyer:

– For meg fremstår en slik vurdering både som fordomsfull og rent ut latterlig. Men jeg tror dessverre at holdningen er vanlig.

«MANGE AV DAGENS
IT-JENTER ER
BARE MÅNEDENS
SISTE SKRIK»

Stephanie Zacharek filmkritiker

SKYGGEFAKTOR

En titt på it-jentenes filmkarrierer indikerer at hun har et poeng. «Love Story»-stjernen Ali McGraw huskes mer som 70-talls moteikon enn for sine få filmroller. Og kan noen egentlig erindre at Sienna Miller er en Golden Globe-nominert skuespiller? Eller er hun redusert til ekskjæresten til Jude Law, diverse motesamarbeid, magasinforsider og en kul stil – før hun nylig ble mamma og havnet i skyggen av yngre jenter uten babyer å bære på.

I 2003 definerte tv-serien «The O.C.» hva som var «it». Serien om tenåringsoppvekst og skyggesidene i Californias søkkrike Orange County ble et populærkulturfenomen. Den introduserte også en ny bølge it-jenter med de kvinnelige hovedrolleinnehaverne Mischa Barton og Rachel Bilson i front. Sistnevnte har i dag både sin egen tv-serie «Heart of Dixie» og it-statusen intakt, mens Bartons karriere ble ødelagt av fyllekjøringsepisoder, narkotikamisbruk, tvangsinnleggelse på psykiatrisk sykehus og vektsvingninger. Mischa Bartons it-status krasjlandet og stablet seg aldri på bena.

Filmkritiker Stephanie Zacharek påpeker at det kreves kontinuitet og utholdenhet for at en skuespiller skal overleve it-jente-stempelet.

– Hun må ha en sterk stilsans og individualitet som tydelig fremkommer både på filmlerretet og utenfor. Jeg regner for eksempel Tilda Swinton som en type helt særegen it-jente, sier Zacharek.

VENNELØS

Noen stjerner serverer barndomshistorier med bismak. Akkurat som det ikke er samsvar mellom kroppen og karbohydratene de påstår at de inntar, kan outsiderhistorier virke syltynne. Olivia Munns historier, derimot, kan virke så utrolige at det er lett å ta dem som tull før kroppsspråket hennes og faktasjekk viser at de stemmer.

«JEG INNSÅ AT Å VILLE VÆRE
USYNLIG VAR ET TRIST
LIV. Å BARE VENTE PÅ AT
DAGEN SKAL BLI OVER,
ER IKKE EN MÅTE Å LEVE PÅ.
FRA DA AV OMFAVNET JEG
MEG SELV MER »

Olivia Munn skuespiller

Da hun var gjest hos Ellen DeGeneres sitt talkshow, fosset Munn for eksempel nærmest over om hvor gjerne hun ville være venn med Ellen og hvor ukul hun føler seg. På et punkt begynner man å tenke at dette må være avtalt komikk, et stunt i tråd med dem skuespilleren gjorde da hun var stuntreporter hos Jon Stewart i «The Daily Show». Utover i programmet blir det tydelig for seeren at Munn ikke spiller noen rolle og at uavhengig hvor mange best kledd- og mest sexy-lister hun står på, må ensomheten de årene hun var en flerkulturell jente som prøvde å passe inn – en jente som kompenserte for at familien ikke hadde råd til moteklær ved å raide bestemorens møllspiste klesskap – ha satt spor.

Vendepunktet kom den dagen den journalistutdannede skuespilleren ikke orket tilpasse seg andres smak lenger, men begynte å følge sin egen.

– Jeg innså at å ville være usynlig var et trist liv. Å bare vente på at dagen skal bli over, er ikke en måte å leve på. Fra da av omfavnet jeg meg selv mer. Å finne ut av stilen min ble viktig, forteller Olivia Munn.

– Da jeg begynte i filmindustrien var ønsket om å ville være usynlig noe som jeg fremdeles bar på. Det virker ulogisk siden jeg gikk på den røde løperen, men noe sa meg at jeg ikke hørte til der og at jeg måtte holde alt til et minimum.

Av den grunn var Munn sin egen stylist. Antrekksbilder fra denne tiden viser stjernen i ofte ensfargede, enkle, nesten anonyme kjoler. I dag bruker hun stjernestylisten Micaela Erlander – som også er stylisten til Oscar-vinner Lupita Nyong’o og «Downton Abbey»-skuespiller Michelle Dockery – når hun representerer profesjonelt.

Da D2 treffer Munn, kommer hun rett fra tv-settet til «The Newsroom», og er kledd i sine private klær: En svart Wildfox-strikkegenser med hvite stjerner og singlet under, en kort, svart 3x1 denimshorts,

Louis Vuitton-boots og delikate, blomsterformede øredobber fra Montblanc.

– Jeg måtte minne meg selv på hva jeg lærte da jeg var 16. Å bare prøve å komme til slutten av dagen var ikke en måte å leve på. Så jeg måtte bli bedre på å ta sjanser og finne ut hva jeg likte, oppsummerer Munn.

«SÅ LENGE DU JOBBER MER ENN
DU VISER DEG PÅ FESTER, TROR
JEG IKKE MOTEDELEN VIL
OVERSKYGGE ROLLENE »

Olivia Munn skuespiller

MAKTFAKTOR

Filmprodusent Jerry Bruckheimer (70), mannen bak klassikeren «Flashdance», «Top Gun», og «Pirates of the Caribbean»-filmene, er kåret til en av Hollywoods mektigste menn. Alltid på jakt etter talenter, avviser han tanken om at it-statusen kan ødelegge karrierer.

– Det er alltid arbeidet som betyr noe. Som en produsent ser jeg bare på arbeidet. Skuespillerne leser for oss og prøvefilmer. Det er det som forteller meg hvem som er dyktige.

– Hva ser du i Olivia Munn?

– Hun er en fantastisk skuespiller som kan gjøre hva som helst. Hun er dyktig for å være en så ung kvinne. Hun er vibrerende, og hun er smart. Hun har noe spesielt. Men at hun er it-jente ... Filmindustrien handler om andre ting, om å fortelle gode historier. Det er alt.

I New York rister Stephanie Zacharek på hodet. For filmkritikeren handler Hollywood om mye annet enn å fortelle gode historier, men hun er usikker på om it-jentene har noen makt i filmindustrien.

– Jeg tror at de virkelig innflytelsesrike it-jentene, som Clara Bow, Greta Garbo, Marlene Dietrich, Audrey Hepburn, Marilyn Monroe og Julie Christie, hadde makt over folks fantasier gjennom mange tiår. Det er en slags innflytelse. Men mange av dagens it-jenter er bare månedens siste skrik. Det er ikke nødvendigvis deres egen feil: Verden og kulturen endrer seg så lynkjapt. Det er vanskelig å ha et langt liv.

SKADESKUTT OG SKARPLADD

Olivia Munn lærte seg å synge ut. Det er slutt på den tiden hun lot seg plukke på. Da «Hercules»-regissør Brett Ratner i et intervju hevdet å ha hatt sex med Munn før hun ble kjent, twitret skuespilleren en kommentar som levnet Ratner liten ære og fikk amerikanske medier til å plukke opp saken. Til slutt innrømmet han offentlig at påstanden var en løgn. I boken sin «Suck It, Wonder Woman!: The Misadventures of a Hollywood Geek», går Olivia Munn knallhardt ut mot Ratner. Munn har heller ikke mye til overs for motesynsere på nettet.

– Det er så mange blogger der ute og folk har så mye å si. Ofte får jeg samme følelsen som da jeg flyttet rundt og byttet skoler som barn: At folk prøver å rive deg ned. Det må være de vakreste menneskene i verden som sitter der og blogger, kommenterer Munn syrlig.

Hun deler filmkritiker Stephanie Zachareks oppfatning om at it-statusen kan være skadelig.

– Mote er en viktig del av filmindustrien, spesielt for kvinner. Når du går ned den røde løperen, har du et helt team rundt deg og prøver å vise en side ved deg selv. For en skuespiller er det viktigste å holde seg selv og privatlivet så skjermet som mulig for verden utenfor, sier hun.

– Fansen min er den eneste grunnen til at jeg er der jeg er i dag, så jeg føler at jeg må være åpen med dem. Men å dele for mye er skadelig for publikum. De kan ikke se deg som skuespiller lenger uten å se alt som er livet ditt.

Derfor avslår hun ofte invitasjoner som virker moro. Olivia Munn ønsker ikke å bli mer kjent for å stille på moteshow og kle seg fint enn for arbeidet sitt.

– Så lenge du jobber mer enn du viser deg på fester, tror jeg ikke motedelen vil overskygge rollene. Den røde tråden på begge felt er god smak. Jeg håper at folk vil se at jeg kan plukke gode prosjekter og jobbe med dyktige folk, samtidig som jeg skyver grenser og viser hva stilsmaken min er på den røde løperen.

_{KILDER: Marie Claire, Allure, Vogue, Vanity Fair, People Magazine, Imdb.com, nettleksikonet Wikipedia, Huffington Post.}

Les mer fra D2 her.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.