– Stella McCartney-veske, Miu Miu-sko, Rag and Bone-kjole ...
Svenske Chloé Schuterman (14) viser rundt i garderoben sin i London. Godbitene henger tett i det doble klesskapet, sortert etter farge og funksjon. Hun peker kyndig.
– Dere skulle ha sett garderoben min i Sverige! Der har jeg et helt skap bare til skoene mine, utbryter hun.
Schuterman, Skandinavias kanskje mest kjente fashionista i ungdomsskolealder, er allerede blitt omtalt som et moteforbilde. Bloggen chloeschuterman.chic.se, som hun driver på andre året, er på mange måter nokså lik en vanlig tenåringsblogg. Det postes om iskremspising, lekser og venninnebesøk.
Det er ved antrekksbildene man kjenner øyenbrynene løfte seg. Til kommentarer som «Outfiten är 2 die 4!!» kunne 20.000 lesere nylig se Chloé iført skinnjakke fra Philip Lim, veske fra Goyard og sesongens heteste genser fra Kenzo.
Intense poseringer i dagens antrekk, dype refleksjoner om egen stil og kjærlighetserklæringer til «den perfekte, transparente skjorten»: Motehenvisningene er overalt på tenåringenes blogger, Tumblr- og Instagram-kontoer. Parallelt er en ny gruppe i ferd med å erobre motebransjen. De er filmstjerner utropt til moteikoner eller bloggere som briljerer på nett, samtlige i besittelse av en stilsans og motekunnskap langt utover den til en vanlig rosablogger.
Felles for alle er at de tilhører gruppen som en gang var en motemessig vits: De er i ungdomsskolealder.
Forbruksdagbok. – Bevissthetsendringen har vært enorm, sier Paula von Wachenfeldt, moteviter ved Universitetet i Stockholm.
– Nettet har gjort mote tilgjengelig på en helt annen måte enn før. Svenske barn er alltid på nett, og oppdateres daglig om hva som skjer.
Det samme ser ut til å gjelde for norske barn: Av 500.000 norske bloggere, er 71 prosent jenter under 17. Mange moteblogger ligner mye på en forbruksdagbok, mener Wachenfeldt.
– Man publiserer hva man konsumerer, som igjen påvirker andre. Jeg tror dette er et større fenomen enn vi aner, sier hun.
«Inspo», kalles det – moteinspirasjon i form av toppdesignernes siste kolleksjoner, faksimiler fra Vogue eller bloggere som poserer selvbevisst med lue, er obligatoriske innslag på fjortisenes billeddelingstjenester. Skulle man få inspirasjon for 15 år siden, måtte man ta seg en tur til storbyen. Datidens trender spredte seg sakte, og etter modell av hviskeleken: Fra catwalken til motebladene, via foreldre og storesøsken, før de til slutt dryppet ned på tenåringene.
– Som tenåring på 1990-tallet elsket jeg klær, men jeg hadde ikke peiling på high fashion, forteller Hadley Freeman, moteskribent i The Guardian.
– Internett fantes knapt, kjendiser hadde ikke de samme båndene til moteverdenen og kjedebutikkene var håpløse. Det er en ganske annen verden i dag. Nå ser jeg stadig tenåringer vandre rundt iført de siste trendene fra catwalken, sier hun.
Norske tenåringer ser heller ikke ut til å være uberørt – ifjor hadde designerne knapt rukket å sende sine militærjakker ut på catwalken, før ungdomsskolegårdene så ut som settet til tv-serien «M*A*S*H».
Spedbarnsmote. Chloé Schuterman forsøker å bestemme seg for et antrekk hun vil avbildes i. Samlingen klær og tilbehør som etterhvert bygger seg opp på sengen, er av typen en fullvoksen fashionista ville gitt armen for. Med Natalie Schuterman, eier av den svært eksklusive klesbutikken med samme navn, til mor, og en fransk designer til far, er det kanskje ikke så rart at garderoben hennes befinner seg en handlegate eller to unna den til en vanlig tenåring.
To måneder gammel gjorde Chloé sin debut i Missoni-familiens showroom, stedet der kjøpere kan komme for å ta kolleksjoner i nærmere øyesyn. Siden, når skolen har tillatt det, har hun fulgt moren på innkjøpsreiser i Milano og Paris.
– Michael Kors, Miu Miu, Lanvin, Alexander Wang ... Chloé Schuterman ramser opp showroom-cv-en.
Hun er fantastisk å ha med på innkjøp, har moren sagt. Blikket hennes er så «pure».
– Jeg kan for eksempel finne på å si at vi ikke burde kjøpe et skjørt av fjær, for det er det nesten ingen svensker som vil ha. Man må ha teft for hva som selger.
Kjendisbro. At mote har nådd massene, er ikke bare nettets fortjeneste. Hadley Freeman tror at også kjendispressen har vært med på å bygge bro mellom catwalken og publikum.
– Kjendiser er en mye større del av moteverdenen nå til dags, og kanskje spesielt for tenåringene, sier hun.
Paula Wachenfeldt tror de stadig synkende prisene i billigkjedene kan ha bidratt til å gjøre moteterskelen lavere for de yngste.
– I tillegg har kjeder som Hennes & Mauritz og Topshop lansert samarbeids-kolleksjoner med toppdesignere i noen år. På den måten introduseres flere barn for avansert mote på et tidligere tidspunkt.
– Det har skjedd en voldsom demokratisering. Sosiale grupper eksisterer fortsatt, men de legger ikke så sterke føringer for forbrukernes aktiviteter som før. Nå er det informasjonen man får gjennom Instagram, Facebook og blogger som avgjør, sier Wachenfeldt.
Motesirkus. Tolv år gammel, med moren på slep, oppsøkte Ophelia Horton, nå 13, London Fashion Week for første gang. Det ble en skjellsettende opplevelse. Storfornøyd vandret hun rundt blant bloggere og nysgjerrige tilskuere i et vrengt tutuskjørt og store, runde briller. Endelig fikk hun kjenne på beruselsen av å bli fotografert av fremmede mennesker.
– Gatemoten der var fantastisk. Man var omringet av mennesker som en selv – folk som virkelig satte pris på en, sier Horton.
Til sin store overraskelse fikk hun komme inn på to av visningene, og det uten billett. Den beste dagen i hennes liv, erklærte hun på bloggen samme kveld.
Da D2 besøker henne hjemme i middelklassehuset i Sør-London, er det dagen før hun skal debutere som korrespondent for Sunday Times' Style Magazine.
– De store designerne er blitt for kommersialiserte. Jeg er mer glad i nye designere som Meadham Kirchhoff. De mater tankene dine konstant.
Horton gjør et unntak for det etablerte motehuset Prada og underlinjen Miu Miu, designet av italienske Miuccia Prada.
– Miuccia er på et helt annet nivå enn de andre. Det samme gjelder Rodarte og Alexander McQueen. Det en slags gnist der – de har fortsatt kreativiteten i behold.
Who’s that girl. Hverken jazzsangermoren eller faren, en spesialeffektdesigner, er videre interessert i mote. Ophelia Horton, derimot, har alltid vært opptatt av hva hun har på seg.
Moteinteressen oppsto i møte med den månedlige katalogen fra billigkjeden Asos.
– På den tiden handlet det ikke om stil, men om å følge trender. Bloggen min brukte jeg bare til å diktere hva andre burde ha på seg.
Så fant hun bloggen til Tavi Gevinson, den smått legendariske tenåringen som vant motefolket med intelligent motejournalistikk og eksentriske bestemorsantrekk i en alder av 11 år. Gevinson, nå 16 år, er fortsatt en av Ophelia Hortons største inspirasjonskilder.
– Så fort du kommer deg på nettet, flommer det over av folk med forskjellige stiler. Det var så kult å se folk som ikke var redde for å kle seg i det de ville. Det er derfor internett er så fantastisk – det er en konstant inspirasjon, sier Ophelia Horton, som nok også inspirerer andre.
Hennes velskrevne blogginnlegg om eksentrisk mote, feminisme og selvironiske betraktninger rundt en 13-årings liv, har det siste året resultert i spalteplass i The Daily Mail, Grazia og London Evening Standard. Daglig klikker opptil 35.000 lesere seg inn på bloggen hennes, Who’s That Girl.
– Jeg er glad jeg begynte å blogge. Ellers ville jeg vel gått i de samme uoriginale tingene som alle andre går med, sier Horton.
13-åringen grøsser ved tanken.
– Nå er det sånn at du vet hva personen bak neste hushjørne kommer til å ha på seg, forteller hun.
– Og hva er det?
– Sånne korte ola-shorts – jeg kaller dem rumpeshorts. Kort topp, hettegenser, Creepers-sko.
Hun sukker.
– Jeg pleide å elske Creepers! Nå er det blitt så mainstream at jeg har fått helt avsmak.
Småoffensiv. – Det var en tid da unge definerte seg selv igjennom musikk. Jeg pleier å spøke med at på 1990-tallet ville alle være dj, men etter tusenårsskiftet ville alle jobbe med mote, sier Daniel Björk, moteskribent og redaktør i den internasjonale utgaven av magasinet Bon.
Han mener de store designerne er blitt mer offensive i kampen om å nå de yngste kundene.
– Facebook og Pinterest er én måte å nå ut på, men de fleste store merkene sørger også for å engasjere bloggere som har mange unge følgere og fans, forteller han.
Designeren Marc Jacobs, hvis vesker er en hit i velbeslåtte, norske skolegårder for tiden, er blant dem som har fridd mest åpenlyst til tenåringene. Skuespillersøstrene Dakota og Elle Fanning, to av de seneste årenes purunge it-jenter, ble hyret som kampanjemodeller for merket som 12- og 13-åringer.
For skuespillerinnene Hailee Steinfeld (16) og Chloë Moretz (16), også de darlings i moteverdenen, hadde puberteten knapt rukket å inntreffe før Chanel, Dior og Miu Miu formelig kastet klær etter dem.
Björk er ikke bekymret for tenåringenes økte interesse for mote. Han tror de bare forsøker å navigere i en kultur som er stadig mer visuell.
– Mote er en av de mest grunnleggende måtene å uttrykke kreativitet på. Og nå er den jo også tilgjengelig for alle.
Vogue til lårhøyde. – Det var i andre klasse jeg bestemte meg for å bli i designer.
Den åtteårige Bror Vestbø hadde sett tegneserien «Totally Spies» på tv-kanalen Nickelodeon og latt seg inspirere.
– De var spioner, de kledde seg sexy og fargerikt, og de shoppet mye. Jeg syntes det virket gøy, sier han.
Iført en mørk høyhalser under en skulpturellkåpe, morens gamle dressbukse og med det blonde håret samlet i en stram, liten knute, ser tiendeklassingen Bror Vestbø (15) mest ut som om han er teleportert ut av Jil Sanders minimalistiske kolleksjoner og inn i en tilfeldig bygård på Torshov i Oslo. På gutterommet står eldre utgaver av Vogue og Acne Paper stablet til lårhøyde, et klesstativ huser et dusin hvite skjorter. Leiligheten deler han med en lillebror og foreldre som han betegner som «interessert i estetikk», men ikke stort mer.
Vestbøs blogg demonstrerer en noe uvanlig motekunnskap til tiendeklassing å være. Innimellom antrekkbilder og poetiske sitater, kan han finne på å uttrykke sin beundring for Raf Simons’ 2002-kolleksjon, eller Hussein Chalayans visning fra 1998.
– Jeg følger ikke så mye med på trender lenger. De skifter jo en gang i måneden. Det er ikke slik at jeg stritter mot enhver trend, men jeg føler at jeg har funnet stilen min nå, sier han.
– Og hvordan er den?
Bror smiler brydd i kjøkkenstolen.
– Jeg vet ikke helt om jeg vil beskrive stilen min. Men jeg er jo glad i enkle kutt og ... blått, jeg vet ikke.
Gucci på Ullevål. Øverst på Bror Vestbøs ønskeliste står plagg fra Vivienne Westwood og Maison Martin Margiela. Da sistnevnte kom med sin samarbeidskolleksjon med Hennes & Mauritz i høst, var gleden stor.
– De hadde en kopi av en jakke som jeg hadde ønsket meg tidligere, bare at denne var 10.000 kroner billigere. Det føltes fantastisk.
Men, tilføyer han:
– Det er Diesel som eier Margiela nå, etter at den opprinnelige designeren ga seg. Jeg liker de tidlige greiene bedre.
Klesstativet på Bror Vestbøs rom står som et vitnesbyrd over loppejakter med en lykkelig utgang. En marineblå Burberry-jakke, kjøpt på Grünerløkka skole for 40 kroner, en Fendi-skjorte fra Hasle. På Ullevål kunne han innkassere hele tre Gucci-skjorter i år, og det til en stykkpris på 20 kroner.
– De fleste ungdommer er jo interesserte i mote. Når klær er så tilgjengelig, er det lett for alle å følge med. Men det er en forskjell på dem som kjøper magasiner, og de som kjøper det som er i magasinene – de som tegner sirkler rundt det de har lyst på, om du skjønner.
Balenciaga-tween. Chloé Schuterman ble rikskjendis allerede som 11-åring, da hun og moren besøkte tv-programmet «Förkväll» for å snakke om hennes moteinteresse. Den veslevoksne jenta med 15.000-kroners Balenciaga-veske og avansert motevokabular fikk svenskene til å tenne på alle plugger.
– Jeg var så liten. Ti-elleve år, kanskje? Ting kan komme så feil ut i intervjuer. Jeg setter pris på tingene jeg har, og får ikke alt jeg peker på. Og ikke alle har en mamma som jobber med toppdesignere, det vet jeg jo. Jeg går mest med Zara- og Topshop-klær, altså. Så kan vesker og sko heller være litt dyrere. Jeg tenker på dem som små kunstverk som skal vare lenge.
– Men hvorfor ikke dyre klær?
– Jeg har noen designplagg også. Men det er ikke så innmari kult for en 14-åring å gå rundt i Prada-kjoler hele tiden. Tenk om de blir ødelagt? Det hadde blitt for dumt, sier hun.
Chloé frykter ikke at leserne skal tro at det er moren som styler henne.
– Jeg tror ikke jeg ville hatt bloggen min uten mamma, og jeg hadde nok ikke hatt en like god teft for mote. Men jeg kler på meg selv, og jeg spør bare nå og da hva hun synes. Vi har kranglet om hva jeg skulle ha på meg siden jeg var fire.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.