Dagens Næringsliv

Åpne i appen

Åpne
Fallhøyde. – Man kan alltids falle offentlig, enten det er et sosialt, intellektuelt eller emosjonelt fall – tilfeller hvor du føler deg eksponert, og dum, og som et barn, egentlig, sier Gabby Laurent.

Fallhøyde. – Man kan alltids falle offentlig, enten det er et sosialt, intellektuelt eller emosjonelt fall – tilfeller hvor du føler deg eksponert, og dum, og som et barn, egentlig, sier Gabby Laurent.

Har du gått skikkelig på snørra på åpen gate?

Tekst

Vil du få varsel hver gang Kristiane Larssen publiserer noe?

Du bestemmer selv hvor ofte, og kan skru av varselet når som helst.

Avbryt

Da er dette kanskje et kunstprosjekt for deg.

Fakta: Gabby Laurent

Britisk fotograf

Ga nylig ut fotoboken «Falling» på forlaget Loose Joints.

gabbylaurent.co.uk

Følelsen av å falle: dette plutselige rykket ut av den vante plassen din her i verden, følelsen av ben som brister, kroppskontroll som svikter. Og så skammen, da, så sterk at den umiddelbart overdøver signalene om smerte i skrubbede knær før man har kommet seg opp på føttene, foran bekymrede fremmede, med et dumt flir.

Det er vanskelig å navigere i et offentlig fall, mener fotograf Gabby Laurent.

– Hvis det faktisk gjør vondt, sier du at det er vondt?

Uten kontroll

Laurent er på videosamtale fra London, der hun nylig lanserte «Falling», en fotobok med portretter av egne fall gjennom fire år, en slags performativ undersøkelse av å miste all kontroll.

Det finnes så mange måter å falle på i livet, sier Laurent.

På norsk kan vi falle i staver, falle i grus og mellom to stoler, og på hennes språk: «fall from grace» – et fall som kvinner, i noen tilfeller, tradisjonelt har vært særlig utsatt for, og det er noe i dette, mener Laurent: Det er noe ukvinnelig med å deise i bakken, noe uflatterende med ikke å ha kontroll på egen kvinnekropp.

Kvinnelighet er liksom å «sveve grasiøst» gjennom denne verdenen, sier Laurent.

– Og ikke bli sett på som et fallende og snublende og mumlende og stønnende menneske.

Å gi etter. – Det føltes som om det var noe atletisk i det, fordi du må psyke deg selv opp til bare å løpe og gi etter for bakken, sier Laurent.

Å gi etter. – Det føltes som om det var noe atletisk i det, fordi du må psyke deg selv opp til bare å løpe og gi etter for bakken, sier Laurent.

14

På snørra

Laurent har trynet i trapper, hun har falt fra sykkelseter og snublet i fortauskanter, og selv om hun startet prosjektet helt instinktivt, har hun i ettertid innsett at arbeidet i stor grad har vært en respons til at pappaen hennes gikk bort, tett knyttet til hvordan hun hadde det akkurat da.

Ethvert fall har imidlertid i seg både det tragiske og det komiske, sier Laurent, for hun setter også veldig pris på slapsticken det er å gå realt på snørra – for det har hun så absolutt gjort.

– Ja, du må virkelig gå for det. Kameraet er utilgivelig, det vil alltid avsløre deg. Dersom foten er foran tyngdepunktet ditt, kommer ingen til å tro det er et fall, så du må i bunn og grunn bare gi fritt spillerom til tyngdekraften, sier Laurent.

Kameraet er utilgivelig, det vil alltid avsløre deg

Gabby Laurent – fotograf

– Og på en måte er det en katarsis i det, sier hun:

– Virkelig å omfavne den mangelen på kontroll.

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.