Disse bildene viser hvordan naturen har gått fra å være uovervinnelig til sårbar

Tekst
Foto

Fotograf Peter Funch vil gjøre klimaendringene presise, fascinerende og ubehagelige med landskapsbilder av en forsvinnende isbre.

Naturfotograf. – Jeg synes det er spennende å zoome inn og ut på hvordan vi mennesker påvirker det vi begir oss i og det vi kommer fra, sier fotograf Peter Funch.

Naturfotograf. – Jeg synes det er spennende å zoome inn og ut på hvordan vi mennesker påvirker det vi begir oss i og det vi kommer fra, sier fotograf Peter Funch.

– Bildene skal illustrere at det har skjedd en forandring. De skal ha noe beruset over seg, som om naturen har gått gjennom en forandring av forurensning, sier den danske fotografen Peter Funch.

I prosjektet «The Imperfect Atlas» har han dokumentert hvordan isbreen Thunder Glacier på Mount Baker i Washington, USA, har trukket seg tilbake på grunn av menneskeskapte klimaendringer. Prosjektet er en del av Project Pressure, en non-profit organisasjon som visualiserer klimaforandringene.

Gjennom å sette sammen gamle postkort fra Mount Baker og ta nye bilder fra samme sted, bruker han isbreen som en indikator på klimaendringene.

– Jeg har alltid hatt en greie med de postkortene. Jeg synes de er så romantiske. De er et bilde fra en tid hvor man så på naturen på en helt annen måte, nærmest som postkort.

Funch mener at vi kan se hvordan synet på naturen har endret seg gjennom postkortene.

– Før var den noe uovervinnelig, som man kunne reise ut i, det er den tiden postkortene er fra. Nå er naturen noe skrøpelig som vi skal passe på, og reformulere forholdet vårt til.

Fakta: «The Imperfect Atlas»

Bok av den danske fotografen Peter Funch

TBW Books, 144 sider

peterfunch.com

Satellittbilder

Det var en stor jobb å finne frem til alle stedene postkortene viser.

Med utgangspunkt i den lille informasjonen han kunne finne på selvet kortet, lette fotografen seg frem med satellittbilder og Google Earth. Kom han til kort der, spurte han folk som var lokalt kjent i området.

– Det var ufattelig mange postkort hvor stedene ikke var tilgjengelige lenger, og så var det en del jeg ikke kunne finne. Noen steder kom jeg til og så at selv om det var et fantastisk postkort, var ikke bildet nå interessant, sier han.

For å få frem det han kaller det berusede følelsen i bildet, har han brukt RGB-separasjon – en teknikk fra fargefotografiets begynnelse. Teknikken er et symbol på den industrielle revolusjonen, som henger tett sammen med klimaforandringene, forklarer Funch.

Den har også skapt det svakt syntetiske draget som hviler over motivene. Noen av motivene ligner på gamle oljemalerier, men et eller annet føles galt.

– Er det vakkert? Er det stygt? Er det sublimt eller er det destruert? sier han.

– Intensjonen var å lage noe som er fascinerende, men ubehagelig. Det er det samme vi opplever når vi som mennesker beveger oss fremover i historien.

Ikke gå glipp av noe!

Få ukebrev med D2s beste saker rett i innboksen.

Meld deg på her

Gatebilder

Peter Funch er mest kjent for gatebildene sine fra New York av mennesker som gjesper, røyker eller stirrer ut i luften på en helt bestemt måte. Sammen danner de mønstre.

Selv om bildene i «The Imperfect Atlas» ser annerledes ut, tenker han på alle bildene sine som et sammenhengende prosjekt.

– Det handler om menneskelig oppførsel og naturen sett at fra menneskelig adferd. Det har aldri vært intensjonen min å bare lage landskapsbilder – det er historien om hvordan vi har påvirket naturen som er interessant, sier han.

Prosjektet vises også som utstilling flere steder det kommende året, blant annet på Landskrona fotofestival i Skåne til høsten.

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Informasjonskapsler og personvern

Dagens Næringsliv er ansvarlig for dataene du oppgir og dataene vi samler om dine besøk på DN.no. Vi bruker informasjonskapsler og dine data til å analysere og forbedre tjenestene, og til å tilpasse annonser og deler av innholdet du ser og bruker. Dersom du er innlogget, kan du endre dine innstillinger for personvern.

Les mer Ok, jeg skjønner