Vekkelsen. På lange turer alene opplever Jens Kvernmo at gamle minner kommer frem. – Det kan være episoder sammen med moren min. Hun ble syk da jeg var tre år, sier han.

Whiteout. – Drømmevær, mener Jens Kvernmo – ingenting er som å komme inn i koia og fyre i peisen etter en tur i føyka.

Norges nye villmarksprofil er klar for sitt livs eventyr

Tekst

Vil du få varsel hver gang Ola Jordheim Halvorsen publiserer noe?

Du bestemmer selv hvor ofte, og kan skru av varselet når som helst.

Avbryt
Foto

Tv-profilen Jens Kvernmo reiser i Helge Ingstads fotspor.

Jens Kvernmo (33), Norges nye natur-tv-profil, hadde ikke vært i Oslo på flere år. Det var lenge siden han hadde vært i Trondheim, også. Kvernmo er fra Ogndal, Norges geografiske midtpunkt, et sted nord i Trøndelag der det bare finnes noen få slektslinjer og blandingsskog.

Hvis Kvernmo ikke har noe han absolutt må gjøre i byer, så oppsøker han dem ikke. Men nå måtte han i et møte på NRKs hovedkontor, han hadde fløyet til Gardermoen, tatt toget til sentrum, gått gjennom Oslo S-terminalen og ut hovedinngangen. Den første han møter der, er Lars Monsen.

– Vi passerte hverandre utenfor Egon, sier Kvernmo.

Han er omtalt som Trøndelags svar på nettopp Monsen, og trekker nesten en halv million seere på sine eventyr, «Jens i villmarka» og «Vinterdrømmen». NRKs naturredaktør Terje Dale har sagt det slik: «Om Monsen er kongen, så er Kvernmo prinsen». Utenfor Egon luktet det mat.

– Først tittet vi bort.

– Men så kikket jeg litt på han. Og han kikket litt på meg.

– Sa dere ikke noe?

– Til slutt sa jeg «Hei Lars», og så sa han «hei».

– Og så?

– Nei, vi gikk jo bare videre.

Koien

Dagen etter oslobesøket, midt ute på Skjækervannet i Blåfjella-Skjækerfjella Nasjonalpark i Trøndelag: Jens Kvernmo har fått øye på en jerv. Han peker vilt med staven, prøver å bremse hundespannet, men de fire huskyene jamrer, vil trekke videre og hopper opp på bakbena mens forbena sparker i luften.

Jerven er sjelden, han ser den kanskje én gang i året. Men de fire trekkhundene vil videre:

– Kjør! roper han.

De vet hvor de skal. Trekker gjennom noe bjerkekratt, over en bekk, en myr og sakker til slutt farten ved et granholt. Gjemt bak trærne ligger koien – eller «vedskjulet» folk kanskje ville kalt det i østafjelske hyttefelt. Før vi har rukket å spenne av skiene, så ryker det fra pipen.

– Velkommen, sier Kvernmo.

<p>Sparsommelig. Stue, kjøkken og et soverom: I koia fikk Jens Kvernmo servert jakt- og fiskeskrøner han fortsatt han husker – og som har betydd mye for livet hans nå. </p>

Sparsommelig. Stue, kjøkken og et soverom: I koia fikk Jens Kvernmo servert jakt- og fiskeskrøner han fortsatt han husker – og som har betydd mye for livet hans nå.

Han ser herjet ut. Noe frokostblåbær har gjort leppene blå, og hårtustene stikker ut fra en knalloransje lue som han fikk tilsendt av en tv-seer.

– Eldre karer tar kontakt for å fortelle sine egne turhistorier. De unge vil ha turtips. Mens en overraskende stor gruppe sender meg strikkede votter og luer. De synes luen min er så stygg.

Han snur seg mot koien. Selv om han eier et hus i Ogndal sammen med broren sin, så er det her, 18 kilometer til fjells, han tilbringer mest tid.

– Det er her alt startet.

Idolene

De er villmarkens stemmer. Og vi har elsket dem i flere hundre år – fulgt dem nedover elven og inn i det ukjente. Vi har campet, grillet fisk, og sett solen gjøre vår av vinterfjellet. Vi har drømt – de har levd livet for oss.

Men nå vil vi leve det selv også. I den norske turistforeningen (DNT) er det nå 315.000 medlemmer, det er 42 prosent flere enn for ti år siden – og økningen er størst blant barn og unge. Det er salget av friluftslivsutstyr som øker mest i sportsbransjen. Folk vil lukte sevjen.

Aldri har NRK fått inn flere opptak av unge håpefulle naturformidlere – som ikke skal høyt, ikke skal langt, de skal bare brenne bål på tv. For fortsatt trenger vi den som tar den helt ut for oss. Og den seneste store eventyreren heter Jens Kvernmo. Han formidler det enkle naturlivet, iblandet litt keitete humor og noe sårt. Og han kan fly drone.

Det kan ikke Lars Monsen.

Vilt liv

– Hvis han vil lære å fly drone, så er han hjertelig velkommen hit, sier Jens Kvernmo, og ler.

Kvernmo, og halve koien, er nå blitt varm, og tre små pils og et tørket rådyrhjerte plasseres på bordet. Noe røyk siver ut ovnsdøren, gir den deilige følelsen av noe mobilfritt – og sviende øyne.

– Jeg ser ikke på Monsen som en konkurrent. Han er et av mine store forbilder. Men hva han tenker om meg, aner jeg ikke.

Det gjør ikke vi heller, for Monsen takket høflig nei til å la seg intervjue.

– Han viste at det var greit å bare være på tur. Det var på tiden da alt skulle være så ekstremt, tur var topptur, skitur var slit. Det ble plutselig innenfor å bare være ute og fyre bål. Det var en enorm lettelse.

<p>Fjellrypa. Selv om vi er utenfor jaktsesong, så har Jens Kvernmo fryseren full av vilt. På tur foretrekker han selvfanget kjøtt og fisk. Som oftest servert med potetmos.</p>

Fjellrypa. Selv om vi er utenfor jaktsesong, så har Jens Kvernmo fryseren full av vilt. På tur foretrekker han selvfanget kjøtt og fisk. Som oftest servert med potetmos.

I fjor ble Jens Kvernmo kåret til årets villmarking og årets tv-personlighet, og han trakk nesten en halv million seere til NRK-serien «Jens i villmarka» vist nå i vinter. Nå har han startet forberedelsene til det alt egentlig har handlet om: en reise i Helge Ingstads fotspor, til Canada, til barndomsdrømmen.

– Navnet hans trenger å forbindes med noe positivt igjen, ikke bare dette milliardvraket til Forsvaret, sier Kvernmo og ler.

Han er full av kontraster: er jeger, skyter dyr og spiser dem. Men i fjor sommer, da han kom så tett på et nyklekket rypekull at den ene kyllingen døde av stress, så ga han den en verdig begravelse.

– Å forstyrre ville dyr som nettopp har kommet til verden, skal man bare ikke gjøre.

– Jeg slet med dårlig samvittighet i flere dager, sier han.

Men det var før Brita fra Snåsa kom inn i bildet. På vei mot samenes sommerbosetning i Skjækerfjellene, delte han sine innerste tanker om reineieren: «Det kribler litt ekstra i magen når jeg tenker på at Brita kanskje er der», sa han til kameraet, og i neste scene hjalp han Brita og familien med å legge tak på et uthus, før de hoppet i et fjellvann og vasket seg.

Senere på kvelden, foran bålet, helt alene: «Brita i bare bikini … Det er så man nesten går i bakken.»

Nå skjemmes han av alt kvinnfolkpratet på turene, dvelingen rundt ungkarslivet. «Jakten på et vilt liv», kaller han foredraget sitt.

– Jeg kunne jo like gjerne kalt det «jakten på et vilt underliv».

Han tar en slurk av pilsen.

– Jeg har fått tusenvis av spørsmål om hvordan det gikk med Brita, om jeg fikk napp.

Kvernmo kikker ut det lille vinduet som sender en spotlight gjennom koien. Vi skal ut og pilke, hugge litt ved. Dette dagligdagse i livet hans.

– Ja …? Fikk du napp?

Et naturbarn

Jens Kvernmo mistet moren da han var syv år. Hun døde av kreft, og den unge gutten gikk inn i en dyp og langvarig sorg. Men naturen hadde allerede blitt viktig for ham, og et av de første turminnene han har, var da han og faren en vinterdag skulle fôre rådyr med gamle grønnsaker, og de fikk øye på et dyr 20 meter unna. Rådyret stirret ham i øynene.

– Jeg følte vi fikk kontakt. Blikket har brent seg fast.

Han var tolv første gang han lå ute alene. Bestefaren hadde pekt ut områdets beste plass for tiurleik. En sen kveld i starten av mai, i en lysning i furuskogen, rullet Kvernmo soveposen ut i lyngen. Det mørknet, og de svarte fuglene, store som kalkuner, slo inn i tretoppene én etter én.

– Det braket og sto i. Jeg var ikke høy i hatten, men klarte til slutt å sovne.

Han bråvåknet noen timer senere.

– En gigantisk tiur sto noen meter fra hodet mitt. Jeg ble livredd og trakk kniven. Den nærmet seg, og gikk rundt soveposen. Jeg hadde ikke sett sånne gale tiurer før.

Da den løp, reiste Kvernmo seg – og var midt blant 12–13 voksne tiurer. Han har aldri opplevd lignende siden.

To år etter, som 14-åring, leste han Helge Ingstads «Pelsjegerliv», om eventyreren som flyttet til Canada for å leve som fangstmann.

– Boken ga en vanvittig frihetsfølelse. Jeg bestemte meg for å gjøre det samme som Ingstad en dag.

Kvernmo mener historier om natur betyr like mye som å være i naturen selv. Han husker han nileste hytteboken i koien, alle fangstrapportene, værrapportene, og hørte på hvordan faren, bestefaren og onkelen la ut om opplevelser de hadde hatt, og hvor glade de var da de pratet.

– De snakket om gigantiske ørreter, om rypeflokker så store at de skygget for solen. Tullball, selvfølgelig. Men jeg trodde på det. Og jeg vil fortsatt at det skal være sant.

Ved siden av friluftslivet vant han fire NM-titler i rifleskyting – og endte opp som skarpskytter i Telemarksbataljonen, på tjeneste i Afghanistan. Fjellene der minnet litt om hjemme. Men fattigdommen gjorde sterkt inntrykk.

Korsets tegn. Tar fisken agnet, så vipper det hjemmesnekrede fiskeredskapet 90 grader rundt – og Jens Kvernmo kommer løpende til.

Smågodt. Fisken er akkurat innenfor minstemålet, og huskyene får et proteinrikt mellommåltid.

– Ungene løp mot oss barføttes, med fillete skjorter. Det var ofte kaldt, de levde på svært lite mat, men virket likevel som glade barn, lekte med det de hadde for hånden, forteller han.

– Jeg bestemte meg for at å leve enkelt, i stedet for å havne i forbrukersamfunnshelvetet hjemme, og bli sutrete over høye strømregninger, sier han.

– Min største frykt er å bli sugd inn i den kvernen.

Tilbake fra et krigsherjet Afghanistan dro han innover Skjækerfjellene.

Hel ved

– Faen, for en gammel jævel.

Jens Kvernmo hugger ved utenfor koien. Og han mener det – har ingen romantiserende tanker rundt aktiviteten. Det lokker ikke Zapffe-sitatene frem, fyller ikke sjelen med livsbejaende svada. Å hugge ved er nødvendig.

Og han er ikke spesielt flink, har brukt 15 slag på én kubbe. Men den er tett og full av kvist, og vil gi mye varme, så han gir ikke opp. 20 hugg. Han mørkner litt.

– Skikkelig trollkubbe. Du fikk med deg at den forrige delte seg i tre på ett slag?

Vi kommer rett fra pilketur, der han i ren ørrettåke kjørte isboret i bunn, i en stein, og ødela skjærebladet. I naturen skal man trå varsomt, også med fangstredskapene sine. Skjer slikt når han skal bo og leve av fangst i Canada, blir det fort kritisk. Å kvesse isbor er krevende. Hugge ved likeså:

– Jeg skjønner ingenting!

<p>Harde tak. Å hugge ved fra gammel fjellbjerk får frem det mørke i ethvert sinn. Jens Kvernmo lar all ved ligge skjult under en tett gran, der veden tørker.</p>

Harde tak. Å hugge ved fra gammel fjellbjerk får frem det mørke i ethvert sinn. Jens Kvernmo lar all ved ligge skjult under en tett gran, der veden tørker.

Han gyver løs på stubben med morderiske krefter. En av huskyene står og glaner, ler den? Det er første gang vi har sett Kvernmo svett. Han reiser seg og kaster blikket ned mot koien. Det er kaldt ute.

Og han har glemt å lukke døren.

Bølgen

Den norske turistforeningen (DNT) kaller det en bølge:

– Friluftslivet ble plutselig ført en annen vei, litt vekk fra det mer ekstreme tilbake til røttene, sier Anne-Mari Planke (51), fagsjef i DNT.

Hun tror slike som Monsen skal ha noe av æren, fordi den unge generasjonen som satt og fulgte hans eventyr, nå er blitt voksne. Og de vil ut.

– Men samtidig kom også det grønne skiftet, oppmerksomhet rundt bærekraft og det å ta vare på klimaet og naturen vår. I dag ønsker vi også å finne gode pustehull og steder der vi kan stresse ned og bare være. Det er spesielt blant barn og unge at denne tendensen er sterk, det ser vi på medlemstallene våre, sier hun

Sportsbransjen merker det samme.

– Mange tror det er svinedyrt randonee-utstyr som selger mest. Men det er feil. Det er det primære turutstyret som nå øker voldsomt, sier Trond Evald Hansen (49), administrerende direktør i Norsk Sportsbransjeforening.

Attpåtil så melder også NRKs naturavdeling at de fremover vil justere programmene sine mot det nære og bærekraftige friluftslivet for å nå flest seere.

– Det må være noe oppnåelig for folk flest, og det må være kortreist, sier Terje Dahle, redaktør i NRKs naturavdeling.

Med andre ord:

– For at vi skal nå seertall som Jens Kvernmo-turene får, så må det helst omhandle norsk natur. Og det må være ekte følelser, de må fremstå som alle oss andre, som når Kvernmo søker etter kjærligheten.

Folkesky

– Jeg er så dårlig med kvinnfolk, blir så sjenert, sier Kvernmo.

Han snakker om Brita fra Snåsa.

– Det ble kanskje litt mye, sånn klassisk overtenning.

– Så det ble ingen romanse?

– Tror egentlig hun har fått seg kjæreste nå.

– Men ryktet sier at du får en god del frierbrev?

– Ingen kommentar, sier Kvernmo.

Et lurt smil.

– Jo da, det blir noen. Ofte kamufleres det med at de vil ut på tur.

Vi har spist middag, satt til livs seks ryper. Kvernmo kuttet brystfiletene i små terninger, stekte det raskt, tilførte sopp og fløte, og serverte retten med potetmos.

– For en stund siden bodde det en kar på andre siden av vannet her, litt sånn som jeg holder på med. Men han ble så folkesky til slutt at han begynte å skyte etter andre fiskere. Hvis det kom noen i robåt, skjøt han varselskudd.

For en stund siden bodde det en kar på andre siden av vannet her, litt sånn som jeg holder på med. Men han ble så folkesky til slutt at han begynte å skyte etter andre fiskere

Jens Kvernmo – friluftsmann og tv-personlighet

Han stilner. Tausheten trekker den viltre naturen inn i koien.

– Frykter du å bli einstøing selv?

<p>Vannhullet. Den ene kulpen utenfor hytta er så dyp at den ikke bunnfryser om vinteren. Bekken gir friskt vann året rundt.</p>

Vannhullet. Den ene kulpen utenfor hytta er så dyp at den ikke bunnfryser om vinteren. Bekken gir friskt vann året rundt.

– Ja, absolutt. Det var ikke noe problem før. Men for hver lange tur jeg tar, så merker jeg at noe sosialt går tapt. Jeg mister mer og mer evnen til å føre samtaler, språket rett og slett – og det går spesielt utover sånn small talk.

For hver lange tur jeg tar, så merker jeg at noe sosialt går tapt. Jeg mister mer og mer evnen til å føre samtaler, språket rett og slett

Jens Kvernmo – friluftsmann og tv-personlighet

– Og det synes du er greit?

– Å være ute er jo det eneste jeg har lyst til, sier Kvernmo.

– Men vi mennesker er jo ikke laget for å være alene, så jeg prøver å være bevisst på at det er viktig å sosialisere litt. Hvis jeg ser folk på turer, og har lyst til å gjemme meg for dem, så hender det ofte at jeg overbeviser meg selv om at det er sunt å heller gå bort for å slå av en prat, sier han.

– Alle er flinkere enn deg til et eller annet, så ofte sitter jeg igjen med kunnskap jeg ikke hadde fra før. Det er greit å ha den holdningen til andre mennesker, og ikke tro man kan alt.

Psykologen

Mens folk rundt ham etablerte seg, fikk fast jobb og familie, brøt Jens Kvernmo i 2012 ut av et seriøst forhold, sa etter hvert opp jobben som dekksgutt på Nordsjøen, og turene ble stadig lengre.

Han gikk inn i en tung periode, følte seg som en person som ikke gjorde det samfunnet forventet av ham. Til slutt var det hans gode venn, skiløper Niklas Dyrhaug (31), som fikk sparket ham i gang. Dyrhaug oppfordret Kvernmo til å leve ut villmarkslivet for fullt – til å slippe taket for godt.

Toukersturer ble månedsturer, ute ble hjemme. Men ute er ikke alltid lett.

– De første dagene på tur er det godt å komme unna kjas og mas. Det tror jeg mange føler på. Men så kommer det en periode etter to–tre uker der det er ganske tøft å være alene – man har ikke sluppet sivilisasjonen helt.

De første dagene på tur er det godt å komme unna kjas og mas. Det tror jeg mange føler på. Men så kommer det en periode etter to–tre uker der det er ganske tøft å være alene

Jens Kvernmo – friluftsmann og tv-personlighet

– Hvor lenge kan en sånn periode vare?

– Flere uker. Det er lite som skal til for å utløse tunge tanker. Det kan være at du ikke får fisk den dagen, og så har du jo ingen å prate med det om.

Men han har funnet et triks. En venn. En samtalepartner: Kameraet. Det ble med på første overvintring her inne i fjellene, og han snekret sammen en Youtube-film. NRK ringte, ville ha råfilene.

<p>En god lytter. Kameraet blir som en psykolog, en god venn Jens Kvernmo kan prate til. – Hadde jeg ikke hatt kameraet med meg, så hadde jeg ikke sagt et kvekk på flere måneder, sier han.</p>

En god lytter. Kameraet blir som en psykolog, en god venn Jens Kvernmo kan prate til. – Hadde jeg ikke hatt kameraet med meg, så hadde jeg ikke sagt et kvekk på flere måneder, sier han.

– Det er litt kleint med det kameraet i starten, men etter hvert går praten mer av seg selv. Utover turen blir kameraet litt som en psykolog, en kompis man kan prate med, sier han.

Utover turen blir kameraet litt som en psykolog, en kompis man kan prate med

Jens Kvernmo – friluftsmann og tv-personlighet

– Som volleyballen til Tom Hanks i filmen «Cast Away»?

– Ja, kamerat får etter hvert en viktig funksjon. Jeg må jo prate – ellers hadde jeg ikke sagt et kvekk på mange måneder. Jeg tror kameraet forhindrer at jeg blir helt huleboer.

Da han overvintret i Sylan-fjellene for tre år siden, klarte han i en toukersperiode knapt å gå ut av teltet.

– Du er bare alene, tenker på hvor alene du er, og hvorfor du egentlig er alene.

Kvernmo er nå blitt bevisst på at tunge perioder kommer – og går:

– Jeg våknet til slutt en morgen og det var helt stille. Jeg åpnet teltduken, himmelen var blå, ikke et vindpust. Slik stillhet kun fjellet kan gi. Og så hørte jeg et par fjellryper som «rapet». Tårene trillet.

De neste ukene var han i lykkerus.

– De gode dagene på tur er enormt mye bedre enn de gode dagene hjemme.

De gode dagene på tur er enormt mye bedre enn de gode dagene hjemme

Jens Kvernmo – friluftsmann og tv-personlighet

Stormen

Dagen etter. Frokost. Værmelding på radioen: sørvestlig full storm på vei. Det populære Flyktningerennet avlyses, et cruiseskip sliter utenfor Romsdalskysten. Kvernmo gnir seg i skjegget.

– Jeg har en tiur og noe rådyrfilet liggende, hvis vi skulle bli værfaste.

Og nok å lese på: Helge Ingstads «Vesterveg til Vinland», «Klondyke Bill», og – selvfølgelig – Kvernmos egen nyutgitte «Jakten på et vilt liv». Den er plassert på toppen av en bokstabel, boken under heter «Ti turer med trøkk i» – signert Lars Monsen – og kjøpt på tilbud, 99 kroner.

– Det er onkelen min som har kjøpt den, sier Kvernmo, og smiler.

Han er uthvilt, var den som sovnet først kvelden i forveien. På turer kan han sove 20 timer i strekk – selv om det river i teltet.

– Er du noen gang redd?

– Ikke så veldig. En ungkar i bygda sier han er redd for to ting her i livet: gjeld og kvinnfolk. Jeg begynner vel å kjenne litt på det samme.

Ikke så veldig. En ungkar i bygda sier han er redd for to ting her i livet: gjeld og kvinnfolk. Jeg begynner vel å kjenne litt på det samme

Jens Kvernmo – friluftsmann og tv-personlighet

Drømmen

«Her er min kano, mine garn, min børse og mine hunder. Skogene og vannene står til min rådighet. Jeg sitter i skjorteermene foran teltet og føler meg som en millionær».

Sitatet – hentet fra Helge Ingstads «Pelsjegerliv» – slapp aldri tak i den lille gutten fra Ogndal. Og nå skal det snart skje: han skal bruke påsken på å studere kart, våren på å forberede seg mentalt. I Canada skal han ikke krysse noe, har ingen bestemte mål. Han skal bare være der. Kanskje for godt.

– Jeg blir borte på ubestemt tid. Det må nesten bli sånn. Det var det Ingstad gjorde. Han hadde ingen plan. Kom i kontakt med folk som tok ham hit og dit. Kanskje noen har en koie jeg kan leie en periode. Det er det som er eventyret.

<p>Istid. Det er toppsesong for isfiske i fjellene. Jens Kvernmo, og huskyen «Bamse», er sultne. I vannet venter god bestand av feite ørreter.</p>

Istid. Det er toppsesong for isfiske i fjellene. Jens Kvernmo, og huskyen «Bamse», er sultne. I vannet venter god bestand av feite ørreter.

Jeg blir borte på ubestemt tid. Det må nesten bli sånn. Det var det Ingstad gjorde

Jens Kvernmo – friluftsmann og tv-personlighet

– Du kan altså ende opp med å leve resten av livet ditt ute i naturen, helt alene?

– Nå vet jeg jo aldri hva som skjer der borte, kanskje jeg møter en dame, kanskje hjemlengselen blir for sterk. Men, ja, den muligheten er til stede.

– Hva er kjedsomhet for deg?

– Jeg kjeder meg ikke så veldig. På lange turer får man et rikt indre liv. Ingen forstyrrer deg. Man kan holde dagdrømmen gjennom hele dagen, holde én tanke lenge – og slik fylles jo livet ditt med drømmer og historier. Jeg opplever ofte at gamle minner jeg ikke visste at jeg hadde, kommer frem på tur.

På lange turer får man et rikt indre liv. Ingen forstyrrer deg

Jens Kvernmo – friluftsmann og tv-personlighet

– Som hva?

– Episoder sammen med moren min, for eksempel. Hun ble syk da jeg var tre år, så jeg husker dessverre bare de syke årene.

Han sitter på den samme stolen har sittet på gjennom hele oppholdet, og som han pleier å sitte på når han er her alene.

– Jaja. Det var jo meldt full storm. Men her sitter vi i solskinn.

– Kanskje det de kaller stille før stormen?

– Ja, jeg tror vi skal stikke nå, sier han.

Det navnløse kamera

Han rydder koien, nøye. Plassen skal være lett å komme tilbake til, han skal kun åpne døren, like innenfor ligger fyrstikkesken på sin faste plass – og én fyrstikk er nok til å antenne veden som ligger klar i ovnen. Nesten som å ringe hytta varm. Jo enklere man gjør friluftslivet, dess mer vil man leve det.

– Slik har det alltid vært her oppe, sier han.

Noen vindkast gjør skogen urolig. Huskyene forstår at de skal ut og løpe, og Kvernmo vet vi har dårlig tid. Før avreise drar tar han opp kameraet og filmer seg selv, prater om opplevelsen. Foreløpig har ikke kameraet fått et navn – slik som «Wilson», volleyballen til Tom Hanks i «Cast Away».

– Kanskje det får et navn i Canada, sier han.

– Hva da, tro?

– Det blir vel sikkert Brita.

Tre om Jens Kvernmo

Benedicte Ingstad (75)
Helge Ingstads datter og professor i medisinsk antropologi

– Det er veldig hyggelig at han hedrer min far på denne måten. Jeg har sett noen av programmene hans og synes det er veldig flott. Det gjør meg glad at min fars bøker, som er skrevet for så mange år siden, fortsetter å inspirere ungdommen til å dra ut på tur. «Pelsjegerliv» appellerer til eventyrlysten, og den drømmen forsvinner aldri. Jeg ønsker ham en god tur.

Niklas Dyrhaug (31)

Langrennsløper, og Kvernmos bestevenn

– Veldig få hadde troen på prosjektet hans, men Jens bestemte seg for å leve ut drømmen sin, og har ikke sett seg tilbake. Du skal ha unike ferdigheter og en sterk motivasjon for å klare å være alene i fjellet så lenge som han. Jeg liker også å være på tur, men hadde aldri klart å være så mange måneder alene. Hvis han ikke treffer den store kjærligheten i Canada, så tror jeg etter hvert han vender hjem til Trøndelag.

Kåre Kvernmo (88)

Jens Kvernmos bestefar, turkamerat og inspirator

– Jens har vært glad i friluftslivet siden han lærte å gå. Vi har vært på utallige jakt- og fisketurer sammen, han har ekte fangstmannsblod. Og han har vært veldig opptatt av Helge Ingstad gjennom oppveksten, så det er fint at han nå reiser til Canada selv. Men selv om jeg har spurt flere ganger, så vil han ikke si hvor lenge han blir borte. Jeg håper jo jeg får se ham igjen.

Fakta:

Jens Kristian Kvernmo

Friluftsmann og tv-personlighet

Født i 1985 i Ogndal i Trøndelag.

Vant realityserien «Alene» på TV 2. I programmet ble deltagerne satt ut i villmarken for å klare seg selv.

Også kjent fra NRK-seriene «Vinterdrømmen» (2017) og «Jens i villmarka» (2018).

Årets villmarking 2018 (Camp Villmark).

Årets tv-personlighet (Ut-Awards).

Har nettopp utgitt boken «Jaken på et vilt liv» på forlaget Embla.

Aktuell: Reiser snart til Canada på ubestemt tid.

jenskvernmo.no

Fakta:

Kvernmos tips for en uforglemmelig tur

  • Tenk komfort. Det aller viktigste er å sove tørt, varmt og behagelig hver natt – det er selve kjernen for kunne trives på tur.
  • Ta med overraskelser til barna, noe godt å spise eller noe som er gøy å leke med. Da gleder de seg ekstra til neste tur.
  • Lag en utfordring eller et mål for turen, for eksempel noe du skal klare deg uten. Klarer jeg meg uten teltet på en skogstur? Holder det med en tarp – en presenning? Det gir mye læring og god mestringsfølelse. Men husk: sikkerhet først.
  • På lange forflytningsturer så anbefaler jeg masse tørket kjøtt i sekken. Det har vært i veidemannens sekk i all tid. Etter en solid havregrynsfrokost kan man gå hele dagen og ta en bit kjøtt hver time. Reinhjerter, som inneholder mye fett, er min favoritt.
  • Sitt ned og nyt utsikten så ofte du kan. For snart står det sannsynligvis vindmøller der.

Fakta:

Kvernmos topp fem turområder i Norge

Han anbefaler søringer å se mer til Midt-Norge

1. Blåfjella-Skjækerfjella Nasjonalpark
Norges fjerde største nasjonalpark på totalt 2000 kvadratkilometer. Her kan man ferdes i dagevis uten å møte andre mennesker, uten at området av den grunn står tilbake for andre nasjonalparker i landet. Anbefaler et besøk hos de gamle fjellgårdene som fortsatt er i drift.

2. Børgefjell Nasjonalpark
Ofte omtalt som Norges siste villmark. Her finnes det ikke merkede stier og overnattingsmuligheter. Et fantastisk naturområde, med gode jakt- og fiskemuligheter. Enhver villmarking bør besøke Børgefjell minst én gang i livet. Området rundt Kjukkelvatna er min favorittplass.

3. Sylan, Tydal kommune
Et sammenhengende villmarksområde fra Stjørdal i nord, til Brekken i sør. Med merkede løyper og overnattingsmuligheter både sommer og vinter er dette et godt egnet sted for dem som ønsker en tryggere og mer behagelig tur. Anbefaler spesielt Norge på tvers-ruten til DNT.

4. Øvre Dividal Nasjonalpark
Å gå fra hytte til hytte gjennom Øvre Dividal er noe jeg kunne gjort resten av livet uten å gå lei. Perfekt både sommer og vinter. Her blinker det i fjelltopper så langt man ser. Her får man naturopplevelser for livet. Og for den fiskeinteresserte anbefaler jeg et par hviledager ved Vouma.

5. Rogen
Kanotur fra Rogen til Femunden er et godt lavterskeltilbud med store naturopplevelser. En forholdsvis enkel tur som fortsatt føles som en skikkelig ekspedisjon. Denne turen kan fint gjennomføres med familien.

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å gi deg en best mulig brukeropplevelse på DN.no. Disse brukes til analyseformål, produktforbedringer samt tilpasning av annonser og innhold. Les mer om informasjonskapsler og hvordan vi behandler personopplysninger på våre personvernsider.

Les mer Lukk