– Alpene er Europas indrefilet. Det er her man finner de høyeste fjellene, det er her man startet med klatring og alpinisme. Landskapet er storslått, hyttesystemet er utbygd, man går til betjente hytter og dekket bord, og man treffer folk fra hele vinterverdenen. Denne kombinasjonen gjør fjellturer i Alpene til en flott og sterk opplevelse, forteller Bjørn Lytskjold (61).
Bergenseren jobber til daglig med kart og kartverktøy i Norges vassdrags- og energidirektorat, NVE. Når vinteren går mot hell, sikter han seg derimot inn mot høydene.
Han har stått på ski i både Jotunheimen, Lyngen og i Marokko, men hans favorittreisemål befinner seg i Sentral-Europa: Nesten hvert år siden 2000 har han gått den klassiske turløypen Haute Route, som løper gjennom Alpene mellom franske Chamonix og sveitsiske Zermatt.
Luftig. Overnatter man på Cabane de Bertol, har man utsikt over Bertol-passet. I nærheten ligger fjelltoppene Dent Blanche, Tête Blanche og Aiguille de la Tsa.
Tumleplass
Bjørn Lytskjolds etter hvert betraktelige erfaring som glad turamatør i den sveitsiske fjellheimen har resultert i boken «Haute Route – På ski gjennom Alpene». Boken er utformet som turbeskrivelser fra Lytskjolds mange turer, og inneholder detaljerte skildringer av den klassiske løypen, samt syv kortere og lengre varianter av ruten.
Med kapitler om hytteovernatting, toppturer, turplanlegging og skigåing på bre, er boken med sine 275 sider det mest utførlige norske verket om Haute Route.
Men hvorfor reiser Lytskjold til Sveits for å gå på ski i høyfjellet, et gode som er så lett tilgjengelig her hjemme?
– Vi har en fascinerende kombinasjon av fjorder, fjell og hytter her hjemme, men Alpene, med sin store tumleplass for skiturfolket, byr på det meste av det beste, mener Lytskjold.
På kanten. Cabane des Vignettes (3160) er noe for seg selv: den ekstreme plasseringen på stupkanten, den proffe og vennlige betjeningen og knutepunkt for ulike Haute Route-varianter.
Jomfrutur
Sammen med kameraten Rasmus Gulbrandsen forsøkte Lytskjold å gå Haute Route-løypen for første gang i 1986. De kom ikke langt.
– Vi gjorde ikke hjemmeleksen vår, enkelt og greit. Det er ekstra dumt når man går uten guide. Vi hadde med lange og stive Åsnes-fjellski med smale feller, Rottefella-fjellbindinger, dro lange skredsnorer etter oss, forteller Lytskjold.
Turkameratene hadde ikke fått med seg at de måtte pakke lett, men dro på digre sekker med mat og soveposer.
– Vi hadde nok fått det til, men etter tredje dag snødde det så mye at hele ruten ble stengt på grunn av snøskredfare. Kanskje det var like bra, sier Lytskjold.
Hjerterom. Grand Saint-Bernard-klosteret (2469), som ble bygget for å beskytte reisende mot uvær og røverpakk, har kapell, museum og overnatting for turfolk. Et godt sted å søke ly når snøen laver ned.
Hyttekos
Langs Haute Route ligger også spektakulære fjellhytter. Monte Rosa-hytta er blitt flagget som en arkitektonisk triumf siden ferdigstillingen i 2009, og er betjent fra rundt midten av mars til litt inn i mai – hovedsesongen for vårskiturer i Alpene.
Margherita-hytta, også den beliggende på Monte Rosa-massivet, tjente en gang nytten som observatorium, og er det høyest beliggende bygget i Europa, snekret opp 4554 meter over havet.
– I Haute Route-sesongen er den ikke betjent, men den står åpen og har sengeplasser, ulltepper, gassbluss og ovn. Turen opp dit går på bre, og selv om turen er flott, må man kunne håndtere breutstyr og være stø på navigering. Man skal dessuten være akklimatisert for å legge turen oppom – reiser man dit rett fra Norge, vil man nok ha skallebank og pustebesvær, forteller Lytskjold.
Tusen etasjer høy. Beliggende 4554 meter over havet, er Margherita-hytta det høyest beliggende bygget i Europa. Hytta ligger på fjellet Signalkuppe, og drives av Club Alpino Italiano.
Felles for mange av turvariantene er knutepunktet Cabane des Vignettes, en steinhytte ved foten av fjellet Pigne d’Arolla. Bygningen klorer seg trassig fast i skrenten, og minner mer om et buddhistkloster i Himalaya enn om et herberge for slitne turgåere.
– Som for mange av fjellhyttene vi bor på, har familien som driver Vignettes-hytta holdt på i årevis. De er proffe til fingerspissene. Utsikten tar pusten, innsjekkingen går unna og det er alltid rikelig med mat, sier Lytskjold.
Bestikkelser
De fleste som går Haute Route, gjør det med guide – en fordel hvis man går turen for første gang eller kommer ut for dårlig vær. Lytskjold og hans turvenner har gått det aller meste av Haute Route uten guide.
Et lite knep de har lært seg, er å ta med bestikkelser på innerlommen – ikke i form av sveitserfranc, men norske spesialiteter.
– Går man uten guide, er det viktig å komme i prat med andre. Byr man på seg selv, hjelper til med snømåking eller oppvasken, kan det skje små underverk. Vipper man frem universalnøkkelen – akevitt og røkelaks – smelter selv de tøffeste, og gir en mer enn gjerne gode råd for ferden videre, sier Lytskjold.
Felles mål. Monte Rosa-Hütte (2883) er verdt et besøk i seg selv. Her har arkitekter og ingeniører gått sammen for å få på plass en fjellhytte i særklasse. I horisonten stjeler Matterhorn (4478) oppmerksomheten.
Pakk lett
Selv om Lytskjold understreker at han også er en sofagris og langt fra er en toppturmann, stiller Haute Route enkelte krav til fjellerfaring og fysikk. Å kvitte seg med noen kilo, legge inn kondisjonstrening og få gått noen turer i den norske fjellheimen kan være lurt før Haute Route-sesongen begynner, ifølge Lytskjold. Å gå den klassiske varianten, fra Chamonix til Zermatt, tar fort en uke.
– Man behøver ikke være en milsluker, det er ingen machotur – men man bør kunne bestige bratte bakker, man går som regel opp og ned 1000 høydemeter hver eneste dag. Man vet heller ikke hvordan snøforholdene er, så det å være trygg på skiene i bratte bakker med elleve–tolv kilo på ryggen er et forbehold, sier Lytskjold, og legger til:
– Dessuten burde man ha noen i turfølget som er gode på å håndtere tau og knuter, siden en del av turene legges over breer. Å ha noen som er gode på snøskredvurdering og førstehjelp, er også lurt.
Og for guds skyld, pakk lett:
– Om man lar unødig tungt utstyr, pudderplankene og de ekstra kiloene rundt magen ligge igjen hjemme, blir en skitur langs Haute Route noe de aller fleste fjellfanter vil gjenta.
Les også:
– Selv om du kjører på ski en ny rute hver dag et helt liv rekker du ikke alt her
Toppturer kan bli OL-gren(Vilkår)
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.