Det er blendende vår, skyfri, dypblå himmel, og endelig stille etter ukevis med vind i Jotunheimen. Å gå oppover er nesten finest – taktfast, bratt og meditativ tusling, en fot foran den andre, indre groove.
Foran oss ligger en vegg av urørt snø, barneskolepensum, ja, Nord-Europas høyeste punkt mukk alene.