Dagens Næringsliv

Åpne i appen

Åpne

Han formet det moderne Latin-Amerika

Tekst
Den brasilianske stjernearkitekten Oscar Niemeyer, som nærmest egenhendig tegnet sitt lands hovedstad Brasilia, døde 5. desember ifjor, ti dager før sin 105-årsdag. Her i sitt selvtegnede hjem i Rio de Janeiro i 1959, med kona Annita Baldo og datteren Anna Maria i bakgrunnen. «Casa Oslo» (til høyre), som Niemeyer jobbet med i årene 1999 til 2001, for den norske kunsthandleren Kaare Berntsen jr., var tenkt bygd på en strandeiendom på østsiden av Nesøya i Asker.

Den brasilianske stjernearkitekten Oscar Niemeyer, som nærmest egenhendig tegnet sitt lands hovedstad Brasilia, døde 5. desember ifjor, ti dager før sin 105-årsdag. Her i sitt selvtegnede hjem i Rio de Janeiro i 1959, med kona Annita Baldo og datteren Anna Maria i bakgrunnen. «Casa Oslo» (til høyre), som Niemeyer jobbet med i årene 1999 til 2001, for den norske kunsthandleren Kaare Berntsen jr., var tenkt bygd på en strandeiendom på østsiden av Nesøya i Asker.

Men den brasilianske stjernearkitekten Oscar Niemeyer hadde også en visjon Nesøya i Oslofjorden.

«Et annerledes hus. Annerledes enn alle hus jeg noensinne har tegnet», skriver Oscar Niemeyer i et brev til den norske kunst- og antikvitetshandleren Kaare Berntsen jr. på slutten av 1990-tallet. Den brasilianske stjernearkitekten og nasjonsbyggeren som døde, 104 år gammel, i forrige måned, begynner brevet med en slags advarsel: «Tegningen av en bolig er, noen ganger, begrenset til en jakt på den beste løsningen for den gitte tomten.» Men, legger Niemeyer til, «tilliten du har betrodd meg som en profesjonell arkitekt har gjort mitt oppdrag mye mer komplekst». Han har prøvd ut mange løsninger, forteller han, og omsider vendt tilbake, slik han så ofte gjør, til sine opprinnelige skisser.

«Jeg har jobbet veldig hardt med denne løsningen, og føler meg veldig komfortabel med å forsvare den», avslutter Oscar Niemeyer.

«Det er et hus hvor jeg kunne tenke meg å bo.»

 

Casa Oslo. – Dette må du ta med en klype salt, begynner Kaare Berntsen jr. (72).

– Men jeg tror det innledet nye tanker i ham. Det tror jeg. Han var så søkende, ikke sant. Kunne aldri holde opp å søke etter noe nytt. Han er jo ... Han var jo en helt utrolig mann, altså.

Kaare Berntsen jr. sitter bak skrivebordet i sitt slott av et kontor, en gul teglsteinsvilla på Filipstad i Oslo. Det er noen uker siden Niemeyers bortgang, som Berntsen tilsynelatende ikke helt vet hvordan han skal forholde seg til – han skifter mellom å omtale ham i fortid og nåtid.

Foran seg har han et boligprospekt som han blar i som om det var en papyrusrull. «Casa Oslo», som prospektet beskriver, er eneboligen Oscar Niemeyer tegnet til ham, gratis, etter deres første møte.

Niemeyer, som kanskje er best husket for å ha stått bak alle offentlige bygninger i Brasilia, Brasils hovedstad, og det flyvetallerkenaktige samtidskunstmuseet Niterói i Rio de Janeiro, tegnet omkring 600 prosjekter i løpet av sitt liv, men relativt få privatboliger.

I 1999 besøkte Kaare Berntsen, en grå eminense i norsk kunsthandel, kunstbiennalen i São Paulo i Brasil. Gjennom sin venn Per Hovdenakk (77), mangeårig intendant ved Henie Onstad Kunstsenter og en av biennalens kuratorer, fikk han audiens hos Oscar Niemeyer på hans kontor i Rio de Janeiro. Det lå i alle år i toppen av et fireetasjes hus ut mot Copacabana-stranden, hvor Niemeyer, kjent for sin «sensuelle» arkitektur, var som nærmest sin livslange muse, kvinnekroppen. Brasilianeren viste en gang sin amerikanske «starchitect»-kollega Frank Gehry et fotografi han hadde på skrivebordet, av en rad kvinner liggende på stranden, og sa at bildet «forklarer alt».

 

15 minutters bedømmelse. Møtet mellom Oscar Niemeyer og Kaare Berntsen jr. var ment å vare fra fem over halv fem til ti på fem. Det ble til en korrespondanse

som strakte seg over ett år, etter at Berntsen mot slutten av møtet påpekte at Norge var et land som hittil ikke hadde et Niemeyer-tegnet hus.

– Da så han bare på meg og sa: «Det skal jeg gjøre noe med», sier Berntsen.

– Jeg skjønte det nesten ikke der og da, men da jeg etterpå fikk høre hvor mange mennesker som kommer til ham fra overalt i hele verden og spør om sånne ting ... Det var jo sensasjonelt.

Utover at bygget skulle ligge i en skråning ned mot sjøen, og huse en familie, fikk Niemeyer gjøre som han ville, sa Berntsen. I en senere utgitt intervjubok lovpriste brasilianeren nordmannen for å ha gitt ham «en frihet som bekrefter seg selv». Per Hovdenakk, som gjennom sitt arbeid med São Paulo-biennalen ble en omgangsvenn av Niemeyer, tror det også var det eksotiske ved Norge som tiltrakk ham ved forespørselen.

– Å plutselig komme ut av Latin-Amerika, det syntes han var veldig interessant. Han var alltid ute etter utfordringer, ikke sant, sier Hovdenakk i telefonen.

– Og han var veldig nysgjerrig på Norge. Han visste ingenting om is og snø. «Kan dere gå ut om vinteren?» spurte han først. Det er for så vidt et godt spørsmål.

 

Strek i regningen. Morten Zondag, leder for kunstavdelingen til Kaare Berntsen as, stikker hodet inn på kontoret til Kaare Berntsen, som etter juleferien har satt frem finérmodellen Niemeyer ga ham av «Casa Oslo» på skrivebordet.

– Å, sier Zondag med et skjevt flir.

– Er det rønna til Oscar?

Modellen, samt originaltegningene gjengitt på neste side, er det nærmeste «Casa Oslo» er kommet å bli en realitet. Prosjektet strandet av flere grunner: Kaare Berntsen hadde tenkt huset reist på Nesøya, på en tomt skrånende ned mot Oslofjorden. Men tomten, som tilhørte en venn av ham, falt i stedet på andre hender. Dessuten, selv om Niemeyer fikk en innføring i det norske klimaet, tegnet han huset med et tynt og uisolert betongskall; en boligentreprenør ga nordmennene et anslag på 18 millioner kroner for å isolere den nærmere 300 kvadratmeter store boligen.

Niemeyer understreket at en eventuell utbygger sto fritt til å skalere boarealet opp eller ned, og at tegningen ikke var låst til Nesøya-tomten. Men Kaare Berntsen, som aldri tenkte på prosjektet som en bolig til seg selv, har ikke funnet en utbygger med den rette kombinasjonen av robust økonomi og sensibilitet for modernistisk arkitektur.

– Vi prøvde kanskje å sende signaler gjennom folk vi snakket med, gjorde dem oppmerksom på tanken, men ikke noe mer enn det. Vi har aldri snakket om noen eller foreslått det direkte for noen, sier Berntsen.

– Det burde jo absolutt gjøres, altså. Egentlig så plager det meg at vi ikke kommer videre med det.

En telefon fra Rio. Per Hovdenakk, som mener den buede formen til «Casa Oslo» er å gjenfinne i Ibirapuera-auditoriet, et konserthus i São Paulo som Niemeyer tegnet noen år senere, synes også det er «ergerlig, veldig ergerlig» at prosjektet ikke er blitt noe av. Han opplevde riktig nok at Oscar Niemeyer selv så stort på det – han var mindre vant til å få byggene sine reist enn ikke. Men da Hovdenakk for fire måneder siden ble vekket, midt på natten, av en telefon fra den 104 år gamle brasilianeren, slo det ham at Niemeyer kanskje ville gjøre opp status for sitt norske hus.

– Men han ringte bare feil, sier Per Hovdenakk.

– Oscar hadde litt vansker med å tyde hurtigtastene på telefonen sin på slutten.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.