Strand Guitars bygger håndbygde akustiske gitarer på Jørpeland

En tynnskåret plate av gran fra Val di Fiemme ligger på et lite bord. Tynne lister er pålimt i sikksakk etter et eget mønster, og med en liten høvel høvler Odd Blikra Egeland (38) sakte de firkantede spantene tynnere. Krøller av trespon faller mot gulvet, og spantene får ulik form og høyde, som forandrer stivheten i det som skal bli lokket til en gitar.

– Hvis vi har en bedriftshemmelighet, så ligger den gjemt her i spantene. Mønsteret og utformingen, det er hemmeligheten.

Han løfter lokket, holder det mot øret og dunker varsomt med langfingeren. Lytter etter tonen i treverket, dunker igjen, over hele lokket.

– Tonen endrer seg når jeg høvler bort tre. Jeg gir meg når jeg liker den, sier Egeland.

Lokket er mellom to og tre millimeter tykt. Det må ikke bli for stivt, ikke for mykt. Han legger på nye spant, høvler og lytter igjen.

– Hvordan lokket svinger, er avgjørende for lyden. Det er lokket som lager vibrasjonene, som pumper når du slår an strengene. Lokket er gitarens hjerte.

Hardt stål, mykt tre

Stålverket ligger helt nede ved den stille fjorden på Jørpeland, en fergetur fra Stavanger, og der har stålverket ligget siden 1910. Betongbygg med flassende maling, siloer, arbeidere med hjelmer og hørselvern, fjerne dunk fra smelteverket, surkling i rustne rør.

Men rett ved støperiet, i annen etasje i et rødt trehus, jobbes det med mykere materialer. Der inne lukter det lim og tørt treverk, sandpapir ligger i ruller, på veggene henger skrutvinger, kniver og hoggjern. Halve gitarer hviler på benkene, uten hode, uten hals, åpne, de ligger der lydløse. Det er innvollene av gitarer fra Strand Guitars.

Her, på et nedlagt tømmermannsloft, har Odd Blikra Egeland (38) og Ørjan Bråtveit Berge (37) bygget over 200 akustiske gitarer for hånd, og den dyreste har kostet godt over 100.000 kroner, vanligvis er prisen 40.000.

De har bygget gitarer til Lillebjørn Nilsen, Jan Eggum, Odd Nordstoga, Lars Martin Myhre, Adam Douglas, Anne Grete Preus, Fay Wildhagen, Daniel Kvammen, Vidar Johnsen, Tønes og Ole Paus.

– Når vi har på P1, hører vi nesten daglig sanger som er spilt inn med gitarene våre. Det er jo derfor vi holder på med dette, fordi folk bruker gitarene, at det blir musikk, sier Berge.

Når vi har på P1, hører vi nesten daglig sanger som er spilt inn med gitarene våre

Ørjan Bråtveit Berge – gitarmaker, Strand Guitars

Tregulvene knirker, de er slitte og dekket av sagmugg og trespon. En vifte glir sakte rundt i taket, grå damp siver ut av luftfukteren, og fuktigheten ligger stødig på 45 prosent.

– For en musiker er jo gitaren et verktøy, sier Berge.

– Den er penselen som de maler musikken sin med. Det er vel det som er målet vårt å lage.

Til utlandet

Det er blitt bygget mange gitarer i Norge. I Halden, Oslo, Trondheim, Fredrikstad, Tønsberg og Trysil. Etter annen verdenskrig var akustiske gitarer vanskelig å få tak i, og ifølge boken «Norske gitarer» av Asgaut Steinnes, blomstret produksjonen i Norge opp, og gjennom et par tiår ble kanskje så mange som 200.000 gitarer bygget.

Blant de store var Hagstrøm, som i en ombygd låve på Ammerud i Oslo bygget over 60.000 gitarer frem til 1963. I Trysil bygget en tømmerhugger sin første gitar som en gave til sin kone i 1947, og deretter håndlagde familiebedriften Østbu over 10.000 gitarer frem til 1990.

– Nå er det forsvinnende få. Vi vet vel om mellom fem og ti enkeltpersoner som bygger akustiske gitarer, i liten skala. Vi er de eneste som har en større produksjon. Det finnes ingen andre i Norge som har bygget 200 akustiske instrumenter, sier Egeland.

I de 14 årene her på stålverket har begge hatt jobber ved siden av. Egeland har bygget gitarer på dagtid, jobbet på antennefabrikk og mekanisk verksted om kvelden. Berge har jobbet som gitarlærer, men nå har han sagt opp jobben.

– Vi har følt oss trygge ved høvelbenken. Der har vi nok grodd litt fast, men nå vil vi ut, sier Egeland.

Målet er å bygge 70 gitarer i året, og de forsøker nå å komme seg inn på markedet i Danmark, Tyskland og USA. De har nylig vært i New York med gitarene sine for å besøke musikkstudioer, byråer og gitarbutikker.

– Så nå blir en av gitarene våre brukt i et studio i Brooklyn, og gitarene våre kan bestilles på Rudy’s Music, en av de store gjenlevende instrumentbutikkene på Manhattan. Der har vi akkurat solgt vår første gitar, og de har bedt oss om å bygge flere. Det er et spennende marked, mange i USA kjøper håndbygde gitarer til høye priser, men vi får se hva det blir til, sier Egeland.

Å bygge en gitar

På tømmermannsloftet ligger mahogni i bunker under benken, og plater av gran fra de italienske alper hviler i stabler oppå takbjelkene. Her ligger indisk palisander, sitkagran, flammelønn, koa, en stokk av en 5000 år gammel eik funnet liggende i en myr i nærheten, rosentre fra Madagaskar og cocobolo fra Sentral-Amerika.

I hver trebit ligger en tone gjemt, ennå ikke skåret, frest, slipt og pusset frem. De bruker mellom 50 og 100 timer på å bygge én gitar, og de har sine faste oppgaver.

Egeland tar på hørselvern og lar sagbladet følge blyantstrekene, et omriss av en gitar på et lokk av gran. En tynn, svart åpning etterlates av sagbladet i treverket. Så går han bort til sin høvelbenk, hvor brukte knivblad og støvete bor ligger i vinduskarmen. Han pusser lokk og bunn til rett tykkelse, limer på og former spantene, skjærer ut hals og hode, filer ned og pusser, og nedfeller tynne bånd av metall i gripebrettet.

– Båndene blir organisert etter en matematisk formel. En halv millimeter feil, så blir tonen sur, sier Egeland.

Samtidig, med ryggen til, foran vinduet med utsikt over rustne blikktak, på motsatt side av rommet, står Ørjan Bråtveit Berge ved sin benk, hvor lim laget av insekter står til oppvarming. Han spruter vann på en plate mahogni, som han så bøyer mot et varmt jern. Det damper fra treverket. Snart skal han lime sidene sammen, legge inn pyntelister, pusse.

Til slutt får gitarene 15 lag lakk, før de tørkes et par uker og poleres blanke. Så limes bunnen på, stol og sadel monteres, strengene strammes, og den er ikke lenger lydløs.

– Når du lager en akustisk gitar, former du hele lyden selv. Alt du gjør, har noe å si for lyden. Tresorten du velger, tykkelsen på treverket, formen på gitaren. To gitarer kan være veldig like, men det er likevel alltid små forskjeller, sier Berge.

Egeland forklarer at gitarer som er masseprodusert på fabrikker, ofte blir bygget for å være solide, for ikke å gå i stykker. Lokket kan være tykkere, gitaren stivere.

– Men for å finne den ultimate lyden, er du nødt til å presse materialene til det ytterste. Hvis et lokk av gran har årringer, er det stivt. Da må vi tynne det ned, for å få det fleksibelt, få det til å svinge mer. Da kan det bli så tynt at gitaren nesten kollapser. Hele gitaren svinger mer. Du får mer lyd, mer kompleks lyd, mer klang. Så vi bygger gitarene på grensen av hva treverket tåler, sier Egeland.

Når de står slik og bygger gitarer, dag etter dag, med ryggen mot hverandre, prater de sjelden sammen.

– Det kan gå en hel dag uten at vi snakker sammen. Så har vi jo kjent hverandre siden fjerdeklasse.

Stålstrenger

Ørjan Bråtveit Berge vokste opp på en halvøy utenfor Jørpeland, og han husker han spilte på farmorens gitar som sto stille i hjørnet, og at han på barneskolen begynte å skru og fikse på gamle gitarer.

– Jeg skrudde vel på alt annet også, for så vidt.

Om somrene plukket han jordbær, og for pengene han tjente, kjøpte han en Gibson da han var ti år, som han også begynte å skru på. I fjerdeklasse måtte han begynne på skolen på fastlandet, og da begynte han i klassen til Odd Blikra Egeland, og det var stålstrenger som skulle knytte de to sammen. På barneskolen startet de Fjordbris bluesband, på ungdomsskolen tok de gitar valgfag, og de leste kataloger og pugget alle gitarmodellene og alle prisene.

Så skilte de lag, begynte i militæret på ulike kanter av landet. I Bardufoss kom Egeland over en reklame for Musikk Instrument Akademiet i Sarpsborg, og der sto det at du kunne bygge en Telecaster første året. Da ringte han Berge, som hadde noen løse planer om å bli båtbygger, og de flyttet sammen til Østfold i 2002 og gikk på Musikk Instrument Akademiet i tre år. Der bygget de sin første gitar, og de lærte håndverket.

Da de var ferdige på skolen etter tre år, dro de til USA, til en gitarbygger i Montana, langt ute på landet. Daniel Roberts reparerte gitarer for Santa Cruz Guitars i garasjen sin, og der fikk de bo i en campingvogn i hagen.

– Vi lærte om produksjon, effektivisering, hvordan tjene penger, og han tegnet opp ulike spantesystemer på tavlen, sier Berge.

Om kvelden bygget de egne gitarer i garasjen.

– Så dro vi rett hjem og startet opp her.

Bestilling av lyd

Noen ferdige gitarer henger i et stativ på veggen. Kundene kan bestille bestemte tresorter, de velger tykkelse på halsen, avstand mellom strengene, pynt i perlemor eller håndlagde lister, men det de egentlig bestiller, er noe annet.

– På mange måter bestiller kundene en bestemt lyd. De sier hvordan de vil at gitaren skal låte, kanskje vil de ha mer mellomtone eller fremheve diskanten, eller de vil ha en gitar som låter annerledes enn den de har fra før, sier Egeland.

Berge mener det burde vært en ordbok for lyd.

– Folk bruker så mange forskjellig ord om lyd. Men hvordan låter mahogni, egentlig? Det finnes ikke et ord for det. Det finnes ingen fasit for hvordan folk opplever lyd, det er personlig, og det er en utfordring for oss.

Berge ler litt.

– Av og til tenker jeg at det hadde vært greit bare å lage bord eller stoler. For de lager ikke lyd.

Når alt dette treverket sammensettes, er det overtonene som er avgjørende.

– Når to mennesker synger den samme tonen, hører du forskjell på dem, selv om de synger samme frekvens. Det er overtonene som utgjør den forskjellen. Sånn er det med gitarer også, sier Berge.

Det hviler et tynt lag sagmugg over alt verktøyet. Sagen står stille.

– Overtonene ligger i treverket. Det er vår jobb å få dem frem.

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.