Dagens Næringsliv

Åpne i appen

Åpne

Havets helter

Tekst

Theodor Anderssons hvalfangstbilder fra 1923-1932 viste Norges vekst.

Da bildeserien fra Grytviken i Syd-Georgia ble oversendt redaktørene av boken «80 millioner bilder», skrev arkivaren et følgeskriv der han ba om forståelse for at hvalfangerne var et produkt av sin tid.

Han kunne spart seg bryet.

- Bildene fra Grytviken viser det estetiske i det makabre, sier redaktør Jonas Ekeberg.

Selvfølgelig måtte det en vaskeekte hvalfanger til for å forene de to dimensjonene.

Theodor Andersson arbeidet ni år i Sørishavet. Hans amatørfotografering var svært systematisk og dekket alle aspekter av hvalfangsten - en aktivitet som innledet en økonomisk storhetstid for Norge.

Sentralt i arbeid og dagligliv stod flenserne, kraftkarer som skilte spekket fra kjøttet på hvalen. At oppgaven krevde sin mann viser bildene fra Grytviken, hvor jeger og bytte tilsynelatende har byttet rolle - med flenseren sittende inne i bardehvalens buk.

Les også:(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Cirka 1854: Tidsmaskinen

1889: Billedkunstneren

1890-1893: Øyet som ser

1883: Nordstjernen

Cirka 1910: Møte med nøden

1917: Arbeidere, foren eder

1925: Hundre års kjedsomhet

Cirka 1942: Skampletten

1941-1942: Nasjonal samling

1934-1956: Tingenes tilstand

1956-1966: Elektrosjokk

1958: Fæst på Folkets hus

1955 &1959: Å hoppe etter Armstrong

1976-1988: Norge, mitt Norge

2003: Historiens slutt

Tilbake til hovedsaken