Nederst i en skuff i et forskningsbygg i et av Londons mest intetsigende strekk av sykehus, lettindustri og sosialboliger, ligger det et knippe reagensrør hvis innhold etter planen skal utradere alkohol og alle dens tragedier i løpet av en generasjon.
På en knirkende, litt for liten kontorstol, blant teposer, vannkoker og et par kasserte dataskjermer, sitter mannen bak det påståtte vidundermolekylet og vrir seg i ryggsmerter og ullvest.
Psykiatriprofessoren