Hvor er ablegøyene i 1800-tallsfotografi? Hva skjedde med livet og latteren? Skuespillet og de hysteriske practical jokes?

Svar: De er ikke å oppdrive.

Først i mellomkrigs-
tiden dukker de første spor av borgerskapets nyvunne frihet opp på negativene. Noen av de mest levende øyeblikkene ble fanget av den bergenske amatørfotografen og ingeniøren Raplh Wilson.

Mellom de tradisjonelle folkelivsskildringene, de mange billedskjønne landskapene og anslagene til moderne abstraksjoner som fyller de fleste av hans etterlatte album dukker en frodig matrone opp. Med holmene i Solsvik som bakgrunn og kameralinsen som sitt publikum holder hun en oppvisning en bergensk revyartist verdig.

Ledsaget av humoristiske titler som "Tit-tit! motormann" og "Den norske frøken Kodak motorerer" tar Wilson og hans fotogene følge i den stripete kjolen igjen for nesten hundre års fotografisk gravalvor. På et av seriens ni bilder holdes tomme ølflasker opp foran øynene som en kikkert, og tittelen gir seg selv: "Toldere i sikte".

Siden Wilsons pionerdager har fotografiske ablegøyer aldri gått av moten, og i dag spiller digitale kompaktkameraer og mms-telefoner en sentral rolle i de fleste sosiale sammenhenger.

- Det er nokså forbløffende. Fotoapparatet har noe av den samme effekten som alkohol. Folk føler at de kan tillate seg ting og slipper seg løs for kameraet, sier redaktør Ekeberg.

Etter å ha arbeidet seg gjennom høydepunktene i norsk fotohistorie må han likevel konstatere at tyngdepunktet utgjøres av langt traustere motiv:

- Tante Magda må være landets mest fotograferte objekt. Jeg tror hun går igjen på 60 millioner bilder.

Les også:(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.