Hverdagsglamour. Stockholm, her kommer jeg, skrev Agathe Molvik på bloggen Stylebytes.net, fredag den 24. april 2008. Venninnegjeng på tur. Løfter til leserne om bilder og oppdatering over helgen. Mannen Kristoffer, som vanligvis var fotograf, ble igjen hjemme. «Ha en fin helg alle sammen!» skrev Agathe. Og så ble det stille.

Agathe Molvik (26) var kjendis på internett. Bloggen hennes, Stylebytes.net, hadde mellom 10.000 og 20.000 lesere hver dag. Hun blogget om mote og hverdagsliv, la ut bilder av antrekkene sine, fortalte om livet som nygift på Grünerløkka i Oslo. Om mannen Kristoffer, minigrisen Molvin. Gode bruktmarkeder, fersk hvetebakst og bryllupet sitt. Hun ble stadig intervjuet i motemagasiner og aviser, fra Aftenposten Aften, via Elle Romania til franske Vogue. Kvinner og menn fra hele verden fulgte med på jenta fra Nesna i Nordlands daglige oppdateringer og hverdagsglamour.

Da hun forsvant ble bekymrede tråder spunnet over hele internett. Agathe var savnet av Fashion Hayley fra Australia og Allyson fra Chicago. Tusener av mennesker følte seg forlatt. Men hun ga ikke noe svar. Stylebytes var borte.

Storbutikk. Bloggerne er de nye realitykjendisene. Men der realitykjendisene måtte gi fra seg regien for å få smake på berømmelsen, har bloggerne tilsynelatende full kontroll over måten de fremstår på. Men bare tilsynelatende. Skillet mellom privatperson og offentlig person viskes ut. Kritikken fra anonyme kommentatorer rammer hardt og ufiltrert. Og internett er lunefullt.

Informasjonen som bloggerne har lagt ut om seg selv forsvinner ikke. Med en gang den er lagt ut, kan den brukes av alle, og spres helt uten kontroll. For mange får bloggingen ubehagelige og uventede bivirkninger.

– Jeg har 600.000 lesere i uken og tjente 500.000 kroner på annonser ifjor, sier Isabella Löwengrip (18).

Hun opprettet bloggen Blondinbella.se for fire år siden, og er i dag en av Sveriges største kjendiser. Hun har rukket å grunnlegge to selskaper, være deltager i svenskenes versjon av «Skal vi danse» og å få sitt eget tv-show. Men hun har også rukket å bli utbrent, voldtatt og å skaffe seg livvakter. I oktober ifjor sa alt stopp.

– Jeg ville si ja til alt for å bli mest mulig kjent. Tv-opptredener og presse. Det ble ubalanse i livet. Alt var stress og ingenting var gøy lenger, forteller hun.

Åpen og nevrotisk. Newyorkeren Emily Gould skrev ufiltrert om privatlivet sitt på bloggen Emily Magazine og skaffet seg berømmelse og jobb som glamorøs sladrejournalist på nettstedet gawker.com. Plutselig var hun en sentral skikkelse i New Yorks uteliv og ble invitert på talkshowet «Larry King Live». Men opptredenen på riksdekkende amerikansk tv ble ikke som hun hadde tenkt seg. I stedet for å bli hyllet, ble hun stilt til veggs og latterliggjort (video). Og da nedturen kom, innså hun at hun hadde gitt fra seg hele privatsfæren sin uten mulighet for å ta den tilbake. Emily Gould fikk panikkanfall og nervøst sammenbrudd. I mai ifjor skrev hun en artikkel om det hele i New York Times Magazine.

Stylebytes’ begynnelse. August 2005. Agathe Molvik oppreter bloggen Stylebytes.net. Hun er 23 år gammel og jobber som sekretær på en psykiatrisk avdeling. Hun har alltid vært interessert i klær og har en hemmelig drøm om å bli forfatter. Hun skriver på engelsk, får kontakter over hele verden. Hennes motetips for slanke lommebøker og kreative fotografier av egne antrekk skaffer henne raskt mange lesere. Å nå 1000 lesere hver dag føles helt surrealistisk.

Kristoffer er kjærligheten i Agathes liv. De deler interessen for klær. Han fotograferer henne. Bloggen blir begges lidenskap – det gjenspeiles i kvaliteten. Den blir stadig proffere og mer gjennomarbeidet. Agathe deler mer av privatlivet sitt med leserne og legger oftere ut bilder. Hun får klarere stilsans, rødere leppestift og høyere hæler. Og ligner mer og mer på en modell. Responsen og lesertallene øker. Hun deler forelskelsen og bryllupsforberedelsene. Når den store dagen kommer, legger Agathe og Kristoffer ut bryllupsbildene. Kommentarene er positive. Familieforøkelse blir det også – minigrisen Molvin blir lesernes favoritt.

Agathe tenker på livet sitt som en film og ingenting blir kjedelig: Å sitte melankolsk på trikken eller å vaske huset i høye hæler. Amerikansk pannekakefrokost med polkaprikket forkle og sløyfe i håret. Hun kler seg opp og iscenesetter seg selv. Nå når hun er gift, er hun liksom litt husmor.

Bloggen, som bare skulle være en liten hobby, er i ferd med å bli så mye, mye mer.

Verdensomspennende fenomen. Den politiske bloggen «The Huffington Post» ble kåret til verdens mektigste blogg av den engelske avisen The Observer i 2008, og grunnleggeren Arianna Huffington er blitt en anerkjent synser innenfor amerikansk politikk.Scott Schuman grunnla motebloggen «The Sartorialist» og er i dag en av moteverdens mektigste premissleverandører. I Sverige, og etterhvert også i Norge, er bloggerne i ferd med å danke ut tradisjonelle kjendiser, både på premierefester og i antall Google-treff.

Siden de første webloggene tok form på stasjonære datamaskiner i familiens kjellerstue og i smug på kontoret, har bloggsfæren vokst til et uendelig mylder av lenker og informasjon.

Ingen vet hvor mange blogger som eksisterer, men Technorati, en søkemotor for bloggsfæren, har registrert 133 millioner siden 2002. I tillegg antas det å være over 73 millioner kinesiske blogger.

Blogging er størst blant tenåringer. I Sverige blogger en tredjedel av alle jenter mellom 16 og 18 år.

De flinke jentene. Da Isabella Löwengrip (18) gjorde suksess med sitt Blondinbella ab, dukket en subkultur med bloggere opp fra den samme blekebøtten. De platinablonde, sylslanke tenåringsjentene er driftige og pliktoppfyllende. Noen tjener penger på bloggene og andre nøyer seg med mild berømmelse. Prisen er at de bretter ut privatlivene sine og at de gjør bloggingen til en livsstil. Antrekksbildene, som var en sjeldenhet da Agathe Molvik opprettet sin blogg, er blitt et sjangertrekk i blondinebloggsfæren.

Norsk stjerneblogger. Ida Wulff (18) er med bloggen idawulff.com Norges svar på Blondinbella. Den er en av Norges mest leste, med rundt 8000 daglige lesere. Hun tjener gode annonsekroner på bloggen.

– Blondinbella har vært et stort forbilde for meg. Det er mye på grunn av henne at jeg ikke tar meg nær av kommentarene, sier hun.

Den anonyme drittslengingen går stort sett på Wulff som person, at hun er stygg og at hun ikke må tro hun er noe.

– De slenger kommentarer som «stell deg på badevekta». Det er mest synd på dem egentlig, sier hun.

Siden starten for to år siden, er Wulff blitt mer bevisst på hvor mye informasjon hun legger ut, og har slettet alle innleggene fra det første halve året.

– Det jeg hadde skrevet var så personlig, jeg er mer forsiktig nå, forteller hun.

Hun opplever likevel at det vanskelig å skille mellom privatliv og livet på bloggen.

– Bloggen er blitt livet mitt. Jeg har den med meg overalt. Med hensyn til vennene og kjæresten burde jeg bli flinkere til å skille, sier hun.

Syrlig og sarkastisk. Linnea Myhre (18) fra Molde karakteriserer bloggen sin som lettbent underholdning. Med sarkasme og syrlig humor skriver hun om livet som skoleelev og deltidsansatt på Moldes lokale Bunnpris-butikk. Det er tilbakemeldingen og oppmerksomheten som driver henne.

– Det er gøy når bloggen går bra, og vanskelig å motivere seg når jeg har en dårligere periode, sier Myhre.

– Hvis jeg ikke får kommentarer føler jeg meg bare dum. Bloggen er en stor del av livet mitt, og påvirker humøret mye mer enn folk tror. Uansett hvor mange lesere man får, spiller det veldig på følelser å være blogger. Man legger så mye sjel i det.

Da bloggen til Linnea Myhre ble stor, opprettet moren hennes en blogg som skulle følge Linnea «bak fasaden».

– Jeg har litt blandede følelser omkring det at moren min blogger. Det er jo ikke sånn at hun er ute etter å sette meg ut. Tanken bak det hele var at hun skulle lage en blogg om meg, men da sa jeg at det var for mye. Jeg tror hun blogger fordi hun har et eksponeringsbehov, hun også. Hun er jo en morsom person som vil være underholdende, sier Myhre.

Risikosport. – Internett er en uoversiktlig sfære som er mye mer offentlig enn man skulle tro. Den krever veldig mye av brukeren, sier medieviter Marika Lüders ved Universitetet i Oslo.

– Nettbrukerne er i utgangspunktet bevisste på risikoen som følger med å legge ut privat informasjon på internett, men så bryter de kanskje grenser litt sånn skrittvis, sier hun.

– Å blogge kan føles som å rope ut i natten på en fjelltopp. Veldig få tenker over at det er nesten umulig å få fjernet noe fra nettet, sier Anders Fagerjord ved Universitetet i Oslo.

Og det fins drifter som er sterkere enn ønsket om personvern.

Kjendishysteri. På et pikerom i en forstad utenfor Oslo, takler en 16 år gammel jente livet ved å skrive ned sine dypeste hemmeligheter. Men dagboken er erstattet av en blogg – privatlivet hennes underholder og sjokkerer flere tusen mennesker hver dag. Med detaljerte beskrivelser av narkotikabruk, vold, planer om prostitusjon, politianmeldelser og ulykkelig kjærlighet, er den blitt et kultfenomen.

Bloggen er blitt lagt ned tre ganger. Den ene gangen ble den stengt fordi innholdet var så grovt, og de to andre gangene la hun den ned selv.

– Folk sier mye uten at de mener det. Da jeg hadde skrevet at jeg hadde lyst til å ta selvmord, var det en som skrev at jeg ikke måtte gi meg før jeg hadde klart det. Men han mente jo ikke det. Han kjenner meg ikke engang, så jeg tror ikke at han ville jeg skulle dø på ordentlig.

Hun vurderer fortsatt å trekke bloggen tilbake.

– Jeg vil jo egentlig ikke at folk jeg treffer skal vite for mye om meg fra før, jeg vil at de skal danne seg sitt eget bilde, sier hun.

Jenta opplever stadig skumle ting som hun tror har med bloggen å gjøre. Omtrent tre ganger i uken ringer det på døren uten varsel.

– Da lukker jeg ikke opp, for de som kjenner oss, de ringer. Derfor får jeg en dårlig følelse. Vi har fått noen truselbrev også. Det var en fyr som skulle sende syke voldtektsmenn etter meg. Da jeg gikk tur med bikkja mi, ble jeg ganske skvetten av meg, sier hun.

– Jeg begynner igjen, for jeg må blogge, ikke sant. Jeg vil jo at folk skal vite hva jeg gjør. Jeg vil dele tankene mine, for jeg føler det er lettere når andre vet hva som skjer.

Hun drømmer om å gi ut plate og å synge sammen med den norske popartisten Mira Craig.

– Jeg driter i hva folk mener, bare de vet hvem jeg er. Jeg har bare lyst til å bli kjendis. sier hun.

– Det jeg er flink til er å lage musikk og skandaler, eller jeg lager ikke skandalene, men de kommer til meg og så begynner alle å prate om det. Du kommer ikke i avisen hvis du ikke lager skandaler. Når Britney Spears barberer hodet kommer det jo i avisen. Og man må jo holde det gående, for folk glemmer, ikke sant. Hvis man gjør nye ting hele tiden, da blir man ikke glemt.

Tidssluk og bloggepress. Fra livet som Stylebytes: Dagen som blogger starter allerede om morgenen. Agathe sjekker e-posten, kommentarfeltet og andre blogger. Etter jobb drar hun rett hjem for å skifte, bildene må tas før det blir mørkt. Mange vil ha tips og råd – «jeg kjøpte denne kjolen, hvordan skal jeg bruke den». Andre driver markedsføring. De vil gi henne ting mot at hun anbefaler produktene deres. Leserne bryr seg om henne, venner uten navn og ansikt blir en viktig del av livet. Selv om tilbakemeldingen stort sett er positiv, er det slitsomt å bli evaluert konstant. Hun er redd å bli avslørt – tenk hvis noen merker at hun egentlig ikke hadde lagt noen innsats i dagens bloggpost. Selv om hun står fullstendig fritt til å gjøre hva hun vil, er det forventningspresset som styrer. Hun har annonsører å forholde seg til, og lesere som maser hvis det ikke kommer noe nytt. For hvert gode innlegg har hun mer å leve opp til.

Agathe synes det er pinlig å tenke på at bekjente og kollegaer kan lese alt om henne, og prøver å unngå å snakke om bloggen. Heldigvis bor de fleste av leserne i utlandet, i Norge er det stort sett en liten gruppe motebevisste som vet hvem hun er. Likevel blir hun av og til kjent igjen på gaten. Det føles som et press – hun er redd for å være en skuffelse i det virkelige liv. Hun blir invitert på fester og mottagelser i Norge og utlandet, men går aldri.

Agathe vurderer ofte å slutte med bloggingen, men det er vanskelig å gi slipp. Tenk hvis hun savner det. Hun kan tenke «ok, nå er jeg ferdig», men fortsetter alltid.

Helt til hun drar til Stockholm og alt forandrer seg.

Metavirkelighet. – Folk blir mer selvsentrerte av å skrive enn av å kommunisere i virkeligheten. Det er forkl#229en på at så mange åpner seg og forteller alt på internett. I en samtale tenker man på den andres reaksjon også, forklarer professor Rosanna Guadagno ved Universitet i Alabama.

Sammen med Bradley Okdie og Cassie Eno ved Universitet i Alabama, har hun skrevet artikkelen «Who blogs? Personality predictors of blogging»,

– Her i USA ble en mordsak løst på grunn av internettkommunikasjon. Et tenåringspar som hadde drept moren sin, hadde lagt ut så mye informasjon på Facebookkontoen at politiet klarte å finne liket og spikre dem til mordet.

Varsomhet. – Det finnes ikke et mørkt hjørne av internett. Den mest obskure hjemmeside kan bli plukket opp, sier Heidi Nordby Lunde.

Høyrepolitikeren, skribenten og programlederen i Studio Fem er også kjent som bloggeren Vampus. Hun har blogget jevnlig siden 2004, ble kåret til årets blogger av Dagbladet i 2005 og til den norskspråklige bloggen som flest andre blogger hadde lagt lenke til i 2008.

– Alt du legger opp ligger på servere rundt omkring, tilgjengelig for mor, far, fremtidig arbeidsgiver og kjæreste. Det finnes i det offentlige rom. Og det forsvinner ikke, sier Nordby Lunde.

Hennes blogg begynte som en personlig, anonym blogg.

– Da skrev jeg om one night stands og fyllekuler.

Da hun gikk ut med fullt navn og ble politiker, måtte hun være mer forsiktig.

– Jeg synes selv at bloggen min ble kjedeligere av det.

I dag dreier bloggen hennes seg stort sett om politikk og aktualiteter. Hun har mellom 600 og 2000 lesere hver dag.

– Jeg har aldri vurdert å legge ned bloggen. Det er en god skriveøvelse og har gitt meg to jobber.

Nordby Lunde tror folk har for høye forventninger til bloggingen og hva den kan til å føre med seg.

– I dag er det mange som forventer så veldig mye. Hvis man blogger for å få oppmerksomhet, er det feil motivasjon. Da kan man like gjerne kle seg naken og gå på Karl Johan. Det er så mange som blogger at man må være ganske god for å slå igjennom. Hvor mange mennesker i verden ville du lest dagboken til? Hvem som helst? En helt ukjent person i en blokkleilighet på Furuseth? Jeg tror ikke det.

Trauste kjønnsroller. Menn blogger om ting og kvinner om følelser. En gammeldags klisjé? Beklager. Undersøkelsen som ble foretatt på universitetet i Alabama viser at kjønnsstereotypiene manifesterer seg i bloggsfæren.

– Kvinnene bruker blogging til å bearbeide følelsene sine, og ender ofte opp med å skrive mye mer enn de burde med tanke på nettets offentlige natur, sier professor Rosanna Guadagno.

– Både mannlige og kvinnelige bloggere er mer åpne for nye impulser enn resten av befolkningen, men i motsetning til mennene er de kvinnelige bloggerne betydelig mer nevrotiske enn gjennomsnittet. Kvinner bruker oftere internett til å motvirke ensomhet. Blogging er jo enveiskommunikasjon, og kan derfor virke mot sin hensikt, sier Guadagno.

Stemningen snudd. – Jeg var en overfladisk 16-åring og ville bare ha oppmerksomhet. Jeg ville legge verden for mine føtter, at folk skulle se meg og gi meg anerkjennelse, sier Ulrikke Lund (20).

Hun er blond, brun og spraybrun, har hair-ekstentions og skriver om sine hovedinteresser: mote og klær.

– Jeg ble vant til at alle sa at jeg var så perfekt.

Annonsørene skjønte at Ulrikke Lund nådde ut til mange, hun fikk sponsoravtaler og tjente penger. Bloggen lå på topplisten til bloggportalen Blogg.no. På det meste hadde hun 10.000 lesere på en dag. Men etter tre år snudde stemningen.

«Du er så jævlig stygg Ulrikke, jeg blir kvalm!» «Før var stilen din unik! Nå er du bare blitt kjedelig.» De anonyme haterne, som er uunngåelige på personlige blogger, ble stadig flere. Snart var nesten halvparten av kommentarene negative. Og 2. januar i år ga Ulrikke Lund opp. Hun orket ikke mer og bestemte seg for å legge ned bloggen.

– Jenter skal alltid hakke på hverandre. De takler ikke at andre får suksess eller oppmerksomhet. Spesielt hvis man ser noenlunde ok ut, sier Ulrikke Lund.

– Til slutt var alt galt med meg. Tennene, hudfargen, kvisene mine, alt mulig. Jeg hadde jo fått advarsler om at det kunne komme til å snu, men jeg trodde liksom ikke at det skulle bli så mye negativt, sier hun.

Lund ser likevel ikke bort fra at hun kommer til å begynne å blogge igjen når hun har hatt en liten pause.

– Man blir jo på en måte hektet på oppmerksomheten, sier Lund.

Livet etter Stylebytes. Leiligheten på Frogner er stor og mørk. Det lukter søtt av tobakk. En jente med mørk sminke og barbert hår på sidene stikker hodet frem. Stuen er innredet med Jesus-figurer, platespiller og en gammeldags bar.

– Jeg er litt svimmel i dag, for jeg har nettopp tatt tatovering, sier Agathe Molvik.

Hun viser frem en hoven overarm med en diger Jesusfigur på, før hun slenger seg ned i den grå sofaen og ruller seg en Tiedemanns Rød mix.

Det er gått over et halvt år siden Stylebytes.net forsvant. Agathe Molvik har fortsatt mer enn 18.000 uleste e-poster i innboksen og har ikke sett på bloggen siden den dagen hun la den ned.

– Det skjedde helt plutselig. Jeg kom tilbake fra Stockholm og så var alt annerledes. Kristoffer var borte. Han pakket alle tingene sine og forsvant. Det var som et lynnedslag, sier hun.

– Jeg hadde jo hatt mange tanker om at bloggen tok for mye tid og at det gikk ut over det sosiale livet mitt, men det som utløste det var at jeg ble separert, sier Molvik.

– Det var jo mannen min som tok bilder. Jeg er en veldig åpen person. For min egen del hadde det ikke vært noe problem å dele skilsmissen også. Men det var mange andre ogsåsom var involvert.

Ungkars-Agathe. Husmor-Agathe ble erstattet av Ungkars-Agathe. Hun fortsatte å spille roller og iscenesette seg selv. Men uten blogg.

Det var sommer. Hun hadde ingen plass å bo og en koffert med ti klesplagg.

– Først var jeg helt ødelagt. Midt oppi alt dette hadde jeg ikke muligheten til å blogge. Etterhvert, da jeg fikk det bedre, var det bare deilig å være helt fri, sier Agathe Molvik.

Fansen var bekymret for Agathe, og absolutt ikke interessert i å la henne forsvinne uten forkl#229. En fremmed leser fikk tilgang på Facebook-kontoen hennes og spredde private bilder. Andre nøyde seg med å sende bekymrede eller desperate beskjeder til henne. På e-post, eller som kommentarer på det norskeide nettstedet Phiary, der Agathe hadde en fotodagbok som hun la ut bilder på en gang iblant. «Agathe er tilbake!» «Hvorfor bor du alene?» «Du trenger ikke å skrive om privatlivet ditt. Vi vil bare at du skal komme tilbake og poste antrekksbilder!»

Hun hadde flest kommentarer av alle brukerne. Snart la hun ned Phiary-kontoen også.

– Selv om jeg hadde det vondt, var sommeren veldig morsom. Jeg kunne ikke forholde meg til fortiden, for den var borte, og ikke til fremtiden, så alt var her og nå, sier hun.

– Jeg drakk whisky og begynte å røyke rullings igjen. Jeg hadde bustet hår og hvit singlet og var liksom sånn breibent. Ungkaren tar ting sånn som det kommer og er litt kar på ting.

Molvin passet ikke inn i nomadelivet. Hun flyttet til et ektepar på Lillehammer. Tiden som blogger er forbi for godt.

– Blogger, det var det jeg var. Jeg skjønte at hvis jeg skulle komme meg videre med livet mitt måtte jeg slutte med bloggingen, sier hun.

– Jeg var aldri redd for at populariteten skulle snu. Det vokste og vokste. Men da alt ble annerledes, benyttet jeg anledningen til å slutte.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.