– De var et symbol på fremtiden, selv om de raskt ble utdaterte

Tekst

Vil du få varsel hver gang Ola Vikås publiserer noe?

Du bestemmer selv hvor ofte, og kan skru av varselet når som helst.

Avbryt
Foto

Led-klokkene steg til topps og falt til bakken i løpet av noen korte år på 1970-tallet.

En ulykke kommer sjelden alene, fikk Jonas Adolfsen (45) erfare i fjor, da samtlige av hans tre klokker konket i løpet av tre måneder. Han tok til nettet for å finne en erstatning. Under leterundene begynte han å vurdere innkjøp av en digitalklokke, som han hadde gode minner om fra barndommen.

– Faren min er ingeniør og jobbet i Norsk Data, og jeg vokste opp i en familie som fikk sin første datamaskin allerede på 70-tallet. Han hadde alltid en digital Casio. Da de gikk i stykker, kjøpte han alltid en ny, alltid helt lik. Han har fortsatt en Casio, forteller arkitekten.

Fakta: Jonas Adolfsen

Arkitekt

Min klokke: Bulova Computron N6 (1976). Da den ble lansert i 1976, kostet modellen 120 amerikanske dollar.

I jakten kom han over en Bulova. Sammen med blant andre Hamiltons datterselskap Pulsar, sto amerikanerne bak noen av de første digitale klokkene på markedet. Uten bevegelige deler som behøvde vedlikehold og led-skjermer som viste tiden med lysende, røde tall, sto klokkene for selve fremtiden. På kundelisten til Pulsar var celebriteter som crooneren Sammy Davis jr., president Richard Nixon og Haile Selassie, keiseren av Etiopia.

– Utover 60-tallet ble art deco-utformingen dratt ganske langt. På 70-tallet kom den digitale alderen, med maskinaktige, billigere og røffere lcd-klokker. Denne klokken ligger i skjæringspunktet mellom de to. Led-klokkene ble brukt i science fiction-filmer. De var et symbol på fremtiden, selv om de raskt ble utdaterte, sier Adolfsen.

Produsenter som Seiko og Casio favoriserte lcd-skjermer på sine klokker, som i motsetning til led-teknologien ikke sugde batterikraft, og kunne vise tiden konstant. Da digitalklokkene gikk fra å være dyre statussymboler til å bli billige og allestedsnærværende, fulgte den øvrige klokkeindustrien japanernes praksis. De amerikanske led-klokkene gikk inn i historiebøkene som en fiffig fotnote.

Adolfsen tar klokken for det den er: Et minne om en kort periode preget av fremtidsoptimisme.

– Bulovas historie er rik på nyskapning, men de var ikke alltid best. Denne klokken er for eksempel ikke spesielt presis, men det gjør meg ingenting.

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å gi deg en best mulig brukeropplevelse på DN.no. Disse brukes til analyseformål, produktforbedringer samt tilpasning av annonser og innhold. Les mer om informasjonskapsler og hvordan vi behandler personopplysninger på våre personvernsider.

Les mer Lukk