Dagens Næringsliv

Åpne i appen

Åpne

Let i svigers’ skuffer, så skal du finne

Tekst

Vil du få varsel hver gang Ola Vikås publiserer noe?

Du bestemmer selv hvor ofte, og kan skru av varselet når som helst.

Avbryt
Foto
Haslum

Anders Reitan Roald fører svigerfarens IWC Aquatimer videre i familien.

– Teknologien bak disse klokkene er temmelig smart. Jo dypere man dykker, dess mer vanntett blir den, da trykket presser baklokket mot o-ringpakningen, forteller Anders Reitan Roald (34) om sin IWC Aquatimer.

Lanseringen av Blancpains Fifty Fathoms i 1953 var startskuddet for klokkeindustriens satsing på dykkerklokker. En rekke maritime klassikere kom til utover tiåret, men IWC var sent på badeballen, og lanserte ikke sin første dykkermodell før i 1967. Modellens urverk var godt beskyttet av en såkalt super compressor-kasse, kransen var flyttet til innsiden av glasset, og kunne roteres ved hjelp av en egen krone.

Fakta: Anders Reitan Roald

Jurist i Skattedirektoratet

Min klokke: IWC Aquatimer referanse 812 (1967). Super compressor-kassene var ikke unike for IWC, men ble også tatt i bruk av produsenter som Longines, Enicar, Wittnauer og Hamilton.

Roalds bekjentskap med modellen begynte en sommerdag på svigerfars terrasse.

– «Vent litt», sa han, smatt inn og kom ut igjen med en Aquatimer. Han kjøpte den hos en urmaker på Bekkestua i 1967. Han forklarte urmakeren at han var mye på Hvaler, og behøvde en klokke som tålte forholdene. Han sluttet å bruke den på midten av 70-tallet, og vurderte nå å selge den, forteller Roald.

Etter noe betenkningstid slo han selv til på klokken, og fikk også etter hvert skaffet til veie en tidsriktig Gay Frères-lenke, da den originale gummireimen for lengst hadde morknet bort til intet.

Rekkehuset på Haslum er fylt med svigerfarsklenodier – forsterkere, vinylspillere, en retrofuturistisk kassettspiller med fjernkontroll, en gitar han etter sigende lånte bort til norgesturnerende The Kinks en eller annen gang på 1960-tallet. At en sjelden og etterspurt IWC dukket opp i skuffen hans, kom dermed ikke som noen overraskelse – selvsagt hadde han jo det.

– Jeg vil si det er typisk svigerfaren min å skaffe seg en kvalitetsklokke, selv om han ikke er så veldig interessert i klokker. Vi får så mye greier fra ham, ting han ikke greier å kaste og som vi ikke klarer å si nei til. Jeg tror han ble glad for at jeg kjøpte den og ville føre den videre. At klokken han kjøpte som 22-åring sannsynligvis vil overleve oss begge og bli gitt til en av hans barnebarn, så han nok ikke for seg da.

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.