– Da jeg fant den, hadde den malingsflekker og var montert på en forferdelig borrelåsrem

Tekst

Vil du få varsel hver gang Ola Vikås publiserer noe?

Du bestemmer selv hvor ofte, og kan skru av varselet når som helst.

Avbryt
Foto

Nicholas Mork fant sin foretrukne beater i bestefarens klokkeboks.

Nicholas Mork (24) landet nyss en deltidsjobb, kommer rett fra opplæringsdagen – de siste timene har gått med til å se videoinnføringer om sin nye arbeidsplass.

– Det var en presentasjon av firmaets verdier og visjoner – viktig nok det, altså, men jeg tok meg selv i å sitte og se på klokken mer enn på videoene. Jeg bare håper at de ikke trodde at jeg kjedet meg. Klokken er bare så fin, sier han om sin Aquastar Atoll.

Etablert i 1962, ble Aquastar raskt et hett navn som leverandør av dykkerklokker. 1960-tallsmennesket så opp mot stjernene og mot havets dyp. Fremst i sistnevnte kategori fant man blant annet den franske havforskeren Jacques Cousteau, som blant annet bar en Aquastar i dokumentarserien «The undersea world of Jacques Cousteau».

Fakta: Nicholas Mork

Masterstudent i økonomi og administrasjon ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Min klokke: Aquastar Atoll (ca. 1975). Aquastar ble etablert som et undermerke av JeanRichard, og ble også markedsført under navnet Duward i Spania.

– For noen år siden lurte bestefaren min på om jeg kunne fikse nytt batteri til en av klokkene hans. Jeg tittet gjennom klokkeboksen hans og kom over denne. Jeg prøvekjørte den på veien til urmakeren. Da jeg kom hjem var jeg solgt, og kjøpte den av ham, forteller Mork.

Klokkens opphav er uviss.

– Han hadde hatt den så lenge i samlingen at han ikke husker hvor han fikk den fra, men på 70-tallet bodde han noen år i New Orleans, hvor han studerte og jobbet i oljenæringen rundt Mexicogulfen. Min teori er at han fikk den i gave av ett eller annet oljeselskap der borte. Han syntes teorien virket plausibel, forteller Mork.

Spesialister på såkalte tool watches, har mange Aquastar-modeller funnet veien til annenhåndsmarkedet, med tiden opparbeidet en tilhengerskare, som gjerne betaler stive priser for sveitsernes formålstjenlige yrkesinstrumenter. Morks bestefar brukte sin modell hardt.

– Da jeg fant den, hadde den malingsflekker og var montert på en forferdelig borrelåsrem. Kransen – som en gang i tiden var enten svart eller blå – er blitt grå. Den satt bom fast, og jeg rugget på den i timevis før jeg kunne rotere den fritt, forteller Mork.

Den er nå Morks foretrukne beater.

– Det kan gå uker før den blir byttet ut med noe annet. Byturer og metallkonserter, det er det går i nå.

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å gi deg en best mulig brukeropplevelse på DN.no. Disse brukes til analyseformål, produktforbedringer samt tilpasning av annonser og innhold. Les mer om informasjonskapsler og hvordan vi behandler personopplysninger på våre personvernsider.

Les mer Lukk