– Den var et slags uønsket barn

Tekst

Vil du få varsel hver gang Ola Vikås publiserer noe?

Du bestemmer selv hvor ofte, og kan skru av varselet når som helst.

Avbryt
Foto

Anders Ringdals mystiske Omega fikk et nytt liv etter år i roteskuffen.

– Mange av kvartsurverkene fra sent 70- og tidlig 80-tall får man ikke tak i deler til lenger, eller så er de ikke laget for å overhales: Elektronikken og spolene går til helvete, og så blir de kastet.

Anders Ringdal (39) studerer til å bli yrkesfaglærer i design og håndverk, men for fem år siden jobbet han som urmaker i Oslo. En dag kom han ved en tilfeldighet over en gammel Omega på verkstedet.

Fakta:

Anders Ringdal
Student ved Høgskolen i Oslo og Akershus

Omega 1960121 (1978)
Omega lanserte sin første kvartsmodell, Electroquartz, allerede i 1969. Urverket til denne modellen ble utviklet i samarbeid med blant andre IWC, Patek Philippe og Rolex.

– Vi hadde mange vrakkasser med utdaterte urverk, og den lå oppi en av disse kassene, død. Alle hadde gitt opp urverket, men jeg tenkte at jeg skulle prøve. Jeg spurte om jeg kunne få den om jeg fikk den til å gå, noe de gikk med på – og til min store glede og deres store frustrasjon fikk jeg det til, forteller den tidligere urmakeren.

Blant klokkeentusiaster har det å gå med kvartsurverk vært synonymt med å banne i kirken.

– Det har vel å gjøre med at de drives av elektronikk, og ikke en bevegelsesmekanisme, som representerer ekte håndverk. Omega fikk nok tyn for denne klokken – uforholdsmessig mye tyn i forhold til kvaliteten på urverket. Selv går jeg nesten bare med kvartsklokker nå. De er ikke avhengig av bevegelse og går mer nøyaktig, sier Ringdal.

Å finne informasjon om Omega-klokker på nettet er i utgangspunktet en smal sak, men ikke i dette tilfellet. Ringdal mener det kan ha en sammenheng med perioden den ble produsert.

– Hos sveitsiske merker har kvartsurverk vært sjeldne å se, men Seiko og Casio holdt på å ta knekken på den sveitsiske urindustrien på 70- og 80-tallet, så sveitserne fant nok ut at de burde lage kvartsklokker, de også. Klokken har ikke engang et modellnavn, det står bare «quartz» på urskiven, og heller ingenting på baklokket. De kan ha tenkt at hvis de ikke døpte den, hadde de heller ingen relasjon til den videre, mener Ringdal.

Ikke gå glipp av noe!

Få ukebrev med D2s beste saker rett i innboksen.

Meld deg på her

Den navnløse klokken lever nå livet som tilnærmet daily beater.

– Jeg synes det er kult at den ikke har noe modellnavn, at den var et slags uønsket barn, og at den er like gammel som meg selv. Og så lenge man bytter rem på den, kan den brukes til alt.

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Informasjonskapsler og personvern

Dagens Næringsliv er ansvarlig for dataene du oppgir og dataene vi samler om dine besøk på DN.no. Vi bruker informasjonskapsler og dine data til å analysere og forbedre tjenestene, og til å tilpasse annonser og deler av innholdet du ser og bruker. Dersom du er innlogget, kan du endre dine innstillinger for personvern.

Les mer Ok, jeg skjønner