Dagens Næringsliv

Åpne i appen

Åpne

Katastrofeunderholdning topper listene

Tekst

Vil du få varsel hver gang Stine Engen publiserer noe?

Du bestemmer selv hvor ofte, og kan skru av varselet når som helst.

Avbryt
Smittefare. Er det veldig mange likhetstrekk mellom filmen «Contagion» og utbruddet av korona, eller ser vi bare det vi ser etter? Alle kan uansett ta med seg rådet fra Kate Winslet om å slutte og ta seg i ansiktet.

Smittefare. Er det veldig mange likhetstrekk mellom filmen «Contagion» og utbruddet av korona, eller ser vi bare det vi ser etter? Alle kan uansett ta med seg rådet fra Kate Winslet om å slutte og ta seg i ansiktet.

Hvorfor er vi så interesserte i fiksjon når verden er i krise?

– Jeg så «Contagion» i forrige uke, sier psykolog Peder Kjøs.

– Det er jo ikke en bra film. Men «Outbreak» er ganske bra.

Midt i virkelighetens pandemi begraver folk seg i sykdomsutbrudd fra fiksjonens verden. Hollywood-filmen «Contagion» fra 2011 har klatret opp på topp ti-listen over leide filmer i Itunes, og har satt i gang en diskusjon om den egentlig forutså et utbrudd av et koronalignende virus.

Ikke gå glipp av noe!

Få ukebrev med D2s beste saker rett i innboksen.

Meld deg på her

«Pesten»

Også bokbransjen opplever vekst i salg av romaner om pandemier og kriser. I «Pesten» fra 1947 av Albert Camus herjer en svært dødelig sykdom seg gjennom landsbyen Oran i Algerie, som blir satt i karantene fra omverdenen.

Historien blir ofte regnet som en allegori over naziokkupasjonen av Frankrike, men kan selvfølgelig også leses som en mer bokstavelig pestbeskrivelse. Boken er nå blitt trykket i nytt opplag av det britiske forlaget Penguin, etter at den ble utsolgt på Amazon. I Italia er salget av boken tredoblet.

«Pesten». Roman av Albert Camus fra 1947. Gjenutgis nå på norsk av Solum forlag i ny oversettelse.

«Pesten». Roman av Albert Camus fra 1947. Gjenutgis nå på norsk av Solum forlag i ny oversettelse.

I Norge utgir Solum forlag boken i ny oversettelse, den første siden 1949. Utgivelsen var planlagt før koronaviruset, men på grunn av stor interesse ble den fremskyndet.

Så hva skal vi med disse historiene når vi har en virkelig sykdom å forholde oss til? Peder Kjøs tror det er informasjon folk er ute etter – en annen type informasjon enn den nyhetene kan gi oss.

– Jeg tror folk tenker: Hva ville jeg ha gjort i denne situasjonen? Det kan kanskje gi en slags følelse av beredskap å ikke stå på helt bar bakke hvis noe skulle skje. Det er jo det du tenker når du ser en zombiefilm: Han gjorde sånn, det var ikke bra. Hun gjorde sånn, det var smart, sier han.

– Vi har alltid brukt litteraturen og historiefortelling til å kondensere menneskelig erfaring. Det er en måte å overføre erfaring vi ikke kan ha selv.

Syndebukker

I historiene om sykdomsutbruddene er det ofte lett å utpeke synderne, de som reagerer for sakte eller kanskje startet til og med noen utbruddet med ond vilje.

– Det tilfeldige er veldig vanskelig, sier Kjøs.

– Man skal ikke gå så mange runder i Hollywood før man får vite at pandemier er det noen som står bak. De teoriene ser vi jo allerede. Jeg orker ikke utsette hodet mitt for det engang. I «Pesten» har ikke sykdommen noen høyere mening, den inntreffer bare. I et kjent sitat mot slutten av boken sier en gamling med knusende ro: «De andre sier ‘Det er pesten, vi har hatt pest.’ Det er nesten som om de vil ha en medalje. Men hva betyr det da, pest? Det er livet, det er sånn det er.»

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.