Julekort fra gamle dager

Det finnes et særlig festlig foto i arkivene etter fotograf Karl August Berg.

Han skal ha tatt det en gang tidlig på 1930-tallet, mellom portrettene av arbeidere og konfirmanter, av hverdagsliv, festligheter og familieliv, i gruvesamfunnet Løkken Verk i Sør-Trøndelag.

Det er et litt merkelig motiv: Fotografens egen sønn Kolbjørn, kanskje fire år, poserer pen i tøyet, rak i ryggen – og med ansiktet mot veggen. Han ser nesten litt gammelmannsaktig ut der han står, sidrumpet og stivnakket, foran farens kamera. Og nederst på fotografiet, disse seks knudrete bokstavene: «God jul».

− Kanskje han snudde seg i trass akkurat da bildet ble tatt? sier Torstein Bach, konservator ved Orkla Industrimuseum, som registrerte julekortet da det først dukket opp blant negativene etter Berg.

− Nei, det er vanskelig å si hva som er historien her. Jeg syns jo det er litt spesielt – nesten som et helt moderne julekort.

Samlekort

Noen av julekortene som har havnet i landets arkiver og samlinger opp gjennom årene, har kommet dit med en historie. Andre kun med et poststempel og en ukjent signatur. Noen av motivene er kjente bestselgere, andre private, hjemmelagde kort – slik som familien Bergs.

I museenes arkiver og i private samlinger har vi funnet de koseligste julekortene, de lekreste trykksakene – og de litt korny – og plukket ut et knippe favoritter, fra julekortets glanstid.

Det er dette som er så fint med julekort, sier Geir Thomas Risåsen, kunsthistoriker ved Norsk Folkemuseum: Folk har pleid å ta vare på dem.

− Gamle julekort gir oss et helt spesielt innblikk i hva den norske julen har vært og handlet om opp gjennom, sier Risåsen.

− Og mange av dem viser noe ganske annet enn hva som er typisk jul for oss.

Julefasit

Å sende julekort har handlet om å bygge nettverk og pleie vennskap, med flott, flerlagslimt kartong.

Kortene har vært sentrale i å spre «fasiten» på hvordan en riktig jul skal se ut, med bilder av grønne, glitrende trær på billig papir – og de har fått en funksjon som familiens nyhetsbrev, med blide barn på glanset fotopapir.

− Selv om tradisjonen ikke er helt døende, er julekortene ihvertfall i en nedtur, sammenlignet med en glansperiode i første halvdel av 1900-tallet, sier Risåsen.

− De siste ti til 15 i årene har det vært mange maskinskrevne brev og julehilsener på epost og for meg er det juks, sier han.

− Et julekort skal være godt å ha i hånden.

Kort fortalt. Det såkalte overrekningskortet er julekortets forløper: Små kartongkort designet for nettopp å bli overrekt – personlig – og ikke sendes med posten.

Kortene var spesielt populære på tampen av 1800-tallet og flere av dem kan – i sin enkelhet – minne om visittkortet (↑).

− Man pleide å gå på besøk hos hverandre og ønske hverandre god jul. Deretter la man igjen kortet sitt i en skål hos verten, sier Geir Thomas Risåsen, kunsthistoriker ved Norsk Folkemuseum, og privat julekortsamler.

Noen av de heftigste julekortene hans, fra slutten av 1800-tallet, er trykket på flerlagslimt kartong (↑): Små «julehefter» med tegninger, poesi og julehilsener – så råflotte at kortene ble ansett som en liten presang i seg selv. Julekort var dessuten smart nettverksbygging: Å telle hvor mange julekort man hadde fått gjennom sesongen kunne si ett og annet om ens sosiale status, sier Risåsen.

− Det føltes trolig litt som å få «likes».

Motivene på julekortene, som vårlige blomsterkvaster (↓), ser kanskje ikke særlig «julete» ut nå.

− Fordi det vi tenker på som jul rett og slett ikke var etablert ennå.

Bakvaskelse og bastarder. En eller annen desemberdag, tidlig 1930-tallet, har en norsk grossist gransket utvalget sitt og innsett at «jeg trenger flere julekort!» tror Per W. Schulze, formann i foreningen Norske Postkortsamlere. I mulig desperasjon har grossisten grepet et postkort som ihvertfall har ordene «sne» og «is» på fronten (↓) og har deretter plantet et lystig «glædelig jul» midt på trykksaken, for å redde julehandelen.

− «Bastardkort», kaller jeg dem, sier Per W. Schulze.

Det er ikke så mange julekortmotiv som er nye for Schulze, som har en egen samling på rundt 70.000 kort, men det hender det dukker opp en og annen kuriositet, som en liten kommunisthilsen fra 1922, med «tusener hilsener til dere alle», fra en ukjent Olava i Braskereidfoss (↓).

− Såvidt jeg husker ble Norges Kommunistiske Parti stiftet i 1923 og det var fryktelig mange nordmenn som var interessert, så denne Olava har nok glødet for saken, sier han.

Nissekortene, som så mange forbinder med julekort, er bare en nisje i norsk postkorthistorie, sier han. Bilder av tilfeldige vakre, sporty mennesker i snø var også et kjært motiv på julehilsenen (↓):

− Her har de nok bare kledd på seg klær og ski og så har fotografen dratt ned en bakgrunnsrull med et maleri av landskapet på atelieret sitt, sier han.

− Det var sånn de gjorde det, før de fikk Photoshop.

Grisefangst. − Det var «schwung» over Marit Nørregård, sier postkortentusiast Anne Marie «Nutta» Haraldsen.

Julekortet med et kjærestepar på skøyter, stemplet i 1914, er ikke signert, men Haraldsen kjenner det igjen: Romantikken og de «chicke» damene i jugendstil (↓). Den norske kunstneren Marit Nørregård var gift med Harald Nørregård, høyesterettsadvokat og nær venn av Edvard Munch, og tegnet rundt 20–30 postkort i løpet av sin karriere.

− Hun debuterte på Høstutstillingen i 1915, underviste ved Statens Kvinnelige Industriskole, men er ikke særlig kjent i dag, sier Haraldsen, som har brukt de siste ni årene på å spore opp og granske norske postkorttegnere og utgivere til det som snart skal bli en bok.

Felles for mange av tegnerne er nettopp dette: De har ikke etterlatt seg mange spor. Reklamemannen Erling Nielsen fra Skien tegnet eksempelvis kjente plakater og hundrevis av postkort, men er ganske ukjent i dag. Julekortet hans fra 1945, der en gråtende gris bæres til slakting, er et eksempel på en noe aparte genre i julekorthistorien, blant annet med fyll og fest (↑) og groteske griseslakt (↓).

− Det finnes julekortmotiv som har gjort at jeg ikke får lyst på ribbe mer, sier Haraldsen.

«Boss» i båten. «Glædelig jul og godt nyttaar önskes familien», står det sirlig på baksiden (↓). Julekortet som dukket opp i arkivene på Aulestad, Bjørnstjerne Bjørnsons kunstnerhjem, viser forfatteren på besøk hjemme i barndomstraktene sine i Romsdal.

Postkortet, skrevet av et ukjent ektepar i Oslo vinteren 1932, er sannsynligvis brukt som en julehilsen i anledning 100-årsjubileet for Bjørnsons fødselsdag, 8. desember 1832, ifølge Bente Forberg, museumskonsulent ved Aulestad.

Å sende julehilsener sammen med bilder av helter og forbilder var en trend som hadde startet allerede ved århundreskiftet, med bilder av Fridtjof Nansen og Henrik Ibsen – eller av kongefamilien (↓).

− Viktige personer, kvinners stemmerett, drikkeforbudet – uendelig mye portretteres i postkortene, sier Per W. Schulze.

Julekortet som viser et røykende kjærestepar på en kjelke i akebakken (↑), er adressert til Sørlandskysten en gang på starten av 1900-tallet. To tiår senere, på 1920-tallet, har tre kortnisser fylt kjelken med smuglersprit og forsøker å flykte fra autoritetene, under brennevinsforbudet i Norge (↓).

− Folk tenker jo ofte på oss postkortsamlere som litt useriøse og barnslige, sier Schulze.

− Men her er det i høyeste grad snakk om bevaring av verdifull og unik kulturhistorie.

Les også:
SMAK: Økologisk foie gras er «Guds skatt» – selges for 8000 kroner per kilo.

SKIGUIDEN: Urørt villmark og storbypuls gjør Whistler til Nord-Amerikas beste skisted.

TRENINGSMAT: Bytt ut julefettet med potente proteiner.

Les mer fra D2 her(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.