Dagens Næringsliv

Åpne i appen

Åpne

Saltdrømmen

Tekst
RUVENDE. Ti meter høy, tolv meter bred og 150 meter lang. Rintala Eggertson arkitekter står bak den enorme fiskehjellen, som skal speile fjellenes bratthet, bølgenes kraft og fiskernes liv.

RUVENDE. Ti meter høy, tolv meter bred og 150 meter lang. Rintala Eggertson arkitekter står bak den enorme fiskehjellen, som skal speile fjellenes bratthet, bølgenes kraft og fiskernes liv.

I løpet av det neste året skal en enorm fiskehjell på nordlandskysten fylles med artister og kunstnere. Deretter vandrer kunstprosjektet Salt videre til Grønland, Island, Færøyene, Skottland, Spitsbergen, Alaska og Russland.

Fakta: Salt

kunst- og kunnskapsfestival som åpner på Sandhornøy i Gildeskål kommune i dag.

Initiativtakere er Erlend Mogård-Larsen og Helga Marie Nordby.

Ideen er å rette oppmerksomheten mot vår nomadiske kulturarv og Arktis’ fremtid.

Ambisjonen er at 55.000 mennesker skal ha besøkt Salt frem til september 2015.

Deretter flyttes etter planen konseptet til Grønland, Island, Færøyene, Skottland, Spitsbergen, Alaska og Russland.

Nettwww.salted.no

 

Små bølger ruller innover stranden. Slipper seg stille, taktfast og forsiktig frem og tilbake. Klokken er nesten midnatt, men solen holder stand. Midt i postkortet er det reist en ti meter høy, tolv meter bred og 150 meter lang fiskehjell, som kaster slanke skygger over den kritthvite sanden. Måkene kjemper om oppmerksomheten i en kakofoni av skrik og skrål. Ellers er det fredfylt.

Nordland, Gildeskål, Sandhornøya, Langsanden. Erlend Mogård-Larsen tråkker bortover den to kilometer lange sandstranden. Stopper ved den enorme fiskehjellen, griper om det solide, ubehandlede treverket, smiler.

– Flott, ikke sant? Jeg kjenner at jeg er litt stolt allerede.

 

KUNST OG KONSERTER

Mogård-Larsen, kjent som prosjektleder for Bylarm og bookingansvarlig for Træna-festivalen, og Helga-Marie Nordby, kunstkurator og tidligere instituttleder for Kunstakademiet i Tromsø, er gründerne bak Salt. Kunst- og kunnskapsprosjektet åpner i dag. Nå skal stranden fylles av konserter og kunstinstallasjoner. Lonnie Holley, Ensemble Ylajali, Biosphere og Arctic Symphonic Orchestra er blant de som skal stå på scenen, mens den kinesiske filmkunstneren Yang Fudongs filminstallasjon «The Light That I Feel» vil bli presentert.

Dette kommer til å bli det største som skjer innen kunst og kultur i Norge det kommende året

Erlend Mogård-Larsen initiativtaker

– I løpet av et drøyt år, frem til september 2015, er ambisjonen at 55.000 skal ha besøkt Salt, sier Mogård-Larsen.

Han smiler enda bredere:

– Dette kommer til å bli det største som skjer innen kunst og kultur i Norge det kommende året.

GRÜNDER. Erlend Mogård-Larsen fra Bylarm og Trænafestivalen er en av gründerne bak Salt. – Vi håper at vi klarer å dra mellom to tusen og tre tusen mennesker hit i åpningshelgen, sier han.

GRÜNDER. Erlend Mogård-Larsen fra Bylarm og Trænafestivalen er en av gründerne bak Salt. – Vi håper at vi klarer å dra mellom to tusen og tre tusen mennesker hit i åpningshelgen, sier han.

SAND OG STUPBRATTE FJELL

Historien bak Salt startet allerede i 2010, da de to gründerne arbeidet sammen under Lofoten International Art Festival. Også her var fiskehjeller sentrale da de samlet hundrevis av mennesker på Svinøya utenfor Svolvær til konsert- og kunstopplevelser den lille uken festivalen pågikk. Publikum var begeistret. Mogård-Larsen og Nordby likeså. De bestemte seg for at dette bare var begynnelsen.

Ifjor satte de seg bak rattet og trålet hele kysten av Nord-Norge for å finne det perfekte stedet. Finnmark, Troms og Nordland. Først da de kom til Sandhornøya, skjønte de at de hadde kommet til riktig sted.

– Sandstranden i seg selv er nydelig. Og i tillegg kommer jo de stupbratte fjellene som omkranser det hele. Det er et øde sted – men likevel enkelt å komme seg hit.

Navnet spiller på salt som forutsetning for liv, på havet som ressurskilde og vei, på matkonservering gjennom tøffe vintre.

– Salt er også en metafor for visdom. Det er er ord som deles av mange språk og i tidligere tider var det også så verdifullt at det ble brukt som betalingsmiddel, sier Norby.

 

VERDENS STØRSTE BADSTU

Mogård-Larsen tråkker videre gjennom sanden. Et par titall meter bortenfor fiskehjellen er det laget en miniutgave av samme byggverk. Den har fått navnet Gildehallen, og skal fungere som scene for Salts artister. Beveger du deg enda lengre bort, kommer du til det som, ifølge Mogård-Larsen, er «verdens største badstu». Også denne har form som en fiskehjell, med trebenker bygget opp som et amfiteater og en kapasitet på 120 gjester. Fronten er en gedigen glassplate og utsikten upåklagelig. Under amfiet finnes en bar, der folk kan kjøle seg ned når badstuovnene er slått av.

Finske Rintala Eggertsson Arktitekter står bak både saunaen, et servicebygg som har fått navnet «Pepper», Gildehallen og den store fiskehjellen. Alt i samme pyramideform, som skal speile fjellenes bratthet, bølgenes kraft, fiskernes liv.

– Fiskehjeller har gjennom årtusener stått langs kysten i nord på værutsatte nes og holmer. Uten å gjøre krav på mye ressurser fra naturen har den vært næringsåren i handelsvirksomhet og et livsgrunnlag for arktiske folk, sier Mogård-Larsen, og fortsetter:

PEPPER PÅ SALT. Servicebygget på Langsanden på Sandhornøya er også signert Rintala Eggertson arkitekter, og har fått navnet «Pepper». Bygget, med dusjer og toaletter, er en del av kunstprosjektet.

PEPPER PÅ SALT. Servicebygget på Langsanden på Sandhornøya er også signert Rintala Eggertson arkitekter, og har fått navnet «Pepper». Bygget, med dusjer og toaletter, er en del av kunstprosjektet.

– Solide og sterke tåler de vinterstormenes favntak. Åpne og bøyelige vrir de seg ydmykt. Hjellene gjenkaller minnene om hvor vi kommer fra.

Sami Rintala mener det ikke var en vanskelig oppgave å lage en funksjonell arena. Han ville derfor heller utfordre seg selv, og lage byggverk som kunne være både romslige, poetiske og atmosfæriske.

– Vi ser ikke store forskjellen mellom kunst og arkitektur. Her skal alt ha en dialog med programmet, stedet, den lokale kulturen og været, sier han.

Byggverkene er designet slik at de med letthet kan demonteres, for så å bli flyttet og gjenreist et annet sted.

– Salt skal forflytte seg med samme respekt som arktiske folk har tilnærmet seg landskapet, dyrene, vinden, bevegelsen og hverandre, forteller Mogård-Larsen.

FILMING I FJÆRA. Med en spesialprodusert filminstallasjon er kinesiske Yang Fudong mannen bak Salts første store kunstprosjekt. Her er innspillingen i gang i fjæresteinene på Sandhornøya.

FILMING I FJÆRA. Med en spesialprodusert filminstallasjon er kinesiske Yang Fudong mannen bak Salts første store kunstprosjekt. Her er innspillingen i gang i fjæresteinene på Sandhornøya.

FØRSTE KUNSTPROSJEKT

Kvelden er blitt til natt, natten er blitt til tidlig morgen. I fjærestenene rett over bukten fra Langsanden er kunstneren Yang Fudong allerede i gang med arbeidsdagen. Fire unge skuespillere tripper rundt morgenkåpe i hustrig sensommervind. Via sin tolk instruerer Fudong dem til å kle av seg til badedrakt og badebukse. Så: «Action».

– Dette er annerledes enn alt jeg har gjort tidligere, forteller kunstneren.

Han er en av Kinas mest anerkjente samtidskunstnere, og med en spesialprodusert filminstallasjon som går i dialog med det omkringliggende landskapet og de skiftende værforholdene er han også mannen bak Salts første store kunstprosjekt. Resultatet skal bli åtte korte fragmenterte filmer, som skal vises i transparente lerretsbokser i den største fiskehjellen gjennom hele mørketiden.

ANERKJENT. Yang Fudong er en av Kinas mest anerkjente samtidskunstnere, og hans åtte korte, fragmenterte filmer skal vises i transparente lerretbokser i den største fiskehjellen gjennom mørketiden.

ANERKJENT. Yang Fudong er en av Kinas mest anerkjente samtidskunstnere, og hans åtte korte, fragmenterte filmer skal vises i transparente lerretbokser i den største fiskehjellen gjennom mørketiden.

– Jeg ønsker å fortelle ved hjelp av at folk ikke snakker så mye, slik som vinden eller trær forteller, sier han.

Gjennom sine filmer ønsker han å reise spørsmål rundt identitet knyttet til historie og arv, og de eksistensielle utfordringene i et moderne liv.

– Jeg vil inspirere publikum til å forestille seg hvordan fremtiden kan se ut. Og jeg synes det er utrolig spennende å skape et verk som ikke skal vises inne i et galleri, men heller utendørs med denne høykonseptuelle arkitekturen som ramme.

 

FELLES ARV OG FREMTID

I ett år skal Salt ha sitt hjem på Sandhornøya.

– Vi er opptatt av mulighetene vi får her gjennom alle årstidene. Tradisjonelt foregår de fleste festivaler på sommeren, men her vil vi ha like mye fokus på kulden og mørketiden. Vi skal bruke naturen, lyset og omgivelsene. Etter ett år er planen at reisen skal gå videre til Grønland, Island, Færøyene, Skottland, Spitsbergen, Alaska og Russland – om enn i en annen rekkefølge, sier Helga-Marie Nordby.

Dette er steder som historisk har vært knyttet sammen gjennom handel med tørket fisk, skinn og korn. Også her vil destinasjonene vil fungere som ramme for et ettårig kunst- og kulturprogram.

– Arktis er i søkelyset når det gjelder klima og miljø, men også i stor grad når det gjelder resursutvinning av olje og mineraler. Hva som ligger i fremtiden vet vi ikke med sikkerhet, men det vi vet er at vi står overfor store utfordringer, sier Nordby.

Gjennom kunst, arkitektur, musikk, litteratur, teater, foredrag, seminarer, mat og sitt formidlingsprogram for barn og unge ønsker Salt også å sette søkelyset på vår felles arv og fremtid.

– Finnes det noe i den arktiske historien vi kan la oss inspirere eller lære av slik at vi endrer kurs?

I STRANDSONEN. Salt inviterte 40 arkitektstudenter fra hele verden for å lage en liten landsby på Langsanden. Enkelt og funksjonelt - og med inspirasjon fra de nomadiske byggeskikkene, har dette vesle bygget et titall sengeplasser.

I STRANDSONEN. Salt inviterte 40 arkitektstudenter fra hele verden for å lage en liten landsby på Langsanden. Enkelt og funksjonelt - og med inspirasjon fra de nomadiske byggeskikkene, har dette vesle bygget et titall sengeplasser.

Les mer fra D2 her.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.