Hun kan ikke beskyldes for å ha drevet med typecasting, Candice Breitz, da hun ga den kjente amerikanske skuespilleren Alec Baldwin rollen som tidligere angolansk barnesoldat, og like kjente Julianne Moore rollen som syrisk flyktning.
I 2015 brukte den sørafrikanske videokunstneren et halvt år på å forhøre seg med flyktningorganisasjoner, frivillige organisasjoner og venners venner, inntil hun fikk tak i seks personer som av ulike grunner hadde flyktet fra sine hjemland, og som var villige til å fortelle sin historie: en syrisk kvinne, en tidligere barnesoldat, en transseksuell aktivist fra India, en overlevende fra DR Kongo, en venezuelansk dissident og en ung ateist fra Somalia.
Fakta: Candice Breitz: Love Story
Utstilling på Stavanger Kunstmuseum 6. april–27. mai.
– Det var viktig for meg at hver enkelt av dem som takket ja til å være med, hadde stor forståelse for ideen og oppbygningen av verket, og at hver enkelt hadde en sterk egen agenda, sin egen grunn til å delta, sier Candice Breitz.
Hvem ser vi?
I videoverket «Love Story», som ble vist under fjorårets Veneziabiennale og som nå vises på Stavanger Kunstmuseum, forteller de seks sine historier – og Alec Baldwin og Julianne Moore forteller dem for dem. Uten kostymer, uten bakgrunnsbilder, kun med en liten ting – et smykke, et par briller – som skuespillerne har fått låne av personen de portretterer.
Verket er fordelt på to rom: I det første møter publikum Baldwin og Moore, i det andre de seks som forteller sine historier selv. Publikums bevegelse mellom de to rommene er vesentlig for verkets betydning, sier Breitz:
– Verket handler i stor grad om valgene betrakterne tar når det kommer til hvordan og hvorvidt de vier oppmerksomheten til ett eller begge rommene i installasjonen, og hvordan de beveger seg mellom de to radikalt forskjellige versjonene av samme historier, sier Breitz.
Samme armbånd. Candice Breitz ba de seks menneskene videoverket dreier seg rundt, om å ha med en eiendel som var viktig for dem. Her er Alec Baldwin i rollen som den tidligere barnesoldaten José Maria João – med sistnevntes armbånd. Foto: Goodman Gallery, Kaufmann Repetto + KOW
Ikke Hollywood
Breitz håper verket fremkaller spørsmål om hvem sine historier det er som berører oss, hvem vi lytter til.
– Det å se, lytte – hvordan vi konsumerer historier og hvilke historier vi er interessert i å konsumere – er i stor grad temaet i «Love Story».
Hun vil ikke trekke frem noe øyeblikk som verkets sterkeste, det har ikke noe konvensjonelt klimaks, sier hun.
– Som et av intervjuobjektene, Luis Nava Molero, sier på et tidspunkt i intervjuet: «Dette er ikke en Hollywood-film.»
* (Vilkår)