Dagens Næringsliv

Åpne i appen

Åpne
Visuelle paralleller. Er det ikke en påfallende likhet mellom eventyrbildene til russiske Jelena Polenova og norske Gerhard Munthe? Det spør kunsthistoriker og kurator Kari J. Brandtzæg i utstillingskatalogen.

Visuelle paralleller. Er det ikke en påfallende likhet mellom eventyrbildene til russiske Jelena Polenova og norske Gerhard Munthe? Det spør kunsthistoriker og kurator Kari J. Brandtzæg i utstillingskatalogen.

Munchmuseet har vært i Moskva og funnet «gull»

Tekst

Vil du få varsel hver gang Kristiane Larssen publiserer noe?

Du bestemmer selv hvor ofte, og kan skru av varselet når som helst.

Avbryt

– Det er fantastisk at utstillingen blir en realitet.

Etter at Berlinmuren falt og Sovjetunionen kollapset, bestemte Blindern-student Kari J. Brandtzæg seg for å studere kunst i Russland. Det mente kunsthistorieprofessorene hennes hjemme i Oslo var en dårlig idé.

– For det ville jeg ikke få til, mente professorene mine, sier Kari J. Brandtzæg (52), som nå er kurator ved Munchmuseet.

– Så da måtte jeg i hvert fall gjøre det.

Brytningstid

Nå, 24 år etter at hun dro av gårde for å grave i russiske kunstarkiver, er deler av magistergraden hennes blitt basis for utstillingen «Svaneprinsessen, Russisk kunst 1880–1910», på Munchmuseet i Oslo.

Fakta: «Svaneprinsessen, Russisk kunst 1880–1910»

Den første av tre store utstillinger av russisk kunst ved Munchmuseet
munchmuseet.no

Første utstilling viser 140 arbeider: 110 verk fra samlingen til Tretjakovgalleriet i Moskva og 30 arbeider av nordiske kunstnere.

Blant kunstnerne er Mikhail Vrubel, Valentin Serov, Konstantin Korovin, Erik Werenskiold, Gerhard Munthe og Edvard Munch.

Tittelen er basert på et maleri av Mikhail Vrubel, og utstillingen står til 21. april.

Utstillingen er den første av tre store utstillinger av russisk kunst på museet, og viser arbeider til et knippe av landets fremste «nasjonal-ikoner», som symbolisten Mikhail Vrubel, realisten Iljá Répin og Jelena Polenova, Russlands første kvinnelige moderne kunstner.

– Den første delen viser brytningstiden fra realisme til en ny, moderne og dekorativ kunst rundt 1900-tallet, en tid da mange russiske kunstnere vendte hjem til fedrelandet for å finne tilbake til det særegne russiske. Man samlet inn russiske eventyr, legender og myter for å ha noe spesielt og eget å vise på den internasjonale kunstscenen, sier Brandtzæg.

Både i Russland og her hjemme ble spesielt bondekulturen ansett som en bærer av nasjonal identitet, og det er nettopp forbindelsene mellom russisk og nordisk kunst på denne tiden Brandtzæg ønsker å vise frem.

Særlig har arbeidet til Polenova, en kunstner som skrev ned og illustrerte russiske eventyr, likhetstrekk med kunstnere som Erik Werenskiold, Gerhard Munthe og Theodor Kittelsen, og deres arbeid med eventyrene her hjemme, sier hun. Dette var kunstnere som også ble kjent for et russisk kunstpublikum i 1897, da den russiske kuratoren Sergej Djagilev arrangerte en stor skandinavisk utstilling i St. Petersburg.

Gull og relasjoner

Utstillingen på Munchmuseet viser 110 arbeider som Brandtzæg har plukket med seg fra magasinene til Tretjakovgalleriet i Moskva, eller «gullet» som hun kaller det, sammen med 30 arbeider av nordiske kunstnere.

Utstillingen er et utvekslingssamarbeid med Tretjakovgalleriet, som i april skal stille ut nærmere 100 verk av Munch. Det er et samarbeid som «bidrar til å skape kunnskap, forståelse og relasjoner mellom naboland i en anstrengt tid hvor avstand og ulikheter preger nyhetsbildet», mener Munchmuseet.

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.