Kunsthøgskolen i Oslo innleder høstens 200-årsjubileum

«Edvard Munch etter gruppekritikk.» «Gustav Vigeland modellerer herrefrisyrer.» «Arne Korsmo tegner sin første kopp.» «Per Spook fra moteklassen tenker på å starte motebyrå i Paris.» «Skolens første kvinnelige student.» «Alle studentene er sosialister.» «Vanessa Baird (17) i konflikt med lærerne.» «Ida Ekblad tygger tyggis.» «Tidligere KHiO-student poserer i D2.»

Dette er noen av stikkordene som blir delt ut til studentene på bachelorprogrammet til grafisk design- og illustrasjonslinjen ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO), en morgen i august. Ved hjelp av stikkordene skal studentene, over tre dager og netter, lage en popup-utstilling med 200 verker som forsøksvis forteller historien og markerer 200-årsjubileet til det som en gang bare het den Den foreløbige tegneskolen. Skolen, som ble etablert ved kongelig resolusjon i 1818, levde på 1900-tallet videre som Statens Håndverks- og Kunstindustriskole (SHKS), før den ble innlemmet i den vitenskapelige høyskolen som nå er KHiO.

Tilbake til fortiden

– Det er vanskelig å favne hele historien på en rettferdig måte. Men vi skal prøve, sier Herman Breda Enkerud (25).

Han er tidligere student ved skolen og ett av fire medlemmer av kunstnerkollektivet Narves1biblioteket, som er hentet tilbake til campus for å lede prosjektet. Narves1biblioteket, som siden studiene kanskje er mest kjent for å formgi kulturtidsskriftet Fanfare, har en forkjærlighet for grafiske virkemidler fra det tidlige 1990-tallets utrangerte tekstbehandlingsprogram: WordPerfect-estetikk, grovpikselert Clip Art og overdimensjonerte kulepunkter. Men i anledning jubileumsprosjektet har de gått enda lenger tilbake, til 1980-tallets dominerende håndverkstrend, i alle fall i valgfagtimene i grunnskoleverket: pappmasjé.

– Det er et billig og tilgjengelig materiale, det er vel hovedgrunnen, sier Enkerud.

– I tillegg mener jeg at for studenter i grafisk design er det liksom en naturlig videreføring å ikke bare lage publikasjoner, men resirkulere dem når de ikke lenger er oppdaterte. Og heller lage skulpturer av dem.

Problematisk verk

Et stort partivare med gamle Natt & Dag-aviser er derfor samlet inn, fuktet og smuldret opp i løpet av natten. Deler av papirmassen er allerede blitt til monumenter over historien – en utslått mannsskulptur er muligens skolens mest kjente avhopper, Edvard Munch, etter en runde med gruppekritikk. Andre stikkord kan være mer krevende å illustrere: Lappen med setningen «Problematisk elev-lærer-relasjon», for eksempel, en referanse til den siste tidens #Metoo-sak ved skolen.

– Det er en del av historien, det også. Men jeg har ikke sett det verket bli påbegynt ennå, sier Herman Breda Enkerud.

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.