Dagens Næringsliv

Åpne i appen

Åpne
Styrke. Lee Krasner, her fotografert av Irving Penn i New York i 1972, ble beskrevet som selvstendig, sterk og egenrådig.

Styrke. Lee Krasner, her fotografert av Irving Penn i New York i 1972, ble beskrevet som selvstendig, sterk og egenrådig.

Soloutstilling med Lee Krasner i Europa for første gang på 50 år

Tekst

Vil du få varsel hver gang Caroline Krager publiserer noe?

Du bestemmer selv hvor ofte, og kan skru av varselet når som helst.

Avbryt

– En av de store mesterne innen fargebruk, sier The Barbican-kurator.

– Det er kjempedyrt å frakte svære malerier over Atlanterhavet, sier Eleanor Nairne, sjefkurator på kunstgalleriet The Barbican i London.

Om kort tid åpner utstillingen som viser frem kunstnerskapet til amerikanske Lee Krasner (1908–1984) – med flere malerier på fem meter blant arbeidene.

– At det er første gang på mer enn 50 år at Krasners arbeid vises frem i en soloutstilling i Europa, er nok litt på grunn av nettopp dette.

Fakta: «Living Colour»

Utstilling av Lee Krasner arbeider på The Barbican i London

Står til 1. september 2019.

Et samarbeid mellom The Barbican, Schirn Kunsthalle Frankfurt, Zentrum Paul Klee i Bern og Guggenheim-museet i Bilbao.

barbican.org.uk

Uærlig

Krasner forbindes fremdeles først og fremst med sin kunstnerektemann Jackson Pollock (1912–1956). Gjennom 15 år levde, arbeidet, inspirerte og diskuterte de sammen, og kritiserte hverandres abstrakte ekspresjonistiske malerier, frem til Pollock døde i en bilulykke i 1956.

«Jeg malte før Pollock, under Pollock og etter Pollock», skal Krasner ha uttalt da hun ble lei av den stadige sammenligningen mellom de to, lenge etter han var gått bort.

– For meg har det alltid vært fantastisk rørende å se verkene hennes rundt om på amerikanske museer. Tiden føltes derfor moden for å vise det frem også på dette kontinentet, der hun er mindre kjent, sier Eleanor Nairne.

At ettermælet ikke skinner like sterkt som Pollocks – som får æren av å ha stått bak dryppeteknikken – er mye på grunn av Krasners aversjon mot det å ha en gjennomgående signatur.

– Hun mente det var rent ut uærlig som kunstner å repetere en signatur i det uendelige. Krasner jobbet i stedet i sykluser, hun lot kunsten leve og vokse, noe som selvfølgelig nå er blitt en sedvane blant kunstnere, sier Nairne.

– På den tiden var det derimot helt imot normen, noe kunstkritikerne også var kjappe til å påpeke.

Fargespill. Krasner laget i 1947 to bord i mosaikk med biter av smykker, nøkler, mynter og glassbiter, i tillegg til fliser.

Fargespill. Krasner laget i 1947 to bord i mosaikk med biter av smykker, nøkler, mynter og glassbiter, i tillegg til fliser.

«Through Blue», 1963.

«Through Blue», 1963.

Fargerikt

Utstillingen har fått navnet «Living Colour». På tross av en fraværende signatur er nemlig fargene en fellesnevner i maleriene. De kryr, vrimler og bukter seg på mektig vis blant abstrakte former.

– Hun regnes av mange som en av de store mesterne innen fargebruk. Se bare på det fantastiske 4,5 meter store maleriet «Combat» i knallrosa og oransje. Det er på vei hit fra Australia nå. Jeg gleder meg som en unge til å se det på ordentlig for aller første gang, sier Nairne.

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.