«Billedkunsten kom spaserende ut av maleriets ramme, og direkte inn i det moderne, dynamiske hverdagslivet», skriver Louisiana i sin presentasjon av kunstneren Sonia Delaunay (1885–1979), som fyller vestfløyen av det danske museet fra midten av februar.
Denne spaseringen skjedde i 1913, da Delaunay hadde iført seg en kjole hun hadde designet selv, og gått på fest i Paris – med stor suksess. I tillegg til å være maler, designet hun kostymer og kjoler – som hun gjerne hadde på seg på fest, et midtpunkt i den parisiske avantgarde-scenen.
Fakta: Sonia Delaunay
Fransk-russisk kunstner, født i det nåværende Ukraina i 1885. Døde i Paris i 1979.
Verkene hennes er å se på Louisiana kunstmuseum i Danmark fra 12. februar og frem til sommeren.
Første i Skandinavia
Utstillingen på Louisiana, som nylig er åpnet igjen etter korona-nedstengning, er den første store utstillingen med Delaunay i Skandinavia.
Kuratorene fremhever at hun på så mange måter var moderne – hun utfordret hva kunst kunne være. Ikke bare ved å designe klær, hun drev også med interiørdesign, typografi, bokdesign, scenografi – og samarbeidet lett med folk som jobbet innenfor andre sjangre, som poeter og dansere: Hun prøvde å omsette dikt til farger, og laget kostymer for ballettkompaniet Ballet Russes – og malte på biler.
Utstillingen viser arbeider fra 1910 frem til 1970 – altså fra hele den lange karrieren.
Fargemester. «Gouache 1938 no 1», 1938. Gouache og blyant på papir.
Kunstutvikler
Sonia Delaunay ble født i dagens Ukraina, men ble adoptert av en rik onkel i St. Petersburg, der hun fikk kulturelle impulser i rikt monn.
Delaunay ble sendt på kunstskole i Tyskland, og dro senere til Paris, der hun ble en del av avantgarde-miljøet – hun knyttes gjerne til den abstrakte kunstretningen orfisme, som hun utviklet sammen med ektemannen Robert Delaunay.
Her er det fargene som er viktigst, og Delaunay utforsket dem hele livet, i geometriske former. Men som Tates kurator skrev da museet hadde en stor utstilling med henne for noen år siden: Hun ble til en viss grad overskygget av sin ektemann, Robert Delaunay, som også var en viktig figur i avantgarden.
Dansehallen. «Bal Bullier», 1913. Olje på lerret.
Ingen feminist
Men også Sonia Delaunay høstet mye anseelse mens hun levde. En milepæl var at hun blant annet var den første kvinnen som hadde en retrospektiv utstilling i Louvre, i 1964.
I det siste intervjuet hun ga, til magasinet Bomb, fortalte hun at feminismen på ingen måte appellerte til henne: «Jeg har aldri tenkt på meg selv som kvinne på noen som helst bevisst måte. Jeg er en kunstner», sa hun i intervjuet, som ble gjort året før hun døde (1978).
Å sette teoretiske merkelapper på sitt eget arbeid, var hun heller ikke interessert i: «Det er for sofistikert. Jeg er nærmere naturen og livet. Jeg lette etter noe inne i meg, og litt etter litt ble det abstrakt maleri.»
* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.