Dagens Næringsliv

Åpne i appen

Åpne
Stillfaren. – Det er så sjelden jeg artikulerer verbalt det jeg tenker. Jeg trives best i det tomrommet for å finne frem til det jeg skal gjøre kunstnerisk. Det er forstyrrende å ha for mye snakk om det, sier Per Inge Bjørlo. Før utstillingen på Munchmuseet forteller han likevel om bakgrunnen for den personlige, utpreget fysiske kunsten han har laget gjennom førti år.

Stillfaren. – Det er så sjelden jeg artikulerer verbalt det jeg tenker. Jeg trives best i det tomrommet for å finne frem til det jeg skal gjøre kunstnerisk. Det er forstyrrende å ha for mye snakk om det, sier Per Inge Bjørlo. Før utstillingen på Munchmuseet forteller han likevel om bakgrunnen for den personlige, utpreget fysiske kunsten han har laget gjennom førti år.

– Jeg har alltid vært en sånn fyr som egentlig ville bli fyrvokter

Tekst

Vil du få varsel hver gang Kåre Bulie publiserer noe?

Du bestemmer selv hvor ofte, og kan skru av varselet når som helst.

Avbryt
Foto
Hønefoss

Cowboy på prærien, verksted i en nedlagt militærleir og Jimi Hendrix på psykiatrisk avdeling. – Man er alltid alene som menneske, sier Per Inge Bjørlo, utstillingsaktuell i tospann med en annen kunstner som viser livets ubehag: Edvard Munch.

Det norske militæret pleide å reparere tanksene sine i dette rommet. Nå står kunstneren Per Inge Bjørlo (64) ute på gulvet, omgitt av reol på reol – helt opp til taket – fylt av sirlig sortert materiale fra industrien i traktene rundt ham og av livsverket disse objektene er blitt omskapt til.